Leif A. Lier – en reisende i drap

Lillehammer, Scandinavian Star, William Nygaard, Skrik.

Ringer det en klokke når disse sakene nevnes? Felles for dem alle er at Norges kanskje mest kjente drapsetterforsker har jobbet med dem.
Sakene er mange. Det er historiene også. Den berømte drapsetterforskeren er i disse dager på Costa del Sol, og forteller her Det Norske Magasinet om noen av dem.
Hjemmeadressen heter Gamlehagen, Oslo. Men de siste fire ukene har Lier vært gjest hos kameraten Lasse Finstad, som han har kjent siden skoletiden. Det er derfor en usedvanlig jovial tone som preger leiligheten som Det Norske Magasinets utsendte ankommer til, i San Pedro.

Leif A. Lier har 38 år bak seg i politiet. Deretter ble en karriere på 14 år som privat etterforsker innledet. Som privat etterforsker bisto han blant annet advokater og firmaer i gjenopptagelsessaker. På den litt mer hyggelige front bisto Lier også forfattere, som ønsket et realistisk syn på deres kriminalromaner. ”Det kommer overraskende på mange, at dødsstivheten, Rigor mortis, altså setter inn når mennesker dør,” forteller Lier sakkyndig, og innrømmer at det har vært ganske komfortabelt å motta pensjon fra politiet samt i tillegg å ha en inntekt som privat etterforsker.
Karrieren som privat etterforsker måtte dog avsluttes i 2011, da Lier var nødt til å ta seg av sin kone, som ble rammet av sykdom og døde i fjor.

Selv om Lier nå har vært pensjonist i en årrekke, blir han fremdeles bedt om å uttale seg om saker som blir gjenopptatt, på grunn av sin lange og allsidige erfaring.
Mest aktuell er nok saken om politimannen Eirik Jensen, som Lier var sjef for i en årrekke og hvis sak har utviklet seg til å være en av de største politiskandaler i norsk historie.
”Jeg var dog sjef for Eirik flere år før de hendelsene som han er anklaget for oppsto,” understreker han, og forteller at han hadde et overordnet godt inntrykk av Eirik Jensen. ”Han var ikke den mest sosiale, og da slettes ikke når det dreide seg om å sosialisere med sine sjefer, men jeg har kun positive erfaringer fra å jobbe sammen med ham.”
Dog er «kommunikasjonsmodellen», som Lier kaller informantens og politiets forhold, blitt betydelig vanskeligere. ”Det er farlig å ha kontakt med kriminelle. Man bør dekke sin rygg og sørge for godkjennelse av statsadvokaten. Dette betyr i siste rekke færre oppklaringer av saker.”
Spørsmålet om politimannen er skyldig eller ikke, vil Lier dog ikke svare på. ”Om Eirik Jensen er skyldig, kan jeg ikke uttale meg om. Det må domstolene avgjøre. Jeg kan bare si at jeg aldri tror at Eirik Jensen kunne være involvert i hasj-smugling.”
Til spørsmålet om hvilken sak som har gjort størst inntrykk på ham, forteller Lier: ”Det har nok vært saken om Scandinavian Star. Det var jo så mange døde, hele 159 personer, både voksne og barn. Det er den saken som har gjort størst inntrykk på meg emosjonelt i hvert fall.”

”Det er mange som opp gjennom tidene har foreslått at jeg skulle skrive en biografi, men jeg skriver jo akkurat som jeg rapporterer, og det er det jo ingen som gidder å lese,” ler Leif A., hvis sønn, Stein Morten Lier, dog tok grep og skrev boken En reisende i drap i samarbeid med faren.
Sentralt i boka står fortellingen om Lillehammer-drapet og drapsforsøket mot forlagsdirektør William Nygaard. I tillegg fortelles den spennende historien om da Munch-maleriet Skrik ble stjålet fra Nasjonalgalleriet – og om hvordan det verdensberømte bildet kom til rette igjen.
Ønsker man å lese denne boken, som kom ut i 2002, skal man dog en tur på biblioteket, da den ikke lenger er i salg.

Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com