Da jeg kom til Spania for snart 14 år siden, var det for å drive en liten restaurant og bar inne på et norsk område i Elviria, her på Costa del Sol.
Driften skulle ikke være større enn at jeg kunne gjøre det meste selv, med litt hjelp inne i restauranten og på kjøkkenet.
De siste 6 årene før jeg tok avgjørelsen på å komme til Spania, hadde jeg drevet som frilanser for Hurtigruten TFDS, med tematurer og underholdning om bord i skipene.
Jeg fikk derfor med meg en av kokkene fra Hurtigruten, Anita Eikevik, som kjøkkensjef, og i restauranten fikk jeg hjelp av en kamerat som het Mikhail.
Året var 2006, og vi åpnet rett før påsken samme år, men jeg fikk raskt erfare at det trengtes flere ansatte for å klare å betjene alle gjestene på en god måte.
Jeg fikk ytterligere hjelp av venner fra Norge, blant annet min mangeårige venn, Konrad Langeland fra restaurant Jeppe utenfor Oslo, som satte sitt preg på den norske delen av menyen, og vi bruker fortsatt hans oppskrift på norske karbonader.
Etter hvert måtte jeg ut og søke etter flere ansatte, og det ble helt naturlig å hente inn arbeidskraft fra Spania, som gjennom alle år har vært en berikelse for min lille Bistro.
På det meste har vi vært 7 nasjonaliteter arbeidende inne i restauranten samtidig, alle med sin egen bakgrunn fra sitt eget land, og vi har kunnet bruke dette også til menyplanlegging og underholdning.
Foruten meg selv i restauranten har jeg i flere år hatt Kathy som restaurantsjef, og etter henne, Mohamed, også kalt Simon.
De er begge fra Marokko, og også flere av ekstrahjelpene mine har vært fra dette landet, og det har selvfølgelig satt sitt spor i arbeidsmiljøet.
Gjennom de snart 14 årene jeg har drevet har jeg søknader om jobb fra personer fra mange ulike land, og hvor mange er veldig godt kvalifisert for arbeid, faktisk noen langt mer enn kvalifisert for det arbeidet som jeg trenger hjelp til.
Også spanjoler søker arbeid, men de er litt mer kresne, og setter gjerne sine krav på hvordan de ønsker å arbeide, selv om dette ikke alltid er til det beste for Bistroen.
Men for all del, ikke alle er slik, og de vi har hatt gleden av å ha hos oss har kommet med ideer til den spanske delen av menyen, og også gjort meg til en stor tilhenger av spanske skinker, pølser og oster, samt ulike paellaer og risretter.
Gjennom alle disse årene har jeg også innsett og skjønt hvor godt vi nordmenn har det, som er født og oppvokst i Norge, eller gjerne også i våre naboland, Sverige, Finland og Danmark.
Jeg har tidligere hørt betegnelser som at vi skandinaver «er født i en gullstol», og dette utrykket skjønner jeg mer og mer av etter som årene går.
Min restaurantsjef Simon er blitt rammet av en ondartet svulst i hjernen.
Han har fått all den hjelp som er mulig på sykehuset Costa del Sol, og senere på universitetssykehuset i Malaga.
Han har vært gjennom en operasjon som de måtte avbryte, på grunn av fare for total lammelse av kroppen.
I dag ligger han hjemme i sin egen leilighet, med sin kone og 4 barn, den minste er nå blitt 5 måneder, og han har problemer med å huske navnene på sine egne barn.
Takket være kontrakt hos meg, og med betaling til sosial security, får han nå 70 % av sin lønn utbetalt, men hvis sykdommen fortsetter og han ikke kan komme tilbake i arbeid, varer utbetalingen kun i 3 år.
Hva som da skjer etter dette, opplyses det ingen ting om så langt.
Jeg krysser fingrene for at han kan bli bra igjen!
Jeg ser andre som har søkt arbeid hos meg, som kommer fra land som Cuba, Venezuela, Russland og også Marokko, som ikke får sjansen til å reise til Spania i det hele tatt, grunnet mangel på fast kontrakt i sitt hjemland eller egen bankkonto, og da får de ikke utreisetillatelse fra sitt eget land.
Det noen gjør, i fortvilelse over at de ikke kan få hverken utreise eller innreise tillatelse, er at de oppsøker mulighet for å bli gift med en person her i Spania, og de enten låner penger eller tar opp lån for å betale en person fra 1.500 euro og oppover til 3.000 euro for å bli gift.
Jeg har selv snakket med noen av disse, som kan opplyse om at de kommer hit til Spania med gyldig papirer på giftemålet, og de tror da at de lett skal kunne få både opphold og arbeidstillatelse, men så lett er det ikke.
Spanske myndigheter vet om dette problemet, og gjør det derfor vanskelig for disse innvandrere å få de ønskede tillatelsene, og tilbake står de der, de som har betalt dyrt for å komme vekk fra sitt eget land. Fortvilet og oppgitt, og kanskje også med en stor gjeld hengene over seg.
Kjære leser, det er da jeg skjønner hvor godt vi skandinaver har det som er «født i en gullstol»!
Av Øystein Wiig Rambøl
