Det går voldsomt for seg når taxisjåførene streiker. Gater barrikaderes, fanene letes frem, slagordene luftes og enkelte er sågar ikke redde for å slå til fysisk – om nødvendig. Sjåførene kjemper for sine arbeidsplasser. Respekt for det. Men gjør ikke vi andre også det – kjemper for våre arbeidsplasser?
Saken er den, at sjåførene ikke bare kjemper for sine arbeidsplasser. De kjemper også for å bevare sitt monopol. Men de kjemper på en håpløst feil måte.
Monopolene hører fortiden til. Det gjelder for alle – også taxisjåførene. Både lovgivningen i EU og i Spania forbyr direkte monopoldannelse.
Det gjør de blant annet for å beskytte oss forbrukere mot kunstig høye priser. Takk for det, sier jeg, for hva ville ikke en taxi til flyplassen koste i fremtiden? For nøyaktig 15 år siden betalte jeg 12 euro for å komme fra Málaga sentrum til flyplassen. I dag koster turen 30 euro. For 10-15 år siden kostet tilsvarende turer fra Fuengirola og Marbella også det halve av hva de gjør i dag. Helt god natt blir det hvis man skal fra flyplassen til Estepona: 100 euro!! – for en serviceytelse som varer i tre kvarter.
Jeg ved godt at man neppe blir rik av å kjøre taxi, men hvilke andre yrker har kunnet tillate seg å fordoble sine priser på så kort tid? Neppe mange.
Blant annet derfor er det i dag plass til nye aktører på markedet. De nye Uber og Cabify, som offisielt tilbyr billeie med sjåfør, stormer frem i Málaga og i det øvrige Spania. De vinner på både pris og service, og ser knapt skyggen av konkurranse fra de ellers så aktive taxisjåførene, som bruker all sin energi på streiker og en naiv kamp for å få de nye konkurrentene forbudt.
Dertil kommer, at Uber og Cabify forstår begrepene image og markedsføring. Mens taxisjåførene i media konstant fremstår med sure miner, armene over kors og en “det er for dårligt”-holdning, lanserer Uber en storstilt kampanje med smilende sjåfører som sier: “Velkommen, din første tur med oss er gratis”. Snakker vi image og markedsføring er det mesterlig bra!
Dette burde være stoff for ettertanke til taxisjåførene. Men akk… Bransjeorganisasjonen har valgt (igjen) å saksøke sin konkurrent. Denne gangen for konkurransevridende markedsføring.
På den andre siden, så må det da være noen kvikke hoder blant taxisjåførene som forstår begrepet omstilling.
De har hatt et forsprang på flere tiår til å forberede seg på nye tider, og de har sett hvordan begrepet deleøkonomi har spredt seg utover blant landets husholdninger. Et av de mest suksessrike “systemene” i dag er blablacar.com, hvor to eller flere personer deler utgiftene til en kjøretur. Skal du som privat bilist fra f.eks. Marbella til Málaga, offentliggjør du din tur på blablacar.com med dag, klokkeslett og prisen for å være med. Tilsvarende går private uten bil inn på nettsiden for å finne en tur som de kan “slenge seg med” på. Hundretusenvis er i dag koblet på systemet, som med en smart nettside og en app fungerer bedre og bedre. Naturligvis skal man være litt fleksibel med reisetidspunktene, men ellers er det lett, raskt, billig og 100 prosent lovlig. Hvorfor i all verden oppretter ikke taxisjåførene blablataxi.com eller noe tilsvarende? Det kunne kanskje få konvertert de mange som i dag går i en stor bue utenom de dyre taxiene, til å bli nye taxikunder. – Eller få folk til å ta en taxi litt oftere. Det var bare én idé blant flere.
Hittil har det ikke skjedd noe kreativt, og dessverre tviler jeg på at det kommer.
For i stedet for å tenke kreativt og ta opp konkurransen har taxisjåførene nettopp varslet nye streiker i julemåneden, og prisstigninger fra nyttår.
Hjelp!, tenker jeg. Streiker er dyrt for alle – ikke minst for sjåførene selv.
Og mens omsetningen faller, setter man prisen opp for de gjenværende kundene. Det er planøkonomisk tankegang uten fremtid. Men taxisjåførene ter seg fortsatt som konger på haugen…
Av Henrik Andersen, henrik@norrbom.com
