Så lang øyet rekker er det oliventrær. Augunn Aarnes har fire hus på tomten i Periana, omtrent 30 km nord for Veléz-Málaga. ”Vi har aldri hatt behov for fritidssysler etter at vi kjøpte huset her,” forteller Gerd, Augunns kone, som viser oss rundt på litt av den gigantiske eiendommen.
”Vi bodde først i Nerja noen år, før vi kjøpte tomten her i Periana,” forteller Augunn, og da jeg spør om hvorfor de bor så langt fra kysten er svaret soleklart – det var for å slippe unna turismen og den drikkefellen som gjerne kan oppstå når man oppholder seg sammen med sine landsfeller i utlandet. For selv om Augunn og Gerd godt kan like å nyte en akevitt en gang iblant, så er det med tykk strek under ’en gang iblant’. Det med akevitten kommer vi tilbake til.
Da vi nærmer oss huset som Augunn og Gerd bor i, skiller to trær seg ut fra de mange oliventrærne, som ellers står plantet på hele eiendommen. Stolt viser Augunn frem sitt ’tusenårstre’. Det er et oliventre som er estimert til å være tusen år gammelt, og det står der så vakkert foran te-paviljongen. Litt lenger borte står et annet høyst usedvanlig tre – det er et grantre med blå-grå nåler, som dukker opp her midt i solen. ”Jeg har selv tatt det med fra Norge,” forteller Augunn stolt.
De olivenene som kommer fra tusenårstrær blir brukt til å produsere millennium-olje på fabrikkene. Det skal ha en litt spesiell smak, forteller Augunn, hvis oliven fra tusenårstreet dog bare ryker sammen med de andre olivenene som høstes fra hans eiendom.
Viking-gilde i vikingsalen
Da vi har tatt en runde på det som bare er en brøkdel av eiendommen, slår Augunn dørene opp til ’vikingsalen’.
Augunn er nemlig høvding for en vikingforening som møtes en gang i året. Her i salen, som er et tilbygg til selve huset, er det samlet en masse artefakter – kniver, horn, skinn, foto. ”Vi er en vennskapelig viking-klan, og skjønt vikingene jo tilhørte Åsatroen, så er det altså ikke noe religiøst over vår forening,” utdyper Augunn.
Det er også noe annet her inne i vikingsalen som er riktig så interessant. Her er det fullt av akevitt-flasker. Augunn samler nemlig på akevitt, og han har bare én regel for alle som besøker fincaen i Periana – de skal ha akevitt med seg. En flaske til å drikke, og en flaske som skal tilføres samlingen, hvis Augunn ikke har akevitten allerede. – Men det er etter hvert ganske usannsynlig, da han har over 110 forskjellige flasker med akevitt. ”Høyst sannsynlig Spanias største akevitt-samling,” ler han.
På veggen henger det to navneskilt – det er Gerd og Augunns fra de var i Catoira i Galicia på en stor vikingkongress i 2016. ”Tre vikingskip kom seilende inn fra havet. Det var utrolig flott arrangert,” forteller Augunn om arrangementet, som trakk til seg 4000 besøkende.
Det var Prinsesse Anna av Danmark som utviklet metoden med å lage akevitt på 1500-tallet. I Norge er det Christopher Blix Hammer som er akevittens far, med frembringelsen av den sterke drikken i 1750-årene.
Favoritt-akevitten til Augunn er soleklar – det er selvfølgelig ’Nordisk Blod’, som han selv produserer her på fincaen. Men den norsk-produserte Smalahove Akevitt, som man typisk drikker til røkt smalahove, er Augunns andre favoritt.
Av andre gode merker som Augunn nyter kan nevnes den danske Aalborg Akvavit og den svenske O. P. Anderson Aquavit.
Augunn viser meg islandske, færøyske og tyske akevitter, og plutselig overrasker han ved å hive frem en akevitt som er produsert i Fuengirola. ’Ultimate Akvavit’ står det på etiketten.
Men nå må vi forlate vikingsalen for å dedikere litt tid til en annen av Augunns store lidenskaper.
Olivenfabrikk under åpen himmel
Vi starter bilen og kjører i 5-10 minutter, inntil vi kommer ned i byen og parkerer foran olivenfabrikken i Periana, som er den største i Axarquia-området. Fabrikken produserer to – tre millioner liter for året. Det går med 5 kg. oliven til 1 l. olivenolje. Inntil for noen år siden satt Augunn i styret for fabrikken, og det kunne godt bli litt gnisninger, da nordmannen ikke alltid var 100 % enig med det ellers spanske styret.
Når lastebilene kommer inn på fabrikken, som har en stor del av sitt maskineri utenfor med bare et stort halvtak over, lesser de olivenene av i et stort kar. Det er to slags kar: et for oliven som har falt ned på bakken, og et til oliven som er plukket fra treet. Olivenolje av typen ’virgin extra’ er den oljen som utvinnes av oliven plukket fra selve treet, og altså ikke dem som er samlet opp fra bakken. Oljen fra fabrikken her i Perinana selges i Eroski, Mercadona og Carrefour, for bare å nevne noen av de store supermarkedkjedene.
Augunn forteller at han ikke sprøyter sine oliventrær eller noen av sine frukttrær, men fordi naboene gjør det kan han ikke kalle sin produksjon for økologisk. Den grønne olivenen gir en litt bitter olje, mens den modne sorte olivenen gir en olje som er mer nøytral på smak. Augunn sendte meg tilbake til kysten med en flaske olje i hånden, og den smakte i alle fall himmelsk.
Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com
