Tabarnia eksisterer ikke, men vil bli værende i Spania

 

Frihet for Tabarnia. Catalonia plyndrer Tabarnia. Catalonia har aldri gjort noe godt for Tabarnia. De katalanske politikernes korrupsjon har ført til elendighet i Tabarnia. Derfor har innbyggerne i Tabarnia rett til å bestemme over sin egen fremtid. Tabarnias innbyggere ønsker bare å stemme. Tabarnia er ikke for uavhengighet, Tabarnia er for demokrati.
Ordene kommer fra motstanderne av separatistbevegelsen. De er samlet under paraplyorganisasjonen Gente de Tabarnia (folk fra Tabarnia). Hvis man i ovenstående linjer erstatter Tabarnia med Catalonia og Catalonia med Spania, har man de samme argumentene som tilhengere av Catalonias uavhengighet bruker for en løsrivelse fra Spania. Det er ordene på en kontrareaksjon, hvor de katalanske separatistenes argumenter slås tilbake og brukes mot dem.

Tabarnia som en hypotetisk region ble unnfanget som et ironisk motsvar til de katalanske separatistene. Det startet som dette tilbake i 2015, og i første omgang kun digitalt på www.bcnisnotcat.es. Det navnet kommer av ’Barcelona is not Catalonia’, en parodi av ’Catalonia is not Spain’, hvis engelske uttrykk var skapt av separatistene for å gjøre det lett forståelig for utlendinger at man bestemt mente at Catalonia ikke skulle være en del av Spania.
Men etterhvert som uavhengighetsbevegelsen tok sine skritt mot fjorårets avstemning og etterfølgende uavhengighetserklæring, er www.bcnisnotcat.es blitt en bevegelse med navnet Tabarnia. Ingen vet hvem som fant på det. Men felles-kravet er det ingen tvil om, og det er at om Catalonia skulle bli uavhengig, så skal Tabernia løsrives fra det øvrige Catalonia, og i stedet bli en del av Spania.
Navnet er en sammensmeltning av provinsene Tarragona og Barcelona, nemlig TABAR-nia. Det inkluderer ikke bare storbyene, men også lenger mot nord til Selva Española og ned til Baix Camp, samt et godt stykke inn i landet. I grove trekk middelalderens grevskap Barcelona.
Man har et flagg. Det er dannet av Barcelonas og Tarragonas flagg, og våpenskjoldet forestiller Sant Jordi (Georg), som slåss med separatismens drage.

Tabarnia er Catalonias tettest befolkede område, med ca. 6 millioner innbyggere, mens de resterende ca. 1,5 millioner bor i de mer sparsomt befolkede provinsene Girona og Lleida. Det er her de overveiende stemmer på separatistpartiene.
En av de største årsakene til misnøyen i Tabernia er at valgsystemet er usolidarisk. Et mandat i det katalanske parlamentet, Generalitat de Catalunya, krever 48.521 stemmer i Barcelona-provinsen, 31.317 i Tarragona, mens det i Girona rekker med 30.048 stemmer, og i Lleida ikke flere enn 20.925. Altså 2,3 ganger flere stemmer i Barcelona enn i Lleida.
Det er grunnen til at separatistene ved valget i desember 2017 fikk flertallet av mandater, til tross for at de fikk mindre enn 48 prosent av stemmene. Ved valget i desember 2017 vant de pro-spanske partiene Ciudadanos, PSC og PP majoriteten i Barcelona og Tarragona.
I Tabarnia mener man at denne gamle loven ikke er endret fordi majoriteten av innbyggerne i Lleida og Girona alltid har stemt på separatistene, hvilket har holdt dem ved makten.
Et annet ulikt aspekt er økonomien. Tabarnia har mer industri, mer turisme og mer av mye annet, mens det øvrige Catalonia henger økonomisk sammen takket være tilskudd. Altså betaler Tabarnia.

 

Tabarnia-tilhengerne mener dessuten at korrupsjonen blant de katalanske politikerne har vært omfattende, akkurat som offentlige midler på ulovlig vis er brukt på å føre separatistenes sak.
Før og etter Carles Puigdemonts uavhengighetserklæring i oktober 2017 har flere tusen bedrifter flyktet fra regionen, og det ligger i sakens natur at det gir økt arbeidsledighet og redusert livskvalitet.
Den nåværende modellen for selvstyre gir alle spanjoler rett og plikt til å bruke spansk, mens borgerne i syv regioner fritt kan velge det regionale språket i tillegg. Men i Catalonia er undertrykkelse av det spanske språket i undervisning, i offentlig administrasjon og i visse bedrifter ikke ukjent.
Uavhengighetsbevegelsen har dermed for mange kommet til at stå for uro, diskriminasjon og økonomisk ruin.

 

I februar fikk Tabarnia en president. Det er komikeren og forfatteren Albert Boadella. Han ble tatt i ed via en videokonferanse, siden han oppholdt seg i eksil i Madrid og ikke turte å krysse grensen til Tabarnia eller Catalonia i frykt for å bli arrestert. Likheten med Carles Puigdemonts situasjon er slående.
Albert Boadella mener at demokratiet har forsvunnet i Catalonia, og at artikkel 155 i den spanske grunnloven skal fortsatt gjelde, inntil det er gjenopprettet demokratiske tilstander. Han frykter baskiske forhold med en ETA-lignende bevegelse, og han mener at den katalanske nasjonalismen er et virus som stammer fra en overlegenhet overfor andre spanjoler.
Under sitt siste besøk i Barcelona måtte han be om politibeskyttelse for at han skulle våge å signere eksemplarer av sin siste bok, ¡Viva Tabernia!. At han må beskyttes på sine hjemlige trakter tar han tungt. Det har foreløpig vært beskyttelse mot graffiti på hans bolig og søppelsekker i hagen.
Det jobbes med å gjøre Tabarnia til en politisk enhet. Tanken er i øyeblikket ikke å danne et egentlig parti, men en tverrgående koalisjon av parter som vil kjempe mot separatismen. Man har også samlet underskrifter. Foreløpig har nesten 300.000 personer på change.org skrevet under på at man ønsker den spanske regjeringens tillatelse til å stemme om å gjøre Tabarnia til Spanias 18. region. Altså ikke bare en løsrivelse hvis Catalonia løsriver seg. Man ønsker en avstemning blant tabarnerne i oktober 2019.
Tabarnia er en trussel mot hele uavhengighetsbevegelsen, som nok har undervurdert de kreftene som ikke går inn for løsrivelse. Under en demonstrasjon i mars i Barcelona var det ifølge lokalpolitiet kun 15.000 deltagere ute i gatene, mens Tabarnia-folket anslår at rundt 200.000 mennesker deltok.
På plakatene sto det: ”Det er slutt på morsomhetene. Leve Tabarnia!”.

 

Det Norske Magasinet har snakket med en talsmann for Gente de Tabarnia, som ønsker å være anonym. Vedkommende gir oss her et stemningsbilde fra Catalonia, samt sin holdning til fremtidens Tabarnia:

 

”Situasjonen i Catalonia kan virke fredelig, men i realiteten er ikke det tilfelle. Separatistene later til å være falt til ro, men det er fordi de har sett faren. Noen av deres folk er i fengsel, andre er i eksil, mens andre igjen er saksøkte og formodentlig også kommer i fengsel. Man kan si at de avventer en ny sjanse. Vi må være på vakt.
Vi har dannet Gente de Tabarnia for å ta det store skrittet fra sosial aktivisme til politisk aksjon. Vi vil tilby en ny, selvstyrt region i Spania.
Det går bra for oss. Vi har flere tilhengere enn Sociedad Civil Catalana (SCC), som representerer PP, Cs og PSC. Folk stoler mer på Tabarnia for bekjempelse av katalansk separatisme enn på de gamle institusjonene. Tabarnerne ser at vi kan reise oss og slå separatistene på demokratisk vis. Mens vi før var stille og gjemte oss, er vi nå millioner av mennesker som går på gatene i massedemonstrasjoner. Gatene er ikke lenger deres.”

Fremtredende medlemmer av Ciudadanos, nå Catalonias største parti, har gitt Tabarnia følgende klapp på skulderen:

 

”Hvis nasjonalistene krever en ikke-eksisterende rett til separasjon kan enhver gjøre det. Jeg foretrekker mangfoldighet og samhold,” Albert Rivera, formann for Ciudadanos.

 

”Nasjonalistene går inn for et homogent Catalonia og faller lett over sine egne selvmotsigelser,” Inés Arrimadas, leder av Ciudadanos i Catalonia.

 

”Tabarnia er et ubarmhjertig speil for nasjonalistene. Det reflekterer deres manglende solidaritet og klossethet,” Juan Carlos Girauta, talsmann for Ciudadanos i kongressen.