Det er tidlig morgen, da jeg skynder meg gjennom sikkerhetskontrollen i Málaga lufthavn. Det tikker inn en melding på telefonen: ”Bravo 23”. Jeg setter det lange benet foran og skynder meg ned til gate B23, hvor det står to herrer og venter på meg. Den ene er Henrik West, som er sjef for Norwegians piloter i Málaga lufthavn. Den andre er styrmannen Christian Thorup.
Henrik West er 42 år, og har jobbet som pilot de siste 20 årene. Ut i fra kapteinhatten og de fire stripene på skuldrene kan jeg fastslå at det er ham som er Henrik. For selv om vi i forkant av dagens intervju har vært i kontakt på facebook, har jeg ingen mulighet for å kjenne ham igjen. Som profilfoto har han nemlig intet mindre enn en vaskekte dansk ’Kaj kake’ – en slik som minner om en potetkake, bare med grønn marsipan. ”Det var fordi det en gang i tiden ble for mye ’pilotfotos’, og i ren protest brukte jeg noe helt annet som profilfoto”, ler Henrik uhøytidelig.
Vi går ombord i flyet av typen Boeing 737-800NG, som skal fly oss til Las Palmas på Gran Canaria og tilbake igjen. Både kapteinen og styrmannen er godt fornøyd med den korte turen, som betyr at de flyr sent ut og kommer tidlig hjem. ”Det er ikke tilfellet hvis man f.eks. flyr korte innenriksflyginger. Da kan man godt lette og lande ti ganger på en dag”, forteller Henrik.
Etter å ha dobbeltsjekket rundt i flyet, hilst på kabinpersonalet og laget statusrapport, etc., tar Henrik og Christian plass bak hvert sitt ror i cockpiten, og Det Norske Magasinets utsendte tar plass i ’klappstolen’, som foldes ned foran døren til cockpiten. Det er akkurat så komfortabelt som det høres ut.
Jeg får tildelt et headsett, og Henrik viser meg den forestående ruten, som passerer over Gibraltar, Rabat og Agadir, for så å gå vestover mot Gran Canaria.
Nå begynner det å strømme inn med mennesker som skal finne plassene sine. Kabinpersonalet, som vi bare så vidt kan skimte fra cockpiten, ønsker høflig og energisk velkommen til mer eller mindre morgenfriske reisende.
Ready for take-off
En stemme i høretelefonene forteller at alle 135 passasjerene + 2 babyer er på plass og at kabinpersonalet gir grønt lys til take-off. Det er over 460 knapper i cockpiten på dette Boeing-flyet. Henrik og Christian trykker og skrur på en del av dem, og det brummer da flyets motorer startes, før flyet stille ruller ut til startbanen.
Vi får grønt lys fra tårnet, som gir tillatelse til at flyene kan lette og lande. Roret trekkes tilbake, landingsstellet slipper asfalten, og vi starter oppstigningen.
Der hersker fullstendig konsentrasjon i cockpiten. Henrik og Christian kommuniserer på engelsk, krydret med en masse uforståelige forkortelser. Jeg har på ingen måte behov for å forstyrre pilotene mens de sørger for at vi kommer opp i 11 kilometers høyde, og jeg kunne heller ikke forstyrre om jeg hadde villet, for journalistens mikrofon er av sikkerhetsmessige hensyn slått av.
”Bonjour,” lyder det muntert i høretelefonene da vi passerer Casablanca. Pilotene er i konstant kontakt med samtlige av de lufthavnene som overvåker de luftrommene vi flyr over.
Med autopilot over Marokko
”Velkommen tilbake”, sier Henrik og kobler min mikrofon på igjen. Etter 10 intense minutter kobles autopiloten inn, og en mer avslappet stemning inntar cockpiten.
Som sjef for pilotene sitter Henrik like mye ved styrespaken i flyet som bak et skrivebord i lufthavnen. ”I min stilling er det personlige egenskaper det dreier seg om, fremfor motorkrefter”, forteller Henrik og utdyper: ”Selvfølgelig skal du som pilot kunne styre et fly, men ofte sitter du i cockpiten sammen med en pilot som du kanskje ikke kjenner, og som er av en annen nasjonalitet, og du har et kabinpersonale som også kan være fem-seks nye ansikt fra forskjellige steder i verden. Der kommer din evne til å kommunisere med andre mennesker mer på prøve enn dine evner som pilot.” Det fikk Henrik erfare under sin tid som pilot for Pacific Airlines i Vietnam og Shenzhen Airlines i Kina.
Styrmannen Christian er 29 år og tok pilotutdannelsen når det ikke var så stor etterspørsel etter piloter som det er nå. Det betydde bl.a., at han var arbeidsledig i to år etter endt utdannelse. ”I dag betaler flyselskapene gjerne noe av utdannelsen, og du er så godt som garantert jobb når du er ferdig utdannet,” forteller Christian, som selv har betalt de 1 million kronene en pilotutdannelse koster.
Christian har vært ansatt i Norwegian i ca. to og et halvt år, mens Henrik har vært med på å starte Norwegian i 2002. ”Vi startet med fem fly innenriks i Norge. Det var en artig opplevelse å være med på. Dog var jeg ute i noen perioder, hvor jeg jobbet i andre selskap.”
Jeg spør om det Boeing-flyet vi sitter i nå, men Henrik vil heller fortelle om Norwegians nyeste investering, som han virkelig gleder seg til å fly: ”Det blir ordentlig spennende når vi får de nye Boeing 737MAX-flyene. Det flyet kommer til å revolusjonere den kommersielle flyindustrien, da det er det første ’lille’ flyet som kan fly så lange distanser. Det Boeing 37-800NG-flyet som vi sitter i nå har en rekkevidde på 3200 nautiske mil (ca. 6000 km) på en tank med drivstoff. Max-flyet kan fly 3500 nautiske mil (ca. 6500 km), da det er laget av kunststoffmaterialer som er lettere enn aluminium. Det betyr at man kan lage ruter direkte fra Málaga til New York eller andre spennende destinasjoner,” forteller Henrik begeistret.
Touching ground
Vi nærmer oss Las Palmas lufthavn. Henrik flikker et par ganger på kontakten som får sikkerhetssele-symbolet til å blinke ute i kabinen, og jeg selv spenner meg ytterligere fast i klappsetets sele, som går over skuldrene og mellom beina. Hyggepraten erstattes av total konsentrasjon. Vi nærmer oss landingsbanen og landingsstellet treffer asfalten i 260 km/t. Pilotene plasserer rutinert en hånd hver på instrumentbordet for å ta av for den kraften som presser oss fremover i setene.
Fra det øyeblikket flyet kobles på gaten og de første passasjerene myldrer ut av flyet, er det kun 40 minutter til vi skal lette igjen. Det er kun tid nok til at Henrik og Christian kan gjennomgå sjekklisten for flyet innvendig og utvendig, veksle et par fraser med flypersonalet og få fylt kaffekoppen opp igjen. Nøyaktig 40 minutter senere sitter vi igjen fastspent i cockpiten på vei opp i luften.
Når alle passasjerene har forlatt flyet går jeg sammen med pilotene, anført av kabinpersonalet, gjennom Málaga lufthavn. Her ute foran ankomsthallen slutter et meget usedvanlig intervju, eller det som for Henrik og Christian bare var en (nesten) helt normal arbeidsdag.
Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com
