Siden 20 august 2004 har en rekke hunderaser vært forbudt i Norge, nedfelt i Forskrift om hunder, paragraf 1; Forbud mot farlige hunder. Her omfattes følgende seks hunderaser, som alle er forbudt i Norge:
Pitbull Terrier
Amerikansk Staffordshire Terrier
Fila Brasileiro
Tosa Inu
Dogo Argentino
Tsjekkoslovakisk Ulvehund
I tillegg er blandingshunder hvor noen av disse rasene er involvert forbudt, samt enhver hund av blandet herkomst, hvor også ulv inngår i arvematerialet.
Det er verdt å merke seg at i Norge faller bevisbyrden på den anklagde i et eventuelt rettslig etterspill. Med andre ord, man er ikke uskyldig til det motsatte er bevist. Bevisbyrden pålegges den anklagede; kan man ikke selv bevise sin hunds opprinnelse, og at den ikke faller utenfor gjeldende bestemmelser, er man per definisjon skyldig. Rett og slett et motsatt rettsprinsipp, noe som er uvanlig, og for mange føles urettferdig.
Regelverket i Norge føyer seg inn i rekken av mange andre europeiske land som har tilsvarende regelverk og som forbyr de samme rasene, uten at noen av dem synes å ha villet ta stilling til det store spørsmålet: er det hunderasene som er problemet, eller er det eierne?
Mye tyder på at eierne er det faktiske problemet, og loven mot farlige hunder synes i dag, mer enn 10 år siden den trådte i kraft, å ikke være noe mer enn en lov på papiret, som ikke fungerer i noen av de landene som har innført den. Spania har tilsynelatende funnet en løsning som fungerer, som både norske myndigheter og andre lands myndigheter med fordel kunne ha lyttet til.
Spania forbyr i utgangspunktet ingen hunderaser, så i utgangspunktet står man fritt til å velge å bli hunde-eier av den rasen som står ens hjerte nærmest. Imidlertid stilles det krav om registrering av eier, og at man må ha en lisens for å eie en hund av de rasene som er nevnt ovenfor. Kravet om lisens og hvilke raser som er omfattet kan variere innen de autonome regionene i Spania, så i denne artikkelen skal vi derfor ikke gå nærmere inn på de enkelte regioners krav. Felles for alle regionene i Spania er dog at samtlige av dem krever lisens for de rasene som er forbudt i Norge. Noen regioner krever lisens for mange andre hunderaser også, så det beste er alltid å sjekke med sine lokale myndigheter før man anskaffer seg hund av en rase som kan tenkes å havne innenfor regelverkets rammer.
La oss se litt nærmere på de rasene som er forbudt i Norge og mange andre land, og som man må ha lisens for å holde i Spania.
Pitbull Terrier
Uten tvil den mest omdiskuterte hunderase noensinne. De fleste hunderaser var opprinnelig avlet frem med et spesielt formål for øye, og dette er en hunderase som er avlet frem med det formål å kjempe i hundekamper, noe som i dag er forbudt i de fleste av verdens land. Dette betyr at den amerikanske rasen Pitbull Terrier vanligvis utviser til dels stor aggresjon mot andre hunder, men med riktig sosialisering kan dette dempes kraftig, og det finnes i dag mange Pitbull Terriere som også kan omgås andre hunder i fred og fordragelighet. Rasen var ikke avlet frem for å være aggressiv mot mennesker, og de aller fleste Pitbulls er glimrende familiehunder. De tåler mye, og står for en støyt fra familiens aller yngste medlemmer. Med en feil eier kan imidlertid en Pitbull Terrier bli et farlig våpen, og den kan trenes i feil retning, dvs. at den trenes til å rette sin opprinnelige aggresjon mot andre hunder, mot mennesker i stedet. Pitbull Terrier er et klassisk eksempel på hvordan den perfekte familiehund, også for småbarnsfamilier, kan ende opp som en forhatt og forbudt hunderase fordi de kriminelle miljøene tiltrekkes av rasens potensielle egenskaper, og utvikler den i feil retning. Problemstillingen er at de kriminelle miljøene, som ofte også er involvert i ulovlige hundekamper, ikke bryr seg det minste om at rasen er forbudt. Dermed bringes rasen ulovlig inn til Norge, i stort antall. Hvorfor skulle de kriminelle egentlig bry seg om at rasen er forbudt? Overtredelse av en hundelov havner antagelig langt nede på listen av lovbrudd de allerede er involvert i, så regelverket som forbyr hold av Pitbull Terrier rammer kun ansvarlige eiere, som i Norge dermed ikke står fritt til å velge en hunderase som i de fleste hjem er en fantastisk familiehund.
Amerikansk Staffordshire Terrier
I mange land er denne rasen ikke anerkjent som egen rase, og regnes for å være en Pitbull Terrier. Det argumenteres fra rasens forkjempere at den har blitt utviklet fra Pitbull Terrier til å være en mer omgjengelig hunderase, men det skal vi ikke ta stilling til her. Denne rasen var lenge tillatt i Norge etter forbudet mot Pitbull Terrier var vedtatt, og det interessante er at det har ikke vært rapportert om noen episoder i Norge hvor verken denne rasen eller Pitbull Terrier har vært involvert i skader på mennesker – dersom de da kan anerkjennes som forskjellige raser. Fornuften i å forny en hunderase som aldri har vært involvert i noen uheldige episoder faller på sin egen urimelighet; kun «svada» fra politikere, som ikke har begrep og noen kunnskap om saken de skal ta stilling til.
Fila Brasileiro
Dette er en hunderase som kun egner seg for spesielt interesserte. Den brasilianske mastiffen ble opprinnelig avlet frem for vakthold av store eiendommer i Brasil, og i hjemlandet nyter den fortsatt stor popularitet som vakthund. Rasens standard beskriver den som mistenksom og aggressiv overfor fremmede, og dermed egner den seg perfekt som vakthund. Rasen har aldri vært benyttet i hundekamper, da den simpelthen er for stor og tung, og ei heller har den i noen særlig grad vært innblandet i angrep på uskyldige mennesker. Som familiehund er den som de fleste mastiffer særdeles godt egnet, da den utviser stor tålmodighet med barn, og virkelig står for en støyt. Fila Brasileiro har aldri vært populær utenfor Brasil, men for den rette eier som ikke har stadig tilkomst av andre mennesker til sin eiendom er det en fantastisk hunderase. Det er således ingen indikerende faktorer som tilsier at rasen skulle forbys. Det må da være i orden for en eier å ha en hund som ikke liker fremmede, dersom det passer overens med livssituasjonen?
Tosa Inu
Denne store japanske mastiffen er i likhet med Pitbull Terrier avlet frem for å delta i hundekamper. Den er således i de feile hender lett å trene opp til å vise aggressivitet mot mennesker, men til tross for sin reserverte holdning mot fremmede representerer den ingen generell fare hvis den befinner seg i de rette hender, med en eier som er sitt ansvar bevisst. I likhet med de andre rasene som her er nevnt er Tosa Inu en fremragende familiehund som elsker barn, og det finnes ingen statistikk som tilsier at rasen burde forbys, utover dens rykte, som i Norge er ene og alene den eneste grunnen til at rasen ble forbudt å holde. På tidspunktet hvor forbudet var vedtatt fantes det nemlig ikke et eneste eksemplar av rasen i Norge!
Dogo Argentino
Den argentinske mastiffen, den eneste hunderasen som noensinne er utviklet i Argentina, er i likhet med Pitbull og Amerikansk Staffordshire Terrier ganske populær i Spania. Som de andre rasene som omfattes av forbudet i Norge, er også Dogo Argentino en glimrende familiehund, som er spesielt tålmodig med barn. Rasen ble avlet frem som en ren jakthund for jakt på villsvin og puma i sitt hjemland, og det sier seg selv at en hund som ikke er redd for å gi seg i kast med et slikt bytte er nokså uredd. I de feile hender kan denne villskapen dyrkes frem til å omfatte aggressivitet mot mennesker, men i de rette hender er dette en rase som simpelthen ikke viser noen hengivenhet for mennesker utenfor den nærmeste familien, men uten å vise aggressive tendenser mot fremmede.
Tsjekkoslovakisk Ulvehund
Denne hunderasen er avlet frem ved å krysse en ulvelignende hund med en ekte ulv. I motsetning til hva som er den generelle oppfatning, er ulven ikke et dyr som fortjener betegnelsen aggressiv. Tvert imot, ulven er meget sky og tilbakeholden overfor mennesker, og dette er egenskaper som denne hunderasen bærer preg av. Ofte kan den virke sky og lite tillitsfull, i den grad at man kan oppfatte den som redd for fremmede mennesker. Rasen krever en eier som virkelig vet hva han gjør, og som kan sosialisere hunden til et nivå hvor den fungerer vel i vårt travle samfunn. Tsjekkoslovakisk Ulvehund og andre ulvehybrider har oss bekjent aldri preget statistikken over hunder som angriper mennesker, og disse hundene er neppe mer farlig enn en gjennomsnittlig Labrador eller Puddel. Så er Norge også det eneste landet i verden som har et forbud mot denne hunderasen.
Felles for alle rasene som er forbudt i Norge er at de representerer nok et eksempel på at loven er utformet av politikere som ikke har den fjerneste ide om hva de uttaler seg om. Antall angrep på mennesker av hunder som følge av at denne loven trådte i kraft i Norge har ikke blitt redusert. Om mulig har loven bare gjort disse hunderasene enda mer attraktive for de kriminelle miljøene på grunn av statusen de har fått som ulovlig, og som vi alle vet bryr ikke kriminelle seg om regelverket. Undersøkelser i andre land med det samme forbudet viser det samme resultatet; en lov som ikke fungerer, men bare eksisterer på papiret. Den totale uvitenhet om emnet fra lovgiverne bekreftes også av at de i den gyldige lovtekst ikke engang har klart å stave navnet på alle rasene korrekt!
Nå er ikke hensikten med artikkelen å oppfordre kommende hunde-eiere til å gå til anskaffelse av noen av disse hunderasene, bare fordi at de er forbudt i Norge, men lov i Spania. Langt ifra, alle disse hunderasene er krevende raser, og fortjener erfarne hunde-eiere som har gode kunnskaper om hundeoppdragelse og sosialisering av hunder, for å bringe frem det beste i hunden. Men heldigvis kan man ved å søke om lisens her i Spania unngå at staten skal bestemme hvilken hund man skal ha. Det er en rekke betingelser knyttet til lisensen, bl.a. at hunden skal alltid iføres munnkurv på offentlig sted, og lisensen er knyttet til den personen som går på tur med hunden. Derfor skal alle personene som kan tenkes å gå på tur med hunden ha sin egen, personlige lisens. For øvrige betingelser for utstedelse av lisensen bes man kontakte sitt lokale rådhus, hvor søknadsskjema og ytterligere informasjon kan innhentes. I Andalucia er gebyret for å søke om lisens i 2017 stort sett rundt 35 euro per person.
Av Tom Halvorsen, tom@norrbom.com
