Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
For lite magesyre

Du har smerter i magen, og du synes kanskje det virker som om du har for mye magesyre og tar noen medikamenter mot det, men kanskje er det helt omvendt; at du har for lite magesyre.
Årsaken til at du tror at du har for mye magesyre og begynner å ta medisin mot det kan være fordi at når du spiser maten din, spiser du den så raskt at det ikke produseres nok magesyre og den klaffen som er mellom spiserøret og magesekken, lukker seg ikke ordentlig fordi den først lukker seg når det er tilstrekkelig med magesyre i magen. På den måten kan det trenge litt magesyre opp i spiserøret og gi deg en brennende følelse som så kan forveksles med for mye magesyre.
Magesekken har mange oppgaver i hele fordøyelsesprosessen. Bl.a. dannes det ca. 3 liter magesaft per døgn.

Magesyrens viktige rolle

Der er flere slags celler som produserer forskjellige enzymer og andre stoffer. Noen celler kalt parietalceller danner saltsyre (HCL). Saltsyren er nødvendig for starten på en god nedbrytning av maten før den beveger seg videre til tynntarmen der næringen tas opp. Saltsyren er desinfiserende og dreper de bakteriene som framskynder gjæring og forråtnelse. Dessuten har magesyren til oppgave å tilintetgjøre sopper, parasitter og andre skadelige mikroorganismer.
Parieltalcellene danner, i tillegg til saltsyre, også intric factor som er nødvendig for at du kan ta opp B12. Så har du for lite magesyre, vær da oppmerksom på om du har B12-mangel.

Årsaker til for lite magesyre

Ofte danner vi for lite magesyre når vi blir eldre.
I vår stressede hverdag nedsettes dannelsen av magesyre lettere fordi vi sluker maten uten å tygge den ordentlig og får for mye fastfood og spiser for mye sukkerholdige mat. Det er uheldig fordi du ikke tar opp maten ordentlig når det mangler magesyre.
Én av årsakene til for lite magesyre kan være arvelig.
Hvis du har noen rygglidelser, kan det også spille en rolle ved magesyremangel.
På lengre sikt kan for lite magesyre også medvirke til benskjørhet fordi mineralene er avhengige av magesyre.
Noen medisiner kan også medvirke til at det etter hvert blir for lite magesyre, f.eks. antibiotika, antisoppmidler og amfetamin.
Den avdøde A. Vogel skrev i sin bok ”Den lille doktor”, at magecancer ofte oppstår ved mangel på saltsyre.

Symptomer på for lite magesyre

– Du kan selv få en fornemmelse av om du har for lite magesyre hvis du begynner å styre unna biffene og i stedet velger letter mat som f.eks. brød og salater.
– Hvis du føler deg godt tilpass med surt drikke, f.eks. eplejuice, sitron, ol., men føler ubehag ved melk og øl.
– Hører du til dem som danner for lite saltsyre, kan du bli trøtt og føle deg tung og med illeluktende gulp og oppstøt når du har spist, særlig hvis det har vært et måltid med proteiner. Symptomene kommer ofte ca. 15 minutter etter at du har spist.
– Du får ofte dårlig ånde og holder lenge på smaken av det du har spist fordi det ligger altfor lenge i magen.
– Hårtap og sprukne negler er også symptomer som ofte sees.
– Du kan føle deg kvalme overfor kosttilskudd.
– Både diaré og forstoppelse kan være en del av symptomene.
– Du er lettere mottakelig overfor infeksjoner.
– Øvrige symptomer som ofte kan knyttes til det å ha for lite magesyre, er candida, astma, og forskjellige former for allergi, psoriasis, akne og andre hudproblemer, dårlig søvn, angst samt vitaminmangel, særlig B-vitaminer, kalk og magnesium, zink kobber og mangan.

Kosten

Minimer inntaket av alkohol, sukkerholdige matvarer og mat og drikke med koffein. Drikk i stedet urtete og gjerne bitre urteteer.
Unngå retter med smeltet ost som er svært tungt fordøyelig. Likeledes kan det være smart å unngå andre melkeprodukter fordi de nedsetter magesyreproduksjonen.
Vær forsiktig med stekt mat.
Vent med å drikke til du er ferdig med å spise. Mange bruker drikkevarer til å skylle ned maten, uten at de legger merke til det.
Venn deg til å spise med oppmerksomhet, spis langsomt og tygg maten ordentlig og aller helst i rolige omgivelser. Snakk minst mulig mens du spiser. Lytt evt. i stedet til litt avslappende musikk. Før du setter deg til bordet, så vær sikker på at det ikke mangler noe. Det gir uro og stress under måltidet hvis det må hentes først det ene og så det andre fordi man har glemt det når du dekker bordet. Avslutt også måltidet stille og rolig. Du vil bli forbauset over den store, gode virkningen det har på magesyreproduksjonen. Spiser du i en stresset situasjon, både fordøyer du og tar maten dårlig opp, og det medvirker til en dårlig tarmflora, og så er den vonde sirkelen i gang.
Før du skal spise et vanlig måltid, så spis ca. 20 minutter før det litt papaya, ananas eller kiwi. De er fylt med enzymer som er bra for fordøyelsessystemet.
For å styrke magesyren, kan du drikke litt sitronsaft i et glass vann. Drikk også gjerne tranebær og solbærsaft. Skal det være litt luksus, så ta et glass hvitvin mens du nyter å forberede maten din. Hvitvin øker magesyreproduksjonen. Du kan evt. også ta deg en liten bitter.
Bitre grønnsaker stimulerer fordøyelse, som f.eks. bladselleri og artisjokk. Lager du salat, så bruk godt med ruccola som er en bitter salat.
Ingefær er også bra for fordøyelsen.
Epleeddik er bra for å forbedre magesyren. Ta to fulle teskjeer i et glass vann daglig og søt den med litt honning.
Molkosan 1-2 ts. i et glass vann virker vidunderlig regulerende både ved for mye og for lite magesyre.
Det er en god ide å drikke en kopp peppermyntete som hjelper på fordøyelsen.

Tips

– Noen mennesker opplever å få det bedre når de skiller inntaket av kullhydrater og proteiner.
– Spis små og hyppige måltider i stedet for tunge, store måltider.
– 30 minutters gåtur daglig hjelper på fordøyelsen.
– Det kan kanskje være en svært god idé å få en kiropraktor eller kraniesakralterapeut til å se på ryggsøylen og få rettet evt. skjevheter.
– For lite magesyre hører ofte sammen med for lite selvtillit og mindreverdighetskomplekser, og der det er forbudt å være sint. Når sinnet ikke får utløp, påvirker det ofte magesyreproduksjonen.
– Mange, oftest trolig kvinner rundt min alder, har dyktiggjort seg på ”flinkeskolen”. Jeg kan huske at den største rosen jeg kunne få som barn, var når min mor sa at fru ditt eller datt hadde sagt at jeg var et lydig, høflig og stillferdig barn.
– Nå mener jeg ikke at vi skal gå på barrikadene og rope ut vår fortrengte sinne, men det kan være en god ide å være bevisst på flinkeskolen og forholde seg til den og øve seg på å tørre å være oss selv og si fra de gangene det synes riktig. Det kan være en god ide med noen timer hos en psykoterapeut.
– Soneterapi og akupunktur kan hjelpe til med å rette ubalanser.
– Det kan også gjøre underverker å oppsøke en god ernæringsterapeut som kan hjelpe deg med både å gå i dybden og evt. tilpasse kosten.
– Hvis du lider av tilbakevendende magesmerter, så gå til en dyktig lege i stedet for å prøve deg fram, f.eks. med forskjellige magesyrenøytraliserende midler. Det er ikke bare et spørsmål om sure oppstøt og ubehag. Hvis tilstanden med for lite magesyre ikke blir behandlet ordentlig, kan det etter hvert oppstå mange alvorlige lidelser.
Stikk innom Anni’s Vitalshop i Fuengirola, Los Boliches eller Elviria der jeg og mitt team av dyktige medarbeidere kan gi deg tips til kosttilskudd som hjelper deg med å holde magesyren i balanse.

Oksidativt stress og antioksidanter

Oksidativt stress er en av de store synderne når vi snakker om livslengde. Det er ganske enkelt oksydering av cellene. Faktum er at vi fra dag én ruster og råtner opp – men vi bestemmer i høy grad selv hvor raskt denne prosessen går.
Forestill deg to halve epler på kjøkkenbordet. Det ene heller vi fersk sitronsaft over, og det andre får lov til å ligge. Etter 30 minutter er det ene eplet brunt og holder på å få ”rynker”. Det er oksydert, og det holder på å eldes. Det kaller vi oksidativ stress. Det andre eplet ser ferskt og sprudlende ut. Sitronsaften inneholder C-vitamin – en antioksidant som sørger for at eplet ikke oksiderer.
Kan du forestille deg hva som skjer i kroppen, hvis vi har for få antioksidanter?
Vi ruster rett og slett og kommer til å knirke i leddene og rynke i huden – ja eldes før tiden.
 
Oksidativ stress skjer hver dag naturlig i kroppen som ledd i den vanlige forbrenning. Problemene oppstår når vi danner mere oksidativ stress enn vi kan reparere. Nivået av antioksidanter faller kritisk med alderen, uansett hvor sundt vi lever. Samtidig eksponeres vi for den akkumulerende effekten av oksidativ stress i form av tilsetningsstoffer, toksiner, forurensing fra industri, landbruk, kjemikalier og antibiotika i dyreavl, overdreven solbading, fysisk og psykisk stress, bekymringer, dårlig ernæring og tobakksrøyk, etc.
Vi bruker dermed på reservene av antioksidantene, og cellene kan skades. Dermed oppstår det inflammasjon, kanskje ikke de store infeksjonene, men smålurende, snikende inflammasjon i vevene. Og det er av den farlige typen.
Den er som regel i hele kroppen og gir ikke de store symptomene før den under radaren har spist seg inn på oss – ofte gjennom flere år – og kan vise seg som dårlig immunforsvar, åreforkalkning, leddgikt, eksem, sukkersyke, demens, cancer, hjertesykdommer – eller raskere elding.

Test ditt oksidative stressnivå

Ved å måle det oksidative stressnivået blant annet gjennom en blodprøve, kan vi finne ut hvor ”stressede” våre organer er og dermed hvor utsatte vi er for sykdom.
Det er hva vi spiser, drikker, tenker og føler som påvirker helsa.
Vi kan dermed øke nivåene av antioksidanter ved å spise og drikke antioksidanter. Her gjelder alt grønt, mørke bær og rikelig med ionisert vann.
Vegetabilske oljer fungerer som antioksidanter sammen med vitaminene C, D og E, samt Q10, zink og selen. Master-antioksidanten glutation er verdt å framheve fordi det er den eneste antioksidanten som nøytraliserer oksidativ stress uten selv å forsvinne. Vi lager selv glutation fram til ca. 35-års alderen. Deretter er det om å gjøre å få det tilført utenfra, så vi holder oksidativ stress og skjult inflammasjon i sjakk. Her må jeg nevne de gode resultatene med energiplastre som fremmer kroppens egen antioksidantproduksjon, sammen med råmelk-ekstrakt som ”booster” immunsystemet.
Yoga, meditasjon, frisk luft, lek, sport, dans, dype værtrekninger, hyggelig samvær, detox-kurer og en god natts søvn fremmer antioksidantene og dermed helsa vår. Vi velger selv. Vi er glade for at vi på klinikken kan tilby en test for oksidativ stress og er veldig opptatt av hvordan vi på alle mulige måter kan optimere helsen og legge liv til årene og år til livet.
 
Dr. Pernille Knudtzon, Vitafakta Health Clinic
vitafakta@vitafakta.es, www.vitafakta.es
Av Dr. Pernille Knudtzon, Vitafakta & Anni Dahms, Annis Vitalshop

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet