Når det handler om PISA-resultater og problemorienterte løsninger i skolesystemet, ligger Spania langt nede på europeiske statistikker. Det vil den prisnominerte spanske læreren César Bona endre på ved hjelp av innovativ undervisning i folkeskolen. Det er noe de støtter opp om på folkeskolen El Tejar i Fuengirola. Men det er vanskelig å implementere i praksis når budsjettene er trange og de politiske føringene hele tiden endres.
César Bona er 42 år og ble som eneste spanske lærer nominert til den anerkjente ”Global Teacher Prize” som er lærernes svar på Nobelprisen. ”Retningslinjene for folkeskolen og praksisen med å pugge utenat fra støvete bøker, begrenser elevenes kreative utvikling. For meg er det viktig at undervisningen trekker inn elevenes meninger og tar utgangspunkt i den aktuelle samfunnssituasjonen, samt slik at elevene blir rustet til framtidens arbeidsmarked og samtidig forstår virkelighetens problemer og løsningene som må til,” forklarer César Bona til Heraldo.es. César Bona havnet på Topp 50 over verdens beste lærere, men det var hans amerikanske lærerkollega Nancie Atwell som stakk av med førsteplassen for sitt engasjement for å utdanne barn fra underprivilegerte familier på sin ikke-profittorienterte amerikanske skole, Center for Teaching and Learning som hun selv har stiftet.
Selv om César Bona ikke vant prisen, er han fortsatt en rollemodell for det spanske samfunnet – en modell det er bruk for i en tid der arbeidsløsheten er på godt over 20 prosent.
”Han har fortjent å bli nominert til Global Teacher Prize fordi han er samfunnskritisk, problemorientert og kreativ i sin undervisningsform. Han får blant annet elevene til å lytte til flamenco for å fange deres oppmerksomhet, samtidig som de lærer om politikk. Og César har rett i at det er helt essensielt å reformere undervisningen allerede fra folkeskolen. Når du bygger en katedral, må fundamentet være i orden, ellers blir den aldri solid og motstandsdyktig,” forklarer Juanmi Muñoz (58) som i seks år var direktør for organisasjonen Espiral som kjemper for større bruk av teknologi i klasserommene. Nå arbeider han som meddirektør på Observatoriet for Innovativ Teknologi og Pedagogikk.
I Spania begynner barna i barnehageklasse i fireårsalderen. Der går de i to år til de starter i grunnskolen (1.-6. klasse) og deretter sekundærskolen (1.-4. klasse) der barna vanligvis blir undervist fra kl. 8-14. Begge skoler er obligatoriske. All undervisning er gratis fram til universitetsnivå med unntak av bøker, materialer og transport.
Teknologi og innovasjon i folkeskolen
Lærer og skoleinspektør på folkeskolen El Tejar i Fuengirola, José Gil Florido, er åpen for César Bonas innovative ideer: ”Teknologi er viktig i undervisningen fordi det er framtidens verktøy og gir elevene en dypere forståelse for omverdenen. Det er ikke enkelt å praktisere teknologisk innovasjon, når internett bare virker halvparten av tiden og vi bare har 20 nettbrett (iPads) til 680 elever,” sier José Gil Florido og peker forklarende på en ti år gammel stasjonær datamaskin.
På skolen i Fuengirola prøver de å være innovative med det de har til rådighet. Et elektronisk nyhetsbrev skrevet av barna, dramaundervisning og ”Día Intercultural” der lokale retter fra skolens 22 forskjellige nasjonaliteter blir servert, er noen av de aktivitetene skolen kan klare med et begrenset budsjett og frivillige krefter. Skoleinspektøren påpeker at Día Intercultural er særlig viktig for skolen fordi kravene til den obligatoriske, katolske religionsundervisningen er blitt innskjerpet ved den siste skolereformen. Dermed er det mindre tid til å undervise i andre religioner.
Skoleinspektør i Fuengirola José Gil Florido forklarer at det er ved kreative arrangementer at elevene er aller ivrigste etter å tilegne seg ny viten, men at budsjettet begrenser tallet på arrangementer og innovative ideer. Juanmi Muñoz er enig i at penger hjelper på innovasjonens muligheter, men understreker samtidig: ”Den sanne nøkkelen til en innovativ folkeskole behøver ikke inkludere teknologi eller koste penger. Det er César Bona et godt eksempel på. Han underviser med hjertet – og det er helt gratis,” sier Juanmi Muñoz.
Dessverre er det de færreste lærere som legger samme energi og engasjement i skolearbeidet som César Bona, forklarer El Tejars skoleinspektør: ”Lærerne er generelt svært slitne. Slitne fordi de må arbeide hardere og lengre, og at den politiske agendaen hele tiden endrer seg. Resultatet blir at folkeskolelærerne mister overskuddet og dermed blir mindre innovative og kreative i undervisningen”.
I 2014 var den pedagogiske svikten, som manglende interaksjon med elevene i undervisningen, i Spania 21,9 prosent, noe som er nesten dobbelt så høyt som EU-gjennomsnittet på 11,1 prosent.
Politikerne har et ansvar
”Det er i særdeleshet politikernes skyld at det er så massive problemer i skolesystemet. Hver gang det er valgkamp, lover de gull og grønne skoger til utdannelsessektoren. Men pengene kommer aldri. Politikerne burde selv fra ut på skolene og snakke med lærerne så de forstår hva begrepet kvalitet i undervisningen betyr,” forklarer Juanmi Muñoz. På skolen i Fuengirola er det vanskelig å finne ut av hvordan de skal prioritere de begrensede ressursene fordi selve skolestrukturen og de politiske retningslinjene ofte blir gjort om: ”Det trengs politisk enighet slik at vi kan planlegge undervisningen og våre prosjekter langsiktig,” uttrykker José Gil Florido.
Den siste skolereformen ble implementert i 2014, og her besluttet regjeringspartiet Partido Popular at det nå må være flere standardiserte tester. Det politiske argumentet for dette er at skolene dermed sparer penger, og det blir lettere å bedømme elevenes faglige nivå – jo bedre elevene klarer seg, jo flere penger innkasserer skolen. De standardiserte testene skal settes elevene i stand til å få høyere karakterer i PISA-undersøkelsene.
Engelsk og den lange sommerferie
Engelsk som er et av de åtte obligatoriske fagene i folkeskolen, sliter. ”Mange av de engelsklærerne vi har på skolen er ikke gode nok til å snakke engelsk, derfor fokuserer de mest på skriftlig engelsk, og det smitter naturligvis av på elevenes språklige evner,” forklarer José Gil Florido og understreker at det ikke har været mulig for El Tejar å få fatt i kvalifiserte engelsklærere, selv om de har utlyst stillingen og selv om det i Fuengirola vrimler med engelskspråklige. Det lave engelsknivået blant spanske lærere skyldes blant annet at engelskundervisning først ble innført på midten av 80-tallet og at stort sett alle utenlandske filmer og serier er synkronisert/dubbet til spansk.
Skoleinspektøren på El Tejar mener at engelskundervisning med fordel kunne være et fast emne på sommerskole-programmet som barna kan delt på i løpet av deres 13 uker lange sommerferie, fra slutten av juni til midt i september – noe som er én måned lenger ferie en norske skolebarn har. Argumentet for den lange sommerferie er at det er for varmt å ha undervisning i skolelokalene, selv om mange skoler i dag har installert aircondition. På El Tejar har de fortsatt ikke klimaanlegg. ”Det har blitt normen at sommerskolene tilbyr fri lek i stedet for faglig utbytte. Sommerskolen kunne ellers være en opplagt mulighet for å høyne nivået blant elevene i folkeskolen,” sier Juanmi Muñoz. Sommerskolen arrangeres i både juli og august og koster 100-150 euro i uken per barn – en stor sum penge i forhold til spanske lønninger.
Framtidens folkeskole ligger der framme, og med personer som Cásar Bona er innovasjon og utvikling kommet på dagsorden – men før politikerne, nivået og midlene tillater det, må elevene nøye seg med halvoptimal engelskundervisning og en sommerferieskole uten faglig forankring.
Av Signe Lerche
