Uansett hvor du velger å feriere i Spania, vil du få opplevelser du sjelden har sett. Hele landet oser av historie, mange steder langt tilbake og før Kristi fødsel, med gamle, stolte bygninger fra middelalderen og Romertiden, og ikke minst de mange sporene av muslimenes mezquita´er og bønnetårn fra den arabiske storhetstiden i Spania.
Men om du ikke er så veldig interessert i historie, kan du velge og vrake i naturopplevelser. Fra de høye fjell som du også vil oppleve helt ned til Middelhavets strender, vakre naturparker med eksotiske trær og blomster, mil etter mil med rekker av oliventrær og vinstokker, fantastiske strender mot Middelhavet og Atlanterhavet, og ikke minst de mange koselige landsbyene hvor du opplever det jeg vil kalle for det ekte Spania.
I juni-utgaven av Det Norske Magasinet skrev jeg om min lille biltur langs kysten av Costa del Sol, Solkysten, fra Malaga og ned til Algeciras. Er du på ferie og har leid deg en bil, så bruk den til å oppleve småbyene langs Solkysten eller kjør opp i fjellene rett bak der du i løpet av en liten halvtime vil oppleve en total forandring av det kysten byr på. Finn deg en liten veikro (venta) for et måltid med typisk spansk tapas, og føl denne behagelige atmosfæren sammen med mange spanjoler, selv om lydnivået kan bli temmelig høyt av og til når spanjolene blir ivrig i sin samtale.
Hjelp til ferieplaner og utflukter Mange av mine gjester på Bistro O Sole Mio spør meg om hva de kan gjøre i ferien, hvor de kan få opplevelser for både barn og voksne, hvor de bør spise – utenfor min restaurant da – eller hvor de bør kjøre for å ha en dagstur eller en tur med overnatting. Jeg håper at noen av mine artikler hjelper dere bedre på veien, og jeg liker å kvalitetssikre det jeg skriver, bla. ved å kjøre opp disse turene selv. Jeg valgte derfor å fortsette min biltur videre fra Algeciras og Middelhavet, gjennom Gibraltarstredet, ned mot Tarifa, og så følge Atlanterhavskysten opp mot Cadiz. Jeg hadde med meg min gode venn Timo fra restaurant Garum i Marbella på denne turen fordi jeg personlig synes det er godt og oppleve nye ting sammen med noen, og samtidig kunne utveksle meninger.
Til Algeciras For å komme oss fortest mulig av gårde ned mot Algeciras, valgte jeg å kjøre motorveien fra Marbella og ned. Det er en autopista med bombetaling. Dere som er på ferie og kanskje har god tid, husk på at nå i sommertiden koster motorveien over dobbelt så mye som i vinterhalvåret, og det er også muligheter for å kjøre den gamle motorveien, A7, som ikke koster penger, men som tar lenger tid.
Gibraltarstredet Fra Algeciras går min ferd videre mot Tarifa og da passeres Gibraltarstredet, som er navnet på den smale delen av havstrekningen mellom Middelhavet i øst, og Atlanterhavet i vest. Selve sundet har en dybde på 900 meter, og det smaleste partiet mellom Spania og Marokko, er bare på 14 kilometer. Det kan være en del tåke i området, men på en god og klar dag kan du se rett over til de høye fjellene i Marokko og til Ceuta som er en spansk enklave. Gibraltarstredet er den eneste innseilingen til Middelhavet fra Atlanterhavet og veldig viktig for kysttrafikken i området. Hele døgnet er det overvåking av det smaleste punktet i stredet, blant annet på grunn av flyktningene fra Afrika som det heldigvis er lite av, men også kontroll av alle skip som seiler inn og ut. De må derfor seile i en rekke, etter hverandre for at kontrollørene skal ha full oversikt. De sitter inne i bunkers i fjellet, med store vinduer ut mot stredet og kan derifra følge godt med på alt som seiler ut og inn. Både fra Algeciras og Tarifa kjøres det hurtigbåter over til Marokko og til Ceuta som bruker 30 til 45 minutter på overfarten. Hvis dere har lyst på en dagstur over til Marokko, vil jeg anbefale båtene fra Tarifa som kjører over til Tanger. Parker bilen din på sikre parkeringsplasser helt nede ved havnen, og du kan kjøpe billett i båtterminalen.
Hurtigbåter til Tanger i Marokko og Ceuta Byen Tarifa er også vel verdt et besøk, med sin sjarmerende bymur fra middelalderen som går rett gjennom hele byen, og der det flere steder langs muren finnes hyggelige restauranter og barer. Masse liv rundt havnen og alle båtene som kommer og går hver time i sesongen. Selv om Tarifa er en gammel handelsby, har den i dag vokst til å bli sentrum for alle surfere fra hele verden. Rett ved siden av byen ligger det som blir kalt for Europas fineste strand for surfere, og også inne i byen merkes dette på butikker som selger surfebrett og surfeutstyr. Og dette koster penger. En annen ting som er spesielt for Tarifa, er at dette er Spanias og Europas sørligste punkt og by.
Lyskysten – Costa de la Luz Atlanterhavskysten er Lyskysten av Spania, Costa de la Luz, og har solen cirka 30 til 45 minutter lengre enn på Solkysten, og det å oppleve solnedgangen i Atlanterhavet, er bare helt fantastisk. Det som i tillegg gjør denne kysten så tiltrekkende, spesielt for de som liker å ligge på stranden eller ved bassengkanten, er den svale brisen som kommer inn fra havet, og ofte også med litt mer vind som er veldig behagelig når solen står høyt på himmelen. Store deler av denne kysten, hvor perlene av små steder ligger hele veien fra Tarifa og opp mot Cádiz, har mildere vintre enn på Solkysten, og generelt er det varmere somre, med en gjennomsnitt på 25 grader, og maksimalt 40 grader, selvfølgelig med visse unntak…
Provinsen Cádiz Storregionen Andalucía går helt fra Almería og Granada, ned hele kysten av Middelhavet og opp Atlanterhavet til Cádiz og Huelva, og til innlandet med Sevilla, Córdoba og Jaén. Sevilla er hovedstaden i Andalucía, men regionen er delt opp i mindre provinser og der er Malaga hovedstaden i provinsen Malaga. På samme måte er Cádiz hovedstaden i provinsen Cádiz, og Cádiz er også Spanias eldste by, grunnlagt cirka 1.100 før Kristi fødsel, og også en av verdens eldste havnebyer.
Mange perler og steder med sjarm Når jeg nevnte «de små perler», er dette små tettsteder og landsbyer som ligger på rekke og rad oppover hele kysten, med enorme sandstrender, mange viker, hvor du kan ligge helt for deg selv, og her bør du kunne finne alt som måtte ønskes for enhver person, enten du liker å være på en vanlig strand med badebukse, eller nudiststrand eller gaystrand. Du vil også kunne finne steder der det bare er mange hoteller som ligger på samme plass, litt vekk fra byene, men disse hotellene vil kunne tilby deg alt du måtte ønske. Et av disse stedene er Chiclana som ligger ganske nære Cádiz, men hvor du må kjøre gjennom byen og så videre ut til hotellene der det i alle fall i fjor lå åtte hoteller på rekke og rad, – alle med fire og fem stjerner.
Hotell med stjerner Men det er ikke alltid at det er stjernene som teller for kvaliteten på hotellet, og det fikk jeg selv oppleve da Timo og jeg valgte ut vårt hotell. Spanske myndigheter er veldig nøye med vurderingen ved å sette stjerner på hotellene, fordi hotellene må ha godkjente brannsikringer og nødutganger, handikapptoalett, heis, ikke dørterskler for rullestolbrukere, tv på rommene, samt telefon, wi-fi, kjøleskap, aircondition, terrasse, bad og toalett, og egne rom for handikappede, restaurant, bar, samt bar utenfor og med restaurant. Ja, jeg kunne ramse opp enda mer, men det kan være små ting som skiller et hotell på antall stjerner. Etter å ha passert Tarifa og hele surfestranden, går veien litt vekk fra selve havet, og innover i landet, og du må passere over en bakketopp for å komme ned til stranden. Men skilter viser hele tiden tydelig hvor du skal kjøre, og jeg kan nevne navn som Bolonia, La Cabana, Baelo Claudia, Atlanterra, Zahara de los Atunes, Barbate, Canos de Meca, El Palmar, Sancti Petri, og deretter er du oppe til nevnte Chiclana og videre rett til Cádiz.
Bolonia – en strand og masse muligheter Bolonia er altså det første stedet du kan svinge av veien for å komme ned til havet, og dette er et sted som anbefales på det sterkeste for en dagstur. Husk på at det bare er drøyt én og en halv times kjøring fra Marbella til dette stedet, og du opplever noe av det vakreste på Atlanterhavskysten. Selve byen er en gammel romersk by. Noen hyggelige restauranter og barer og selvfølgelig beachbarer som ligger cirka 40 til 50 meter fra havet. Disse beachbarene er enkle i sin stil, nærmest som stråhytter, og selve stilen på en del av disse er litt god gammeldags «hippie-stil». I Spania er det ikke lov til å bygge noe helt ned til kyststripen fordi alle strender i Spania skal i prinsippet være åpne for alle.
Romerske ruiner Men i Bolonia finnes det steder hvor du kan parkere bilen din og så spasere videre ned til den stranden du ønsker å ligge ved som også kan være inne i en vik, hvor du kan være helt for deg selv. Det finnes også en del isolerte naturistviker for deg som liker å gå naken. Bystyret i Tarifa har bestemt at noen av vikene skal være for naturister, og for mange år siden ble det malt skilter med rødt og grønt, hvor det røde merket betød at der kunne naturistene gå, og det grønne merket for alle andre. Sånn er det heldigvis ikke lenger nå hvor det er en sann blanding av alt hvor du enn går. Du må ikke bli forskrekket om du møter på en del store kuer som er ut og beiter, og de beveger seg nesten helt ned til stranden, men de er som oksen Ferdinand, snille, stille og rolige, og det eneste er når de noen ganger ønsker å vise seg litt, med sine høylytte mø-lyder. Men det veldig kjekt da. For deg som liker historie, er det også unike muligheter i nordre delen av Bolonia-bukta, og det er i Baelo Claudio hvor du vil finne et fantastisk museum av romerske ruiner og hvor du kan se de utrolige funnene av den opprinnelige romerske bosetningen. En tradisjon på Bolonia strendene, er «gjørmebaking» som spesielt er ved Picacho, der det er en grå skiferstein som er lett smuldret opp og som kan også lett videre knuses opp. Dette kalles for en terapeutisk gjørmebehandling som har helbredende egenskaper, og har vært kjent siden Romertiden i dette distriktet.
Oppskrift på gjørmebaking er følgende;
Samle sammen et utvalg av grå skiferstein, og deretter slipes disse til pulver ved hjelp av andre steiner. Bland så steinmassen sammen med sjøvann fra Bolonia.
Gni hele massen inn i kroppen din, og dekk alle viktige organer.
Massen vil stivne i solen, så hold deg oppreist inn til gjørmen faller av i biter.
Helt til slutt skal du bade i Bolonias vakre Atlanterhav.
Resultatet gir deg en vakker, myk og glatt hud.
Zahara de los Atunes Kjære leser, jeg håper virkelig at du er blitt fristet til en dagstur over til Bolonia, for som du skjønner, her kan du velge mellom kun soling i sval bris, eller aktiviteter med mye historie. Men Timo og jeg hadde bestemt oss for å ta en overnatting på veien, og ønsket å komme litt lenger opp på kysten, og valgte da byen Zahara de los Atunes. En liten og sjarmerende by med alle nødvendige butikker og masse restauranter, barer og hoteller. Likevel valgte vi å ta et hotell utenfor bykjernen, og cirka fem kilometer fra byen, kom vi til et sted hvor det lå mange hoteller, og helt nederst i enden av disse, helt ut mot havet, kom vi frem til Hotel Varadero, som hadde tilnavnet Hotel & Lounge. Jeg ble litt skeptisk når jeg så hotellet, og jeg visste på forhånd at de hadde kun to stjerner at de bare hadde 13 rom og at stort sett alt av bespisning og barer foregikk ute, men herlighet da er det jo fantastisk og oppleve at det lille negative på forhånd, ble snudd til noe helt annet og utrolig positivt.
Tunfisk av ypperste kvalitet Byen Zahara de los Atunes er også en gammel fiskelandsby, og det ligger i navnet hva denne byen er mest kjent for, nemlig tunfisk (atun). Byvåpenet viste tunfisk, og det samme finnes i logoer på hoteller, i menyer og i barer, og de er ekstremt oppsatt på at det er tunfisken de skal markedsføre, under navnet «Atun Rojo de la Almadraba». For all del, jeg er glad i tunfisk, men har opplevet at denne fisken fort kan bli tørr, etter steking eller baking. Men tunfisken i Zahara de los Atunes er noe av det beste jeg har spist. Her får du servert denne fisken på de mest utrolige måter, til salater, som sushi, stekt i biter eller hel, kokt i kraft eller som snacks. Veldig bra!
Varadero – hotell med bare kvinner Og etter å ha sjekket inn på Hotel Varadero kom jeg meg litt nærmere opp mot himmelen, og for et rom. Stort og behagelig, deilig seng med store puter, stor terrasse der jeg kunne ligge naken uten at noen så meg…tror jeg. Deilig bad og god aircondition. I tillegg hadde rommet både tv, telefon, wi-fi, hilsninger fra ledelsen på sengen, på nattbordet, på badet. Jeg tenkte hvorfor har de bare to stjerner? Svaret fikk jeg av den kvinnelige hotelldirektøren som eide hotellet sammen med sin søster; De hadde nylig kjøpt hotellet, og de manglet ting som heis, handikapprom, handikapptoalett, men alt dette ville komme etterhvert som de fikk driften i gang, i tillegg skulle det bygges på en tredje etasje. PS: Mitt rom var større enn Timo sitt. Ja, ja, sånn er det å være på tur med meg. Hotel Varadero ble en opplevelse, og jeg vil på det varmeste anbefale dette til de av dere som ønsker å ta en tur med en overnatting. Du kan bestille via Facebook på hotellets navn i Zahara de los Atunes, og husk gjerne å si at du har lest om dette hotellet i Det Norske Magasinet. Rommet mitt med terrassen ble jeg veldig glad i, så der var jeg mye, men ellers så var det restaurant og bar inne, og servering av mat ute, i en av de mange salongene som var laget med baldakin over. Baren ute var bare et syn, spesielt på kveldstid, med en nydelig belysning, og planter over alt mellom treverket som var malt i grått, sølv og hvitt, med hvite puter i sofaer og stoler, og hvite gardiner mellom sofagruppene. Maten var så god og innholdsrik at Timo og jeg ble på hotellet hele tiden, og attpåtil, så ble vi i to døgn. Deilig!
Mitt ønske til deg Denne gangen blir månedens dikt kun et avsluttende sitat fra diktet til Halldor Skard, som heter
Livskvalitet;
«Husk – hvem du er I stedet for hva du har – Og lev slik at alle er glade for at du er til.»
Planlagt vedlikeholdsarbeid:
Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.
