Tøffe tider juli 2014

Bra for hjernen å lære språk
Her er et godt argument for hvorfor du bør lære deg for eksempel spansk: Snakker du to språk, holder du nemlig hjernen din i bedre form. Det fant forskerne ut etter å ha sammenlignet intelligens, språk og mental utvikling hos 835 skotter som var født i 1936.
Allerede som 11-åringer deltok skottene i en intelligenstest. Så ble de testet på nytt da de var kommet opp i 70-åra. Mellom de to testene hadde 260 av forsøkspersonene lært seg ett eller flere nye språk.
Resultatene av de to testene viser at de som hadde lært seg minst ett nytt språk hadde vesentlig bedre mentale evner som 70-åringer enn forventet utfra testresultatene de hadde som 11-åringer. Størst effekt hadde språkopplæringen på generell intelligens og på evnen til å lese. Effekten var dessuten uavhengig av når i livet deltakerne lærte seg det nye språket.
I en pressemelding skriver forsker Thomas Bak fra Universitetet i Edinburgh: – Vår studie viser at tospråklighet, selv når den oppnås i voksen alder, kan hjelpe en aldrende hjerne.

 

 

Du trodde at mennesket bare ble smartere og smartere?! Tja. Nå har i alle fall forskerne funnet ut at menneskehjernen har krympet de siste 20.000 årene. For den gang skal menneskehjernen ha vært rundt ti prosent større enn den er i dag. Noen forskere mener det betyr at vi blir mindre intelligente. Andre hevder at hjernen bare er blitt mer effektiv og at den derfor ikke trenger å være så stor.
Bruce Hood, forsker i utviklingspsykologi ved Universitetet i Bristol, tror at mindre hjerne best kan forklares med samfunnet rundt oss. Det har skjedd gjennom at vi mennesker har tilpasset oss ulike kulturer som setter oss i stadig bedre stand til å leve sammen med hverandre. Og det er denne sosialiserings- og passiviseringsprosessen som har ført til at hjernen vår har krympet, hevder Hood i boken «The Domesticated Brain». I takt med at vi mer og mer er blitt samfunnsmennesker, har våre evner til å tenke selv blitt redusert. Hjernebehovet reduseres tilsvarende. Det samme har skjedd med dyr som er blitt tamme, f.eks. hunden.

 

 

 

Når livet oppfattes som meningsfullt, lever vi lenger. Det hevder en amerikansk-canadisk forskergruppe som har studert 7.000 voksne amerikanere. Riktignok vet ikke forskerne helt sikkert hvorfor det er slik, men de antyder at mennesker som har meningsfylte liv passer bedre på helsa og holder seg i bedre form. Å sette seg store mål for livet, mål som også påvirker livet fra dag-til-dag, later til å ha en beskyttende helseeffekt på flere områder, heter det i en artikkel publisert i tidsskriftet Psychological Science. I deres studie av personer i alderen 20 til 75 år fant forskerne at et meningsfullt liv bidrar til at man lever et lenger liv, uansett hvilken alder man befinner seg i for øyeblikket.
Ut fra tidligere forskning er det også pekt på at det å ha et meningsfylt liv, uansett hva slags mening som fyller livet, er særlig viktig for eldre mennesker.

 

 

 

Mange forbinder fett og kolesterol med overvekt, hjerte-/kar-sykdommer og usunn livsstil, men i den siste tiden har forskere argumentert for at selv ikke det beryktede mettede fettet er så ille.
Nå viser altså en ny dansk studie at fett og kolesterol i maten kan gjøre griser mer sosiale, mindre aggressive og mindre redde. Det er en atferd som forbundet med bedre helse, mener forskerne:
– Undersøkelsen er utført på griser, men sammenhengen gjelder sannsynligvis for mennesker. Fysiologien til griser er svært lik vår. Nå vil vi finne ut hvor mye fett vi må spise for at det er optimalt for vår fysiske og psykiske helse, sier Annika Maria Juul Haagensen ved Københavns Universitet.
Det blir også pekt på at aggressiv atferd kan skyldes at mennesket tidligere måtte kjempe for å få nok næringsstoffer. Derfor er det naturlig at kroppen reagerer med aggresjon når vi får for lite mat. Har vi derimot har nok mat, trenger vi jo ikke aggresjon og kan tillate oss å være mer sosiale og trygge på hverandre.

 

 

 

Noen blir avhengige av alkohol og spill, andre blir avhengige av hard fysisk trening.
Doktorgradstudent Mia Beck Lichtenstein fra Syddansk Universitet har undersøkt hva som skjer når folk lar treningen styre livet. Av nesten 600 personer som besvarte et spørreskjema, ble 34 av deltakerne karakterisert som treningsavhengige. Disse oppgir at trening oppfattes som det viktigste i livet, at trening gir konflikter med familie og venner, at man øker mengden trening, men blir aldri helt fornøyd og at man trener daglig eller flere ganger om dagen.
– Hvis disse personene ikke får trent, utløser det rastløshet, frustrasjon og skyldfølelse. Det kan sammenlignes med alkoholisme, der abstinensene tar utrolig mye plass i det sosiale livet, familielivet og arbeidslivet, mener Lichtenstein.
Hun karakteriserer de treningsavhengige som perfeksjonister og konkurranseorienterte og som trener på tross av sykdom og skader. Men de betaler en pris – noen har ikke hatt menstruasjon på flere år, og det kan være vanskelig å følge opp arbeid og familie når du må trene 20–30 timer i uken.
Men hvorfor blir noen treningsavhengige? – Det er ikke entydig. Det kan være en flukt fra depresjon, en krise i parforholdet, strev etter anerkjennelse i livet eller en slankekur som har tatt overhånd. Årsakene er individuelle, svarer Mia Beck Lichtenstein.

 

 

 

Kjempevulkaner utryddet livet
Jorda har flere ganger blitt rammet av kjempekatastrofer som har utryddet en stor del av alt liv. Den første skjedde for rundt 510 millioner år siden.
Forskere har beregnet at denne katastrofen utslettet halvparten av alle arter på kloden og at et gigantisk vulkanutbrudd hadde skylda. For på samme tidspunkt som masseutryddelsen skjedde, gikk en hel vulkanprovins av i områder som i dag ligger i Australia. Lava veltet ut over mer enn to millioner kvadratkilometer land. Nå viser forskernes målinger og beregninger at det trolig steg opp store mengder svovelgasser fra den nye, størknende steinen. De spredte seg i atmosfæren og førte til raske klimaendringer som trolig igjen knekte arter over hele kloden.

 

Kilder: forskning.no og videnskab.dk