Enkelt å spise, enkelt å drikke. Slik kan det populære street food-konseptet forklares svæt kort. Trenden har de siste årene bitt seg godt fast i de pulserende storbyer der nye spiselige fenomener som for eksempel gourmet hotdogs vokser fram. Idéen er likevel langt fra av moderne opprinnelse. Faktisk er street food en av vår tids eldste tendenser, og i Spania passer konseptet som hånd i hanske med de allerede små og enkle tapas-anretninger.
”Dos Cañas y una media ración de boquerones!” roper servitøren bak disken med en høy gjennomtrengende stemme som i et kort øyeblikk klarer å stoppe støyen fra de spisenes egne samtaler. En liten pike sitter på disken med et stykke fisk i hånden mens hun overvåkes nøye av bestefaren som står rett ved henne. Upåvirket av larmen, tjenerens dype rop og muligheten for å falle ned, smiler hun glad over dagens friterte fangst. Fiskeboden hører hjemme på Mercado Central de Atarazanas i Málaga og er bare et av flere street food-steder som finnes i den gamle arabiske bygningen.
Mat på gateplan samler folk
En av de mest slående tingene ved street food er at både forretningsmannen, skolelæreren, mekanikeren og nabokonen er å finne ved samme matbod. Her er ingen for fine eller for gamle til å drikke en øl og spise et par gambas al pil pil. Stemningen er avslappet og befriende på en måte man sjelden opplever i forbindelse med inntaket av lunsjen. Alle smiler av servitørenes interne fleiper, og skulder mot skulder hilses det på sidemannen som svarer tilbake med et høyt hevet glass. Street food er en enkel måte for raskt å få stillet sulten, og det er ofte høy kvalitet fordi rettene tilberedes av ferske råvarer og i samme øyeblikk de blir bestilt. Men gatemat inneholder mere enn øyet kan oppdage. Det er nemlig her de forskjellige landenes ulikheter og krydrede undertoner finnes.
Kulturen finnes i smaken på gaten
Det skulle etter sigende være grekerne som i sin tid oppfant begrepet ”gatemat” der små, stekte fisk ble servert på gatehjørnene. Men også i mange latinamerikanske land har konseptet eksistert i flere århundrer. Kvinnene i Bolivia selger hjemmebakte empañadas fra kurver på armen, og duften fra ristede mais fyller luften. I 1300-tallets Kairo vitner reisefortellinger fra en florentiner om at egypterne tok med seg dyreskinn ut på gaten hvor de satte seg for å spise kebab, ris eller friterte matvarer som de hadde kjøpt hos gateselgere. Og også vår alle elskede French fries er øyensynlig oppfunnet på gaten i 1840-tallets Paris der stekte potetstrimler kunne kjøpes for en billig penge. Street food er derfor ikke bare en opplevelse for smakssansene, men også en liten avspeiling av fortidens matkulturer og måter å leve på. Ofte har gatemat vært forbundet med den fattige manns måte å overleve på, og det gjelder både dem som selger maten og dem som spiser den. I USA overlevde mange afrikanske etterkommere for eksempel ved å selge mat på New Yorks gater. I dag er bildet likevel forandret, og flere steder er gatemat blitt street. Det er også tilfellet i Berlins Markthalle Neun der det arrangeres street food på torsdager.
Stedet hvor alle sansene utfordres
Tilbake på Mercado Central de Atarazanas summer livet videre blant vinterens store tilbud av sopp og rotfrukter der et virvar av farger og dufter skaper en betagende scene for inntak av den smakfulle opplevelsen. Fingrene glinser etter å ha skilt rekens hode fra kroppen der også skall og bein er pillet fra før den fant veien inn i munnen. En kammusling stekt med hvitløk og persille damper fortsatt da den stilles på stålbaren som gjenspeiler glasset med den kjølige hvitvinen. Et velsmakende måltid er overstått, og opplevelsen fyller ikke bare magen, men også sinnet. Servitørene som roper høyt, den glade lille piken med bestefaren og de mange spisende som står tett sammen er nemlig alle en del av den smaken som bare mat som spises med fingrene har. Tilbake er kun ettersmaken og smilet når turen går videre mot nøtte- og daddelbodene der julens søte ingredienser skal kjøpes.
Av Christine Petersen
