Tøffe tider

 

Kilder: NTB, forskning.no, videnskab.dk,

Helt normal etter to glass vin?
Alt går bedre med litt vin. Vi blir mer sosiale, lettere til sinns og får bedre humør. Den norske psykiateren Finn Skårderud mener han har forklaringen: Mennesket er født med rundt minus 0,5 promille i blodet. Dermed er det slik at et par glass vin fører deg opp i null i sosial promille og til et sosialt normalleie. Det er i forordet til boka ”Om vinens psykologiske virkninger” av Edmondo de Amicis, at den norske psykiateren hevder dette.
Finn Skårderud spår at rusopplevelser vil øke i popularitet i framtida, for rusen angriper selvkontrollen. Og det kan av og til være både bra og nyttig for oss mennesker, mener psykiateren.
Skårderud er også overbevist om at en del av vår sivilisasjons store oppdagelser og store, kunstneriske verker har blitt forløst av vinen. Men han er også klar på at det finnes grenser for vindrikking og at den altså går på rundt to glass.

 

 

Dårlig luktesansen = dårlig helse
Eldre mennesker som mister luktesansen har fire ganger så stor risiko for å dø i løpet av fem år sammenliknet med andre eldre med fortsatt god luktesans. Det er forskere ved University of Chicago som konkluderer slik etter å ha fulgt 3.000 personer mellom 57 og 85 år gjennom fem år.
I løpet av denne perioden hadde 430 av forsøkspersonene gått bort. Forskerne fant ut at det var fire ganger flere døde blant dem med dårligst luktesans. Selv etter at forskerne hadde tatt hensyn til kjente risikofaktorer som røyking, alkoholvaner, psykisk sykdom og sykdommer som bryter ned nervesystemet, fant de store forskjeller mellom de med god og dårlig luktesans. Dårlig luktesans forutsa død mer nøyaktig enn både kreft, hjertefeil eller lungesykdom. Likevel påpeker de amerikanske forskerne at dårlig luktesans i seg selv ikke er noe som fører til død, det er snarere en indikator på at noe ikke er helt som det skal i kroppen.
Luktenerven er den eneste delen av menneskets nervesystem som kontinuerlig fornyer seg selv. Produksjonen av nye lufteceller avtar med alderen. Tap av luktesans kan tyde på at kroppen går inn i en tilstand av forfall, og ikke lenger er i stand til å reparere seg selv, skriver forskerne.

 

Druer – hemmeligheten bak pen hud?
En antioksidant som finnes i druer kan hemme veksten av bakterier som forårsaker akne og uren hud. Det viser en ny studie fra Universitetet i California. Stoffet heter resveratrol og finnes også i vin.
Forskerne tror at ved å kombinere resveratrol med vanlig aknemedisin, kan det gi legemiddel som blir langt mer effektive mot kviser og dårlig hud. Resveratrol er for øvrig samme stoff som finnes i rødvin og som gjør at noen leger av helsemessige grunner anbefaler rødvin for å forebygge hjerteproblemer.

 

Overvektige med større kreftrisiko
I en britisk studie av fem millioner mennesker fant forskerne at personer som veier for mye er mer utsatt for 13 spesielle typer kreft. Det kom fram etter at forskerne vurderte kroppsmasseindeksen (BMI) mot 22 ulike former for kreft. Konklusjonen er at overvektige var mer utsatt for 13 former for kreft enn personer med normalvekt, mens undervektige hadde økt risiko for fire kreftformer og redusert risiko for to kreftformer.
Hvor mye kreftrisikoen øker med vekten, vil variere med ulike former for kreft. Forskerne fant likevel ut at en kraftig økning i BMI ga forhøyet risiko for kreft i livmor, galleblære, nyre og lever.
Overvektige hadde også en viss økt risiko for å utvikle kreft i følgende organer: Tarmen, livmorhalsen, skjoldbruskkjertelen, eggstokkene, bukspyttkjertelen, endetarmen, brystkreft etter overgangsalderen. Det samme gjaldt leukemi.
Omvendt blir risikoen for noen kreftsykdommer litt redusert med økende BMI. Dette gjelder bl.a. for brystkreft før overgangsalderen.
Ifølge undersøkelsen ser det ut til at undervektige har økt risiko for kreft i munnhulen, spiserørskreft, magekreft og lungekreft.

 

 

 

All aktivitet forlenger livet
Lett fysisk aktivitet er nøkkelen til et langt liv, ifølge forskere. En halvtime hver dag øker sjansen med 60 prosent for at du blir 85 år. To norske forskere har funnet at man lever lenger jo mer fysisk aktiv man er. All fysisk aktivitet er dermed bra for helsen.
Ifølge undersøkelsen har folk flest som ikke er helt stillesittende, 20-30 prosent økt sjanse for å bli 85 år. Om man er lett fysisk aktiv, er sjansen om lag 60 prosent og hvis man har et høyt aktivitetsnivå har man 70 prosent økt sjanse for å bli 85 år.
Lett aktivitet kan være gange, sykling og en søndagstur, og man bør være i bevegelse minst fire ganger i uken. Moderat aktivitet er trening, idrett og tungt hagearbeid, mens høy aktivitet er hard trening og konkurranseidrett.
Det er aldri for sent å begynne å bevege seg, viser studien oppmuntrende.

 

 

Love Is in the Air?
Hvem vi seksuelt tiltrekkes av styres av usynlige ”feromoner” som sprer seg gjennom lufta, mener kinesiske forskere. De har undersøkt hvordan heteroseksuelle menn gjenkjenner duften av en kvinne, mens en homoseksuell mann gjenkjenner duften av andre menn. Mennesker kan lukte seg fram til det andre mennesker, men bare hvis personen de snuser etter er en potensiell partner. Kineserne mener at denne kommunikasjonen altså skjer via feromoner.
Feromoner er signalstoffer som mennesker skiller ut for å påvirke andre mennesker. De lukter ikke noe i seg selv, og derfor oppfatter vi dem ikke bevisst. Disse bitte små signalstoffene kommuniserer direkte med den ubevisste delen av hjernen vår.
Menn frigjør feromonet androstadienon, mens kvinner frigjør estratetraenol. Tidligere studier har vist at det mannlige feromonet finnes i mannens sæd og armhulesvette, mens det kvinnelige finnes i kvinnens urin.
De kinesiske forskerne lot 96 personer, kvinner og menn og med ulike seksuell legning se en digitalt, modifisert og kjønnsnøytral person. Deretter undersøkte forskerne effekten av en dose feromon.
Forsøket viste at når heteroseksuelle menn luktet på estratetraenol, oppfattet de figuren som veldig feminin. Kvinnene som snuste på det mannlige feromonet, androstadienon, mente figuren var mer maskulin.
Homoseksuelle menn oppførte seg akkurat som kvinnene, mens resultatene for lesbiske og biseksuelle kvinner var midt imellom.
Dette viser at vår oppfatning av andre til dels blir formet av usynlige signalstoffer, mener de kinesiske forskerne.