Entusiasmen for Japans radikale forsøk på å få slutt på 15 år med deflasjon sank i begynnelsen av dette året på grunn av bekymring om landets vekstutsikter ville bli ødelagt av momsøkningen (fra 5 til 8 prosent) som ble iverksatt 1. april. Indikasjonene på at statsminister Abes økonomiske politikk, «Abenomics»-politikken, virket (den høyeste inflasjonen på flere tiår, den laveste ledigheten på seks år) skapte bare mer frykt i markedet: ville en momsøkning undergrave Japans økonomiske renessanse?
Usikkerheten gjorde at investorene skygget unna Japan, og spesielt i mars da Japan ganske enkelt var det dårligste av de store aksjemarkedene. I tillegg sank privatforbruket i Japan overraskende i februar, samtidig som farten i detaljhandelen avtok. Til myndighetenes lettelse viste tallene for mars senere et hopp i detaljsalget på 11 prosent på årsbasis og bekreftet at den forbruksfesten som generelt var forventet før momsøkningen, likevel hadde funnet sted.
Før dette kom det også noen nyheter i begynnelsen av april som lovte bra på lang sikt. I mars inkluderte Den japanske sentralbanken for første gang inflasjonsutsikter i sin kvartalsvise rapport om forholdene i japansk næringsliv. Ifølge rapporten, som er viktig for fastsettelsen av landets pengepolitikk, sier innenlandske selskaper at de forventer fortsatte prisøkninger fremover. Et av regjeringens viktigste mål er å skape inflasjon, og prisforventningene er en nyttig pekepinn på hvor effektiv pengepolitikken er, ikke bare i øyeblikket, men også på mellomlang sikt, siden momsen i Japan skal økes ytterligere, til 10 prosent i oktober 2015.
Sjansespill
De siste konsensusprognosene for japansk økonomi var en annualisert vekstrate på
-3,5 prosent i inneværende kvartal fordi momsøkningen ville innvirke på forbruket, etterfulgt av en vekstrate på +2 prosent de tre neste månedene. Men å øke skatten midt i et massivt stimuleringsprogram er virkelig å gamble, og det gjenstår å se om den japanske sentralbanken kan klare å unngå ytterligere pengepolitiske lettelser dersom momsøkningen får større og lengre innvirkning på økonomien enn forventet. På sitt siste møte 30. april lot sentralbanken pengepolitikken være uendret fordi sentralbanken antok at inflasjonsmålet ville bli nådd i løpet av neste skatteår (fra 1. april 2015), men det er langt fra sikkert.
Japans fremskritt når det gjelder å bekjempe deflasjonen, kan også få stor betydning for eurosonen, hvor deflasjon i stigende grad utgjør en trussel. Den europeiske sentralbankens offisielle syn på dette nå er en fornektelse som grenser til overmot, gitt de urovekkende statistiske bevisene. Men de i den europeiske sentralbanken som privat frykter det som helt klart er en forverring av prisutviklingen i eurosonen, kommer til å følge nøye med på Japan. Hvorvidt Japan lykkes med å bekjempe deflasjonen eller ikke, kan representere verdifull læring for beslutningstakerne i Den europeiske sentralbanken.
Av Jesper Hertz, Chief Representative, Nordea
