Tøffe tider juni 2014

Krangler du mye med venner, familie eller partneren din? I så fall øker sjansene for en tidlig død. Det viser en ny, dansk studie som også slår fast at menn og arbeidsledige er mest sårbare. Forskerne regner med at kontinuerlig krangling kunne doble eller tredoble menn og kvinners dødsrisiko i forhold til normale forhold. De kan riktignok ikke forklare alle faktorene bak funnene, men de tror det er mest sannsynlig at stressreaksjoner som høyt blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer spiller en rolle for den økte dødsrisikoen.

 

 

Stemmegivingen i Melodie Gran Prix/Eurovision Song Contest blir gitt på bakgrunn av kultur, geografi, historie og migrasjon. Dermed handler det ikke om taktisk stemmegiving eller utfrysning av enkelte deltakere. Særlig migrasjon (folkeflytting) mellom land forklarer noe av stemmegivingen, forteller forskerne bak den nye MGP-studien i en pressemelding.
For eksempel får Tyrkia mange stemmer fra Tyskland som selv har en høy andel tyrkiske innvandrere. Men forskerne fant ikke noen beviser for at stemmegivningen var partisk eller negativt rettet mot noen spesielle land eller deltakere.
Den nye studien bekreftet også tidligere funn, nemlig at stemmene kan deles inn i fire grupper med land som gir hverandre poeng. Gruppe 1 er det tidligere Jugoslavia, Sveits og Østerrike. Gruppe 2 består av Sentral- og Sør-Europa. Gruppen med tidligere Sovjet-land, Storbritannia, Irland og Skandinavia deler seg tilfeldig i to grupper hvert år.

 

 

 

Skipet Santa María som i 1492 seilte Kristoffer Columbus til Amerika er nå funnet. Arkeologer mener at restene befinner seg på havbunnen utenfor kysten av Haiti i Karibia.
– Geografi, undervannstopografi og arkeologiske bevis tyder sterkt på at dette vraket er Columbus’ berømte flaggskip Santa María, sier ekspedisjonslederen og marinarkeologen Barry Clifford. Han fikk et hint om hvor ved kysten skipet kunne befinne seg da arkeologer i 2003 lokaliserte stedet hvor Columbus hadde fortet sitt. Siden har flere ekspedisjoner bekreftet at Santa María sannsynligvis ligger like i nærheten.

 

 

Vi skal ikke kimse av disse ubetydelige smålydene eller fyllordene. De er nemlig viktig for den muntlige samtalen. Det er svenske forskere som har sett nærmere på betydningen av disse fyllordene ved å analysere 120 samtaler på 30 minutter mellom ulike personer. De ville finne ut når og hvor i samtalen «humm» blir brukt og hvordan man avgjør hvem sin tur det er til å prate. Konklusjonen er at selv om småordene virker ubetydelige, er de avgjørende for at en samtale skal flyte.
– Humming og andre korte lyder er viktige, særlig når du snakker i telefon. De bekrefter at lyden når fram og at man forstår og er interessert i det den andre sier, sier Mattias Heldner som er professor i fonetikk ved universitetet i Stockholm.
Typiske svenske ord og lyder er «aa-a», «mm», «jaa» og «jaha».
– Vi har mange slike lyder på norsk også, forteller Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitet i Oslo. Han kaller fyllordene for tilbakemeldingssignaler.
– Vi trenger rett og slett å si «mhm» når den andre forteller noe over lengre tid, for å signalisere at den andre kan fortsette.
Gjennom forskningen har Mattias Heldner oppdaget at hvis hummingen uteblir skaper det usikkerhet hos samtalepartneren. Det samme gjelder overdreven, eller humming på feil sted.

 

 

Ifølge forskerne finnes det ikke endelige bevis for at vikingene tatoverte seg, for det er ikke funnet lik fra vikingtiden som er så godt bevart at huden er intakt. Derimot er det en rekke indikasjoner på at vikingene hadde mønstre og motiver tatovert eller kanskje malt på kroppen. En skriftlige arabisk kilde skriver etter et møte med vikinger i dagens Russland at de hadde …»figurer, trær og lignende fra fingertupp til hals.»
Det finnes flere andre indikasjoner på at vikingene kjente tatoveringskunsten. Man har funnet tatoveringsnåler fra bronsealderen i Danmark, så det har vært kjent i Norden i mange hundre år før vikingtiden.
– Vi vet at vikingene møtte skyterne, som var et iransk nomadefolk, i Russland. Og vi vet at skyterne hadde tatoveringer. Så de har i hvert fall stiftet bekjentskap med fenomenet, sier adjunkt Andres Dobat ved Aarhus Universitet.
Engelskmennene fikk også møte vikingene. De plyndret de engelske kystene fra 700-tallet, erobret deler av landet og bosatte seg der på 800-tallet. De historiske kildene tyder på at tatovering var utbredt i deler av England før vikingene kom.
Andre forskere peker på at vikingene var nokså forfengelige og opptatt av utseendet. Man har både funnet kammer, pinsetter og ørerensere i vikinggraver.