Romandebut om livets mørke sider

 

Drømmen om å skrive bok
– Ja, jeg har visst flyttet litt rundt omkring, sier Dea på flytende farsunddialekt og ler igjen.
Dea har studert kunsthistorie og litteratur og har arbeidet i forlagsbransjen i London i flere år. Drømmen har imidlertid alltid vært å skrive sin egen bok. Dea forteller at hun som 13-åring skrev brev til seg selv som hun ikke kunne lese før ti år senere. Lenge glemte hun hele brevet, men 25 år gammel fant hun det omsider igjen. I brevet hadde 13-åringen Dea stilt dette spørsmålet til den voksne Dea: Er du blitt forfatter?

 

«The Last Boat Home»
Handlingen i Deas debutroman «The Last Boat Home» er lagt til en liten og anonym, norsk sørlandsby. Her vokser hovedpersonen Else opp under tøffe vilkår. Familien er fattig, faren er en alkoholisert og voldelig rekefisker. Moren prøver på beste måte å skjule alle blåmerkene som mannen har påført henne i fylla og søker isteden trøst i kirken der den lokale presten forkynner død og fortapelse.
Else som midt på 1970-tallet er 16 år gammel, smyger seg ut av huset om kveldene for å treffe kjæresten Lars, sønnen i den rikeste familien i byen. Et sirkus dukker opp og setter den lille byen på hodet. Og Else er gravid.
30 år senere har Else selv blitt bestemor. Da Lars kommer tilbake til kystbyen med sine egen familie, rulles fortiden som Else håpet var borte og glemt, opp på nytt.
– En rå historie, skriver kritikerne dine. Her handler det om familiehemmeligheter, om barsk og rå norsk natur, om spente forhold mellom mennesker. Litt ibsensk…?
Dea avviser spørsmålet. Hun tør slett ikke å dra noen sammenligninger mellom Henrik Ibsens drama og sin egen debutroman.

 

 

Om relasjoner mellom mennesker
– Nordmenn er sterke og stolte mennesker, men mange hemmeligheter holdes skjult. Nordmenn vil klare seg selv, sier Dea. Hennes debutroman handler særlig om forholdet mellom mor og datter, om mellommenneskelige relasjoner – og om guds dom.
Ifølge Dea hopper boken mellom fortid og nåtid, et Norge før og etter at oljealderen for alvor har gjort sitt inntog. Hun har satt seg fore blant annet å finne ut hva oljen har gjort med Norge og nordmenn.
– Er Norge blitt et bedre samfunn etter oljen?
Dea drar litt på det, tenker seg om:
– Oljen representerte et klart skille i historien. I dag er Norge et klart rikere og mer liberalt samfunn. I alle fall er det et lettere samfunn å leve i for en ung og gravid jente som Else. Samfunnets holdninger rundt dette er også endret. I tillegg er det mer hjelp å få fra samfunnet, svarer Dea.

 

Grundig research
Selv om Dea aldri har bodd fast på det norske Sørlandet, har hun tilbrakt mange sommerferier langs kysten og på Tromøya utenfor Arendal. Her har hun plukket opp mange spennende fortellinger og fått kjennskap til og innblikk i særegne norske småbymiljøer.
Hun har selv vært til havs på en reketråler for å finne ut mer om hva livet som fisker kan by på. Hun er fascinert av det norske fenomenet hjemmebrent, har satt seg godt inn i problemstillinger knyttet til vold mot kvinner. Alt for å kunne plassere sin historie inn i denne delen av Norge som gjerne blir kalt «Bibel-beltet».

 

Ingen krimbok
– Selv om boken din ikke er noen krimbok, er gåten som knytter seg Elses liv og graviditet midt på 1970-tallet en slags underliggende drivkraft?
– Det er riktig at dette ikke er noen krimbok. Selv om jeg ikke vil røpe historien, er det slik at hendelsene i Elses liv får sin forklaring 30 år senere – i 2009 – og i slutten av boka.
– Liker du krim?
– Det er ikke der jeg er. Jeg liker best «vanlige» romaner, svarer Dea.

 

 

Kommer på norsk neste år
«The Last Boat Home» kom ut i mars, men rettighetene er allerede solgt til det norske forlaget Aschehoug som skal ha en norsk oversettelse klar neste år. Hvor mye debutboken hittil har solgt, vet ikke Dea. Slike opplysninger går forlaget først ut med etter et halvt år, sier hun:
– Men jeg går ikke rundt og biter negler av den grunn. I dag foreligger boken på engelsk i en «hardback»-versjon –»stive permer» som vi gjerne sier på norsk. Men jeg håper salget for alvor skal løsne når boka etter hvert kommer i paperback. Dessuten er jeg veldig spent på den norske oversettelsen og utgivelsen.

 

Seks års arbeid
– Det er jo alle forfatterspirers store drøm å bli antatt for utgivelse. Hvordan var det for deg?
– Helt fantastisk, smiler Dea som medgir at det nok også kom noen gledes tårer.
– Hvor lenge arbeidet du med boken?
– Det tok meg seks år fra begynnelse til slutt. Det er som en omfattende læreprosess. Jeg skrev fire utkast før jeg sendte bokmanuset til en forlegger. Det første utkastet var klart et par uker før min første sønn ble født, det vil si for tre og et halv år siden.
Dea ble antatt av sitt engelsk forlag i september 2012 og deretter ble det to nye grundige redigeringer og omskrivinger før utgivelsen i mars i år. Våren regnes nemlig som en god tid for å lansere nye forfatter og utgi debutbøker.

 

Nye ideer
Dea har på ingen måte tenkt å legge skrivingen på hylla. Selv om hun er mor til tre år gamle Nikolai og en liten jente på ni måneder, har hun ideen til en ny bok klar. Men noe mer om den enn at handlingen også denne gangen er lagt til Norge, vil hun ikke ut med.
Når Deas og familien snar reiser til Norge for et to-tre måneders opphold på familiehytta på Sørlandet, er planen å stå grytidlig opp og skrive hver eneste morgen fra klokken fem til midt på dagen.
– Det er ikke så lett å få gjort så mye med to små barn, men heldigvis stiller mannen min og svigerforeldrene opp for meg. Så da får vi se hva det blir til!