Korte nyheter april 2014

 

 

Spanske eksperter skal ha funnet Den hellige gral
Begeret, som Jesus skal ha drukket av under sitt siste måltid, er i en kirke i Nord-Spania. Men strømmen av turister til basilikaen i den spanske byen León ble over natten så stor at «gralen» ikke lenger kan stilles ut, skriver kureren.no.
Historien rundt den antatte «nye» hellige gralen ble kjent for en uke siden. Det var historikerne Margarita Torres y José Miguel Ortega del Río som presenterte den oppsiktsvekkende teorien under en pressekonferanse i León for en uke siden. I boken «Los reyes del Grial» (Gralens konger) hevder de to å kunne bevise at den «ekte» hellige gralen befinner seg i Spania. De to historikerne forklarte at de hadde gjennomført en omfattende vitenskapelig undersøkelse over tre år som viste at det ikke var «noen tvil» om at Den hellige gral befinner seg i basilikaen San Isidoro i León. De hevder dette bevises gjennom funnet av to egyptiske skriftruller fra år 1054, som dokumenterer at gralen ble sendt til kong Ferdinand den store av León. Forsendelsen til Spania skjedde kort tid etter at Den hellige gravs kirke i Jerusalem, der gralen hadde befunnet seg siden 300-tallet, var blitt plyndret. De hevder videre at disse dokumentene beviser, «hevet over enhver tvil», at gralen ble gitt til kongen av León i takknemlighet etter at Ferdinand hadde sendt store matforsyninger til Egypt i et «år med stor hungersnød» ved Nilen. Historikerne minnet videre om at det finnes rundt 200 antatte hellige graler over hele Europa, som alle gjør krav på å være den autentiske. Men Ortega mener at «ingen av de andre påståtte hellige gralene har en så solid dokumentasjon som man kan stole på.»
Gralen ser ikke lenger ut slik den opprinnelig gjorde, eller angivelig var i Jesu hender. Begeret, som siden 1000-tallet har vært oppbevart i basilikaen i León, ble raskt endret. Gralen fikk mye mer ornamenter av gull og edelstener.

 

 

Skandalehotellet blir lovlig
Det har etterhvert blitt mye bråk rundt hotellet El Algarrobico i Carboneras i Almería siden byggingen startet for en god del år siden i det naturskjønne området Cabo de Gata. I 2006 ble byggingen innstilt fordi den andalusiske forvaltningen og miljøforeningene mente at hotellet ikke hadde byggetillatelsene i orden, at det lå for nær vannet og dessuten at det ble bygget midt i et fredet naturreservat. Siden den gang har hotellet ligget øde og halvferdig. Men nå har det 21-etasjer høye hotellbygget plutselig blitt kjent lovlig. Kommunen i Carboneras og byggherren har hele tiden hevdet at hotellet er lovlig oppført og at det har alle tillatelser i orden. En påstand som den andalusiske høyesterett nå godkjenner, blant annet fordi tomten var blitt lagt ut for utbygging. Den andalusiske regjeringslederen Susana Díaz har anket avgjørelsen som også møter stor kritikk fra Greenpeace og lokale miljøorganisasjoner som raser over beslutningen.

 

Spanske barn nest fattigst i Europa
Bare forbigått av rumenske barn, inntar spanske barn en trist annenplass på den europeiske listen over hvem som har størst risiko for å ende opp i fattigdom. Dette er én av konklusjonene i en ny rapport fra den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas som har undersøkt hvordan den sosiale levestandarden ser ut i de land som er hardest rammet av krisen.
– De store økonomiske og sosiale nedskjæringene har spilt fallitt i forsøket på å løse fattigdomsproblemene og skape ny vekst, sa generalsekretæren for Caritas Europa, Jorge Nuño, da han presenterte rapporten. Risikoen for at spanske barn og unge under 18 år ender i fattigdom, ble i 2012 vurdert til å være 29,9 prosent, – nesten ni prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for resten av Europa der tallet nå ligger på 21,4 prosent. Personer som risikerer fattigdom og sosial ekskludering defineres til bare å ha 60 % av gjennomsnittsinntekten blant folk flest, de med mellom 40 % og 50 % av gjennomsnittsinntekten er klassifisert som «fattige» og de med mindre 40 % er i en situasjon med «ekstrem fattigdom».

 

Guardia Civils 10 mest ettersøkte
Guardia Civil har denne uken offentliggjort en oversikt over de ti farligste og dermed de mest ettersøkte personene som antas å oppholde seg på spansk territorium.
Blant dem er fem mordere, et par narkobaroner, en voldtektsmann og et mafia-medlem. Ni er menn, og den eneste kvinnen blant de ti er etterlyst for mord. Bare to er spanjoler, og på listen er det ellers en venezuelaner, en mann fra Paraguay, en ukrainer, en rumener, en franskmann, en marokkaner, en italiener, mens én oppgis å være fra det tidligere Jugoslavia. Samtlige er på flukt fra politiet.
Guardia Civil håper at offentliggjøringen av navn og bilder kan føre til nye tips og spor i letingen etter de ti. Om man kjenner til personene, bes man henvende seg til Guardia Civil på tlf.: 062.

 

Deflasjon truer, men regjeringen spår bedre tider
Prisene og lønningene faller i Spania. Og etter to arbeidsmarkedsreformer er arbeidsløsheten fortsatt over 25 prosent, og etter fire år med kutt i de offentlige utgiftene, er statens gjeld nå nesten 100 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Det hører også med i bildet at prisnivået i mars falt med 0,2 prosent. Dette er spansk økonomi sett med mørke briller.
Men fra den konservative regjeringens side ser det hele annerledes og langt mer positivt ut. Det meldes om snarlig bedring i økonomien. Nylig uttalte økonomiminister Luis de Guindos at BNP i inneværende år vil øke med 1,5 prosent. Få uker tidligere snakket han om en økning på bare én prosent, mens det fra andre regjeringsmedlemmer bare ble snakket om 0,7 prosent.
Men fra Europakommisjonen heter det at man er tilfreds med de framskritt som er oppnådd i Spania. Det gjelder særlig økt tillit på lånemarkedet, noe som betyr at man i fjor sparte rundt 10 milliarder euro på lavere renter. Dessuten har det blitt ny fart på bank- og kredittinstitusjonene, og når bare målet for statsgjelden når de grensene som Brüssel setter, så er det bare et spørsmål om tid før krisen er over.

 

To spanske journalister hjemme igjen etter seks måneders fangenskap i Syria
Journalist Javier Espinosa fra avisen El Mundo og freelancefotografen Ricardo García Vilanova kom søndag 30. mars til Madrid etter å ha vært holdt tilbake av ekstremistiske jihadister i et halvt år i Syria. De ble tatt til fange 16. september i fjor. Ifølge avisen 20minutos anslås det at 20 journalister for øyeblikket blir holdt som gisler i Syria. Flesteparten er trolig syriske, men også flere europeiske journalister er blant gislene, bl.a. fire franskmenn. Frigivelsen av Espinosa og Vilanova kommer i kjølvannet av at journalist Marc Marginedas fra El Periódico ble løslatt 3. mars etter seks måneders fangenskap hos de samme jihadistene.

 

 

 

Ordfører gravde grotter og hevdet de var 350 år gamle
Det to kilometer lange grottesystem under sentrum av byen Navalcarnero som ordfører Baltasar Santos (PP) hevder er rundt 350 år gamle, eksisterte tilsynelatende ikke for ti år siden.
Navalcarnero ligger 30 kilometer sørvest for Madrid og har rundt 26.000 innbyggere.
Fordi byen i flere år ikke har hatt særlig mange besøkende, antas det at ordføreren må ha tenkt at det var om å gjøre å finne et attraksjon som kunne lokke turistene til byen. Han tok derfor saken i egen hånd og beordret utgraving av to kilometer med grotter under byen. Slik lyder i hvert fall konklusjonen som eksperter fra Madrid-regionens kulturdepartement har kommet fram til etter at de nylig inspiserte grottene.
Et dokument fra 1753 viser at det skal ha vært 125 grotter under byen. I dag er rundt 200 grotter registrert, men ikke under byens sentrale torg, Plaza de Segovia, men under gamle hus der man gjennom årene har brukt grottene til oppbevaring. Disse grottene har ingen forbindelse med dem som hevdes å være 350 år gamle. Hvis en forbindelse har eksistert, så er den blitt ødelagt i forbindelse med utgravingene av de nye, heter det videre.
Det var kommunen som i 2011 rapporterte til de regionale myndighetene at den to kilometer lange labyrint av grotter var rundt 350 år gammel.
De nye grottene går bl.a. under Plaza de Segovia, og de regionale myndighetene mener at utgravingene kan ha ødelagt fundamentene til historiske bygninger rundt plassen. Dessuten hadde kommunen ikke søkt om tillatelse fra de regionale myndighetene til å foreta utgravingene. Kommunen har fjernet 4.200 kubikkmeter jord, noe som tilsvarer rundt 700 vognlass. Arbeidet har kostet 25 millioner euro.
Byen har nu fått en bot på én million euro, noe som ikke er så mye sett i betraktning av at byen har en gjeld på 250 millioner euro. Og kanskje kan likevel grottehistorien tiltrekke en turist eller to? I hvert fall forventes kommunen å holde de nye grottene åpne for besøkende.

 

Andalusieren som styrer Paris
Mange andalusiere gledet seg denne uka særlig over parisernes valg av sin nye ordfører, Anne Hidalgo.
Hun ble nemlig født i San Fernando i Cádiz-provinsen i 1959. Hun var likevel bare to år gammel da hennes foreldre under den daværende krisen tok henne med til Frankrike for å søke arbeid. Hennes navn ble endret fra Ana til Anne da hun som 14 åring fikk fransk pass, men likevel har hun ikke glemt sine andalusiske røtter.
Ifølge avisen Diario Sur besøker hun ofte Andalucía. Blant annet Antequera der hennes farfar kom fra, og så har hun et hus i Chiclana der hun har tilbragt flere somre mens faren har flyttet tilbake til San Fernando.
Anne Hidalgo har i en årrekke vært viseordfører i den franske hovedstaden for sosialistpartiet PS, og det er for sosialistpartiet at hun nå forøvrig som første kvinne noensinne, blir Paris’ ordfører.

 

Adiós Adolfo Suárez
Adolfo Suárez González ble bisatt tirsdag 25. mars ved katedralen i Ávila.
Han døde 23. mars, 81 år gammel.
Adolfo Suárez var den første statsministeren etter Francisco Francos død i 1975, og han spilte en avgjørende rolle i forbindelse med gjeninnføringen av demokratiet. Det skulle angivelig ha vært den da nylig innsatte kongen, Juan Carlos I, som kontaktet Suárez og ba ham være med på å bringe demokratiet til Spania. Det var ellers én av de mest urolige tidene i Spansk historie der både høyre- og venstresiden kjempet om makten etter det tomrommet som Franco etterlot seg. Suárez var med på å bringe begge fløyer med inn i demokratiet, og han vant det første demokratiske valget i det nye kapittelet av Spanias historie. Det skjedde med det daværende partiet Unión de Centro de Democrático.
Han var også med da generaler 23. februar 1981 forsøkte seg på et statskupp som kjent mislyktes. Han trådte i den forbindelse tilbake som statsminister og ble etterfulgt av Leopoldo Calvo-Sotelo.
Men han ble alltid husket som den som førte landet gjennom noen svært urolige tider, som ellers svært lett kunne ha endt i ikke-demokratiske forhold. Han ble symbolet på en ekte statsmann.
Mandagen uka før han døde ble han innlagt på sykehus med en luftveisinfeksjon. Samtidig hadde han i flere år lidd av Alzheimers.
Han lå lit de parade i kongressbygningen i sentrum av Madrid der 30.000 mennesker kom for å si farvel. Senere ble kisten tatt ut fra Salón de los Pasos Perdidos, forbi de voktende løvene og ut til en prosesjon gjennom Madrids gater der det denne dagen var tusenvis av mennesker som fredelig ventet langs ruten.
Adolfo Suárez er nå stedt til hvile ved katedralen i Ávila ved siden av sin hustru Amparo Illana.

 

Madrids lufthavn kalles opp etter den avdøde statsministeren
Ministeriet for offentlige arbeider (som tar seg av håndtering av infrastruktur, utbygginger og transport) har kunngjort at man planlegger å døpe om Madrids lufthavn slik at den i stedet for det nåværende navnet Barajas, kaller opp etter den nå avdøde og forhenværende statsministeren, Adolfo Suárez. Når det skal skje, er fortsatt ikke avgjort.

 

 

Norsk skreifest i Spania
Norges fiskeriminister Elisabeth Aspaker markerte nylig årets skreisesong for startet i Spania. Blant annet besøkte ministeren Europas største fiskemarked, MercaMadrid.
– Det gleder meg at «el skrei de Noruega» gjør stor suksess også i Spania. Som trendy og miljøriktig produkt går nå norsk skrei sin seiersgang også her. At kokkemiljøene i Spania hyller norsk skrei for både kvalitet og smak, er et hederstegn, så Elisabeth Aspaker, ifølge Harstad Tidende.
I 2013 eksporterte Norge 2.000 tonn villfanget fersk torsk til Spania. Hittil i år er det eksportert hele 1.800 tonn. Norge eksporterte sjømat for over 2 milliarder kroner til Spania i 2013 mot 1,7 milliarder kroner i 2012.

 

 

Vil stanse ellevill skinketurné
Spanske skinker krysser Europa opptil tre ganger for å slippe unna norske tollregler. Nå vil den norske landbruksministeren Sylvi Listhaug (FrP) vil sette en stopper for ordninger som krever at spansk Serrano-skinke krysser Europa opptil tre ganger for å slippe unna norske tollregler. Opplysningen om at skinke fraktes flere ganger fram og tilbake mellom Norge og Spania, bare for å slippe unna norsk straffetoll på ferdige matvarer, opprører landbruksministeren.
– Dette med at denne skinka er på turné tre ganger i Europa før den havner på norske bord er veldig uhørt og en ordning jeg vil sette en stopper for når vi skal forhandle med EU, sier landbruksministeren.
På grunn av tollreglene for matvarer inn til Norge blir spanske skinker fraktet som råvarer til den norske grensa før de umiddelbart etter innførselen blir fraktet tilbake for bearbeiding og foredling. Fordi råvarene, griselåret, har bein i seg får den en lav tollsats inn til Norge. Ferdige skåret skinke uten bein er derimot å anse som bearbeidet vare og er mye dyrere å tolle inn. Men når råstoffet allerede har vært i Norge én gang, betales ikke toll flere ganger.
Derfor må skinkene gjennom en 5.000 kilometer lang og fordyrende reise for å slippe unna den høye tollsatsen, melder ANB-NTB.

 

Fuengirola er spanjolenes foretrukne feriested på Costa del Sol
Når spanjolene skal holde nyte ferien på Costa del Sol, så drar de til Fuengirola. Nye tall viser at byen hadde mer enn 65.000 overnattinger av nasjonale gjester i januar. Regner man med de internasjonale turistene, blir antallet av overnattinger nesten 143.000, noe som gir et belegg på mer enn 50 prosent. Dermed topper Fuengirola listen over turismebyene på Costa del Sol.
Rådmannen for turisme i Fuengirola sa på en nylig avholdt pressekonferanse at det er en utfordring å bryte med den svært sesongbetonte turismen langs kysten, men at «disse tallene bekrefter at Fuengirola gjør noe riktig.» Han tilføyde også at det er første gang på mange år at Fuengirola går forbi Torremolinos, Marbella, Málaga, Estepona og Benalmádena. Den fenomenale starten på året antas å fortsette resten av 2014, og man håper å nå det samme nivået som på begynnelsen av 2000-tallet.

 

 

Arrestert på Málaga flyplass – siktet for økonomisk kriminalitet i Norge
En 43 år gammel nordmann ble denne uka pågrepet på Málaga flyplass da han ankom med fly fra London. Mannen skal være siktet for økonomisk kriminalitet i Norge og risikerer seks års fengsel, melder Europa Press. Mellom oktober 2011 og februar 2013 skal han ha lurt til seg over 30 millioner norske kroner – 3,7 millioner euro – fra norske banker og finansinstitusjoner ved hjelp av falske papirer.
Da politiet tok en rutinemessig sjekk på mannen på Malaga flyplass viste det seg at han også var etterlyst internasjonalt av Økokrim.

 

 

20 nye trafikkregler
Regjeringen har nettopp vedtatt et sett nye spilleregler for trafikken. Lovendringene er allerede vedtatt av kongressen, og de forventes å trå i kraft om noen måneder – selv om enkelte detaljer fortsatt gjenstår. Det meddeler trafikkdirektoratet, Dirección General de Tráfico (DGT).
Noen lovendringer er nok ikke like relevante for alle, men ferdes man i trafikken, gjør man seg selv en tjeneste ved å sette seg inn i en del av dem. Så her er de tjue punktene i grove trekk som man som trafikant, og det gjelder både bilister, motorsyklister, syklister og fotgjengere, likegodt kan begynne å venne seg til.
1) Det blir plikt for syklister under 16 år å bruke sykkelhjelm i byområder. En forseelse vil gi bøter på inntil 200 euro.
2) Barn under 1,35 meter og under 12 år kan ikke sitte i forsetet, med mindre alle bakseter er opptatt, eller bilen ikke har baksete. Hittil har barn måttet sittet foran med et barnesete, men det gjelder ikke lenger. Også her trues det med bøter på 200 euro.
3) Kjører man med en promille som er dobbelt så høy som det tillatte, får man nå en dobbelt så høy bot, nemlig 1.000 euro.
4) Narkotika og medisin i blodet straffes med en bot på 1.000 euro. Legeordinert medisin ekskluderes i visse tilfeller.
5) Fartsgrensen på motorveier øker til 130 km/t. Dette er én av de lovendringene som man fortsatt arbeider på.
6) Fotgjengere vil nå bli testet for alkohol og narko hvis de overtrer reglene ved f.eks. å gå over gaten der det ikke er tillatt. Strafferammen er ennå ikke fastsatt.
7) Fram til nå har kjøretøy i byer ikke kunnet kjøre langsommere enn 50 prosent av fartsgrensen i byene. Det har vært et problem for syklister som nå blir fritatt for denne regelen. Man kan fortsatt ikke sykle på motorveier.
8) Forbud mot bruk av detektorer som kan snappe opp eller forstyrre en fartskontroll. Har man en detektor i en GPS, skal den slås av. Bøtene ligger rundt 200 euro og tre poeng for å spore en fartskontroll, mens det koster opptil 6.000 euro og seks poeng å forstyrre fartskontrollene.
9) Biler som tilhører utlendinger må registreres i Spania. Hvor lang tid man har for å få bilen omregistrert, er fortsatt ikke avgjort.
10) Det blir forbudt å foreta veiarbeid uten først å ha innhentet tillatelse fra myndighetene.
11) Man kan ikke kast noe på veiene. Straffen er fortsatt ikke fastsatt, antas å bli hard.
12) Det vil bli kriminelt å forhindre trafikkdirektoratet eller helsemyndighetene i å inspisere en kjøreskole.
13) Politiet vil kunne utstede bøter uten å stoppe bilistene. Det kan skje hvis de er opptatt av annet arbeid eller jakter på bilisten.
14) Bilisten er alltid skyldig hvis vedkommende kjører ned større dyr som for eksempel rådyr. Kun hvis det kan bevises at det har vært jakt samme dag, kan eieren av grunnen holdes ansvarlig, og staten bare hvis manglende skilting eller inngjerding kan bevises. Regelen betyr at ingen eller svært få vil få erstatning for de konsekvensene et sammenstøt med et større dyr kan ha.
15) Fristen for å få 50 prosent-rabatten forlenges fra betaling innenfor 15 dager til 20 dager.
16) Miljøministeriet vil kunne forby adgang til visse områder av miljømessige hensyn.
17) DGT vil kunne avskilte biler hvis man f.eks. lar barn kjøre med uten nødvendige sikkerhetsanordninger, og hvis man ikke har riktig førerkort til det aktuelle kjøretøyet.
18) Spania vil etterleve et FN-initiativ om forbud mot å ta usikre biler ut av landet og dermed til andre land.
19) Bilister må framover vike for kranvogner som er på vei for å hjelpe en bilist i nød, på samme måte som for en ambulanse.
20) Færre regler for alvorlig syke. I dag er det mange restriksjoner for syke, men noen av disse vil bli lempet på.

 

Historisk kino i Málaga ødelagt av brann
Den historiske kinoen i Málaga, Cinema Andalucía, ble ødelagt av brann. Rådhuset har erklært stedet for en ruin og påbudt eierne å ri ned murveggene. Ilden startet i en bygning som har vært stengt siden 2005 og antas å ha startet i kinosalen der en stor mengde gass hadde sluppet ut og eksploderte.
Brannen medførte kollaps i øverste etasje, og store deler av taket på bygningen ble også alvorlig skadet. Det tok brannfolkene mer enn to timer før de hadde flammene under kontroll. Heldigvis led nabobygningene ikke overlast. Det gjorde derimot en 19 år gammel mann som ble rammet av deler av muren under eksplosjonen. Han ble kjørt til behandling på sykehuset, men var heldigvis bare mindre skadet.

 

Dommer fratar mor foreldremyndigheten fordi hun har flyttet til Catalonia
En domstol i Güimar på Tenerife har fratatt en mor foreldremyndigheten over sin fire år gamle datter fordi det antas at jentas manglende katalanske kunnskaper vil hindre integrasjon. Moren har flyttet fra Tenerife til Catalonia der hun har fått arbeid. Men dommeren mener at denne flytting ikke er bra for barnet som ikke har kunnet integrere seg fordi regionen, ifølge dommeren, har «noen spesielle integrasjonskarakteristika». Dette innebærer blant annet at området har sitt eget språk som brukes av de fleste i det katalanske samfunnet, også i skolene. Og dette vil angivelig hindre barnets utvikling. Foreldremyndigheten tilfaller nå faren som er arbeidsløs og bare får en arbeidsløshetstrygd på 800 euro i måneden. Moren derimot, som har flyttet for å få jobb, tjener drøyt 2.000 euro og må nå betale 200 euro i måneden i barnebidrag. Dommeren mener forøvrig at faren vil være bedre egnet til å ta seg av jenta, ettersom han jo ikke arbeider.

 

US Open-vinneren Campbell kommer til kysten
Så er det godt nytt for alle golfelskere på Costa del Sol, for US Open-vinneren Michael Campbell fra New Zealand åpner et golfakademi på kysten. Akademiet som er golfstjernens første, åpner dørene i mai og kommer til å ligge i forbindelse med Villa Padierna mellom Estepona og Marbella. Campbell samarbeider med de svært erfarne PGA-golfspillerne Steven Palmer og Daniel Williams, og målet med akademiet er å yte coaching i et miljø der alle, uansett alder, kjønn og erfaring, føler seg trygge og velkommen. Hver dag vil det være forskjellige aktiviteter som juniorturneringer og konkurranser mellom amatører og profesjonelle. Og det er dessuten planen at det skal være en særlig avdeling som skreddersyr køller etter spillernes behov.

 

Boligprisene har falt med 37 prosent
Boligprisene i Spania har falt med gjennomsnittlig 37 prosent siden 2007 da prisene var på det aller høyeste nivået. Det opplyser det nasjonale statistiske instituttet INE som akkurat har offentliggjort de siste tallene fra tredje kvartal 2013.
I tredje kvartal var fallet 7,8 prosent i forhold til samme periode i 2012, og det er snakk om det minste fallet siden sommeren 2011.
Det internasjonale valutafondet advarer likevel om at prisene kan falle ytterligere før markedet igjen finner et stabilt leie.
Ifølge Fomento ble det i Spania i 2013 skrevet under på 300.349 skjøter, noe som er 17,4 prosent færre enn i 2012, mens dette tallet i Málaga-provinsen lød på minus 3,6 prosent. Det er likevel ikke krise alle steder. Det gjelder blant annet i Marbella der det var en økning på 23 prosent. Her ble det i fjor solgt 3.115 eiendommer og dermed nærmer man seg tallene fra 2007, året før boligboblen sprakk.

 

Ikke betal med norske kroner i utlandet
Lønner det seg å betale i utenlandsk valuta eller i norske kroner i butikker eller spisesteder som gir deg dette valget når du handler i utlandet? Ekspertene mener det alltid lønner seg å betale med lokal valuta.
– Grunnen at hvis du velger å betale i norske kroner, bestemmer butikken eller utsalgsstedet kursen, og den er som regel dårligere enn den du får fra VISA eller Mastercard, forklarer forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea ifølge Aftenposten.
Warloe har ikke tall på hvor mye en risikerer å tape.
– Men la si du skulle få en 5 – 10 prosent dårligere kurs enn det du ville fått av banken. Og jo mer du har handlet for, jo mer blir dette i kroner og øre.
Også forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand understreker at du bør velge å betale i lokal valuta:
– Velger du norsk valuta, får du vekslingskursen der du handler, men det du vil ha er Visa eller kortutsteder sin vekslingskurs, for denne er alltid bedre. Denne regelen gjelder uten unntak.

 

 

Nordmenn mest populære som reisepartner
Både dansker og svensker vil helst reise på solferie sammen med en nordmann. Det viser ferske tall fra internettreisebyrået Travellink. De har spurt drøyt 4. 000 reisende i Norden hvilken reisekamerat fra et annet nordisk land de helst vil reise på sol- og badeferie med. Mens nordmenn er like glade i svensker og dansker, er våre skandinaviske naboer klokkeklare på at nordmenn er det aller beste reisefølget.
− Det er hyggelig at vi er så populære hos våre naboer. En årsak til dette kan være språk; vi opplever at svensker forstår norsk bedre enn dansk, og at dansker forstår norsk bedre enn svensk. I tillegg er det kanskje kulturelt betinget. Svensker fremstår gjerne som omstendelige og litt konfliktskye, mens dansker på sin side kan bli litt for direkte og ærlige. Nordmenn derimot oppfattes gjerne som mer avslappet og uformelle, sier Hege Bergsløkken, sjef for Travellink Norge.
Undersøkelsen er gjennomført i Norge, Sverige, Finland og Danmark i tidsrommet 11. – 28. februar. 4.217 har svart, hvorav 956 er nordmenn.
Kan evt. fjernes!!!
Nordmennenes valg av reisefølge
1. Svensker (48 prosent)
2. Dansker (47 prosent)
3. Finner (5 prosent)
Svenskenes valg av reisefølge
1. Nordmenn (57 prosent)
2. Dansker (30 prosent)
3. Finner (13 prosent)
Danskenes valg av reisefølge
1. Nordmenn (56 prosent)
2. Svensker (37 prosent)
3. Finner (6 prosent)

 

 

Foreslår protestforbud i Madrid sentrum
Mens Spanias regjering prøver å innføre høye bøter for å få slutt på gateprotestene i landet, går lokale myndigheter i Madrid inn for enda mer radikale løsninger. Madrids ordfører prøver å forby protestene i hele Madrid sentrum. Argumentet hennes er at området er vernet.
Forslaget til Madrids ordfører kan sammenlignes med følgende restriksjoner på demonstrasjoner i Oslo sentrum: Ingen protester foran Stortinget, i Spikersuppa, på Karl-Johann, Rådhusplassen og Youngstorget.
Siden den konservative regjeringen til Mariano Rajoy og hans Partido Popular (PP) kom til makten for litt over to år siden, er protestene mot regjeringen blitt daglig kost i Madrid sentrum. Men det er særlig et sted hvor de fleste protestene samler seg: Puerta del Sol i sentrum der også Madrids regionale regjering har sitt hovedkvarter.
Dette ønsker lokale myndigheter, både presidenten for den autonome Madrid-regionen og Madrids ordfører, å få en slutt på. Madrids ordfører Ana Botella forslo derfor nylig at det skal bli forbudt med protester på Puerta del Sol siden denne plassen midt i sentrum er vernet.
Det er imidlertid ett problem med argumentet til Botella. Nesten hele Madrid sentrum ble faktisk vernet i 1993, og har dermed samme status som Puerta del Sol.
Dette betyr at verneargumentet vil måtte brukes, ikke bare for å forby protester i Puerta del Sol, men også mot protestene i hele sentrum. Dette omfatter blant annet parlamentet, de fleste departementene, slottet og byggene som huser den autonome regjeringen og rådhuset. Videre gjelder det de store sentrumsavenyene der demonstrasjonstogene i Madrid tradisjonelt har gått, helt siden demokratiet ble innført.

 

 

Spania danker ut Norge
Nordmenn som leier hytte har ikke lenger Norge med blant topp tre når de velger reisemål. Nå har Spania overtatt bronseplassen.
– I år har norske hytteturister Danmark på topp, Kroatia på sølvplass og Spania som en ny nummer tre. For første gang skyves Norge ned fra pallen, sier Pia Buen, salgs- og markedsansvarlig for Novasol i Norge.
Selskapet er Europas største utleier av ferieboliger og sendte snaut 50.000 nordmenn på hytteferie i løpet av fjoråret. Stadig flere av dem reiser sydover.
– Nå ser det ut til at nordmenns mangeårige forkjærlighet for Spania som chartermål smitter over på hytteturismen. Bestillingene har økt med 29 prosent fra i fjor og utgjør nå 11 prosent av det totale antall bookinger fra de norske kundene våre, sier Buen.
Costa del Sol med Marbella og Estepona er de mest populære områdene, fulgt av Costa Blanca med Torrevieja og Alicante.
– Dernest kommer Mallorca og Costa Calida, mens Murica-regionen foretrekkes av mange som skal spille golf i ferien.

 

 

Vil redde den ekte paellaen
Den spanske risretten paella regnes for å ha sin opprinnelse i Valencia-regionen. Det finnes forskjellige varianter av retten, men visse ingredienser må være med. Samtidig finnes det en grense for hva det er «lov» til å putte i risen hvis man ønsker å kalle det paella. Det mener i hvert fall initiativtakerne til den nylanserte internettsiden Wikipaella, et prosjekt som har til formål å bevare og videreføre den tradisjonelle retten i sin opprinnelige form, skriver Spaniajournalen.
Primus motor for prosjektet er tre menn fra Valencia, Paco Alonso, Guillermo Navarro og José Maza, som fikk ideen til prosjektet etter å ha sett seg lei på retter som ble presentert som paella, men som i følge dem ikke var det. Med et ønske om å bevare tradisjonen og unngå en utvanning av begrepet, har de tre paella-entusiastene samlet inn oppskrifter fra 170 etablissementer i Valencia-regionen. Oppskriftene er hentet inn fra regionens tre provinser Castellón, Valencia og Alicante og inneholder forskjellige former for paella.
På bakgrunn av informasjonen som er samlet inn er det presentert tre akseptable hovedvarianter av den populære retten. Den ene er den tradisjonelle Paella Valenciana, som regnes for å ha sitt opphav i Albufera like utenfor Valencia by. I tillegg kommer den såkalte Arroz a Banda (Senyoret) og Paella med kanin og snegler.
Det understrekes på en tydelig måte at den sydlandske risretten opprinnelig kommer fra Valencia og at det kun er oppskriften derfra som gjelder. Skal det være en ekte paella må den lages etter det som er tradisjon i denne regionen. Samtidig blir det fremmehevet at paellaen tilhører «alle» og «ingen» og at retten kan tilberedes hvor som helst i verden. Å ivareta paellaens sosiale verdi som et høytidelig festmåltid blir også ansett som viktig. I følge manifestet bærer en paella-kjenner retten med seg i sitt hjerte og deler den med resten av verden.

 

App og hjemmeside om Spanias fugler har fått vinger
Naturvernorganisasjonen SEO/Birdlife lanserte nylig den første mobil-app´en til hjelp fugletitting og for å lære om fugler i Spania. Applikasjonen heter «Guía de las Aves e itinerarios ornitológicos de España» eller på norsk «Guide til fugler og ornitologiske ruter i Spania», og den inneholder opplysninger om 563 fuglearter, samt mer enn 200 videoer og 300 fuglelyder. Guiden foreslår dessuten ruter gjennom 25 forskjellige områder i Spania av stor ornitologisk betydning.
Men ikke nok med det. Diputación de Málaga presenterte sist uke sine nye hjemmeside, birdingmalaga.com, på den Internasjonale ornitologiske turistmessen i Extremadura. Siden er på både på spansk og engelsk og inneholder informasjoner om fugler som kan sees i provinsen, fugleobservasjonsruter og observasjonsstasjoner.

 

Dani García stenger i New York
Den sørspanske Michelin-kokken Dani García som i mange år har drevet restaurant Calima på Hotel Meliá Don Pepe i Marbella, må nå stenge sin restaurant Manzanilla Spanish Braserie på Park Avenue i New York. Årsaken antas å være dårlig økonomi og et regnskap med 600.000 euro i minus.
Det er turbulente tider for den anerkjente kokken som også har solgt sin tapaskjede La Moraga og ikke lengere driver restaurant Calima der han fikk to stjerner i Michelin-guiden.
I stedet åpner han denne våren en restaurant med sitt eget navn på Hotel Puente Romano.

 

Ti år etter 11-M er terror fortsatt en trussel mot Spania
11. mars var tiårsdagen for terrorangrepet i Madrid. En begivenhet som slo fast at religiøs terror nå også var kommet til Europa. Siden da har frykten for terror brent seg fast i spanjolene bevissthet, og nye tall viser at terror fortsatt er et problem som bør tas alvorlig. For noe tyder på at ekstremistiske organisasjoner har intensivert sine aktiviteter i landet, selv om man i Spania siden 2012 bare har arrestert 26 personer mistenkt for terror.
I 2013 registrerte man hele 27 tilfeller der radikale islamister framførte trusler mot Spania og de nasjonale interessene i landet. En betydelig økning siden 2011 og 2012 da man bare registrerte 12 tilfeller av terroristisk propaganda. Internett og avanserte nye medier skulle etter sigende være en av grunnene til at terroristisk budskap når sine bestemmelsessteder heter det i avisen 20minutos. Nye fenomener som de såkalte cyberjihadister, blir nevnt som en av framtidens største problem fordi de raskt og gjennom nettet kan organisere mulige terrorangrep. De få arresterte siden 2012 er derfor ikke et tegn på at terrortrusselen har minket, bare at ekstremistene i høyere grad organiserer sine aktiviteter i den virtuelle verden.