Korte nyheter mars 2014

 

Fuengirola Bioparc utvider
Fuengirola Bioparcs personale og deres familier var de første som fikk besøke dyrehagens nye fasiliteter og møte dens nye innbyggere, bl.a. komodovaranene. Øglen som bare lever vilt i Indonesia, er både verdens største og farligste på fire ben.
For øyeblikket holder varanene på med å tilpasse seg sine nye omgivelser, men fra mars vil det bli mulig for alle besøkende å se den kjøttetende øglen i parkens «Indo-Pacific-område».
Det er 15 nye arter i avdelingen hvorav de fleste er krypdyr og truede dyrearter. Bl.a. den gigantiske Galapagos-skilpadden som kan bli mer enn 100 år og som veier mellom 150 og 200 kg når den er fullvoksen.

 

Medlemmer av spansk Dakar-lag arrestert etter funn av kokain
To medlemmer at det spanske Epsilon Team som tilbyr assistanse og teknisk rådgivning til sjåfører i Dakar Rally, er nå arrestert. Politiet fant 1,4 tonn kokain gjemt i en av lagets lastbiler da den returnerte til Spania fra terrengløpet som ble gjennomført i Sør-Amerika i januar. I alt er fem mennesker arrestert under den pågående etterforskningen.
Det terrengående kjøretøyet ankom til den nordfranske havnen Le Havre fra Valparaíso i Chile 19. februar, og to timer etter ankomsten ble tre spanjoler og to bulgarere som antas å være narkobandens bakmenn, arrestert.
Kilder tett på etterforskningsledelsen sier at Xavi Mora som kjørte lastbilen fra La Havre til Catalonia, ble arrestert på en motorvei-rasteplass ved Normandie sammen med en annen mann, bare identifisert som JB. Teamkoordinator, David Olivares, ble arrestert i sitt hjem i Barcelona. Bandelederne ble arrestert i Bulgaria.
Kokainen var pakket i plast og gjemt i noen reservedekk på lastbilen som var blitt brukt til logistiske formål under årets Dakar Rally som ble arrangert i Argentina, Bolivia og Chile.
Ifølge franske myndigheter er beslagleggelsen av de 1.393 tonn med kokain blant de største funn av narkotika de siste årene, og man antar at narkoen kom fra leverandører i Bolivia og Colombia.

 

 

Konsulatet advarer mot useriøse begravelsesbyråer
– Ikke skriv under begravelsesbyråenes papirer uten videre, sier visekonsul Ellen Munch ved Det norske konsulatet i Los Boliches, Fuengirola. Hun har sett seg lei på at enkelt lokale, spanske begravelsesbyråer presser pårørende som ofte kan være i en vanskelig situasjon, til å undertegne avtaler med det først og beste begravelsesbyrået som tar kontakt i forbindelse med et dødsfall.
– For å unngå ekstra påkjenninger og unødige kostnader ved tap av sine kjære, vil konsulatet oppfordre alle til å være oppmerksomme på det som skjer og ikke uten videre underskrive fullmakter som blir lagt fram, for eksempel en sen nattetime, sier Ellen Munch.
Hun viser til at enten en person dør hjemme eller på et sykehus, vil det alltid være en lege eller sykepleier som først blir tilkalt. Disse ringer ofte til et begravelsesbyrå de kjenner som straks er på pletten med papirer som de pårørende blir bedt om å undervise. En slik underskrift gir begravelsesbyrået nærmest frie tøyler.
– Derfor er det svært viktig at man tar seg tid og tenker seg om. Vent gjerne en dag eller to dersom dere vil tenke gjennom saken. Ingen kan kreve at dere skriver under umiddelbart, sier Munch.
Visekonsulen hevder at noen byråer kan ta seg altfor godt betalt og at de ikke har nødvendig kunnskap om hvordan urner eller bårer skal sendes til Norge og hva slags papirer som må følge med.
Visekonsul Ellen Munch oppfordrer pårørende om eventuelt å ta kontakt med konsulatet på telefon 952 667 955 eller Sjømannskirken El Campanario.

 

 

100 euro i fast avgift til Seguridad Social
En fast månedlig avgift på bare 100 euro for lønnsmottakere som ansettes og som øker tallet på ansatte i virksomheten, var tidligere én av de aller største nyhetene fra statsminister Mariano Rajoy i den årlige talen for kongressen og debatten om nasjonens tilstand.
Debatten, el debate del estado de la nación, gikk over over to dager, tirsdag og onsdag.
Den konservative statsministeren fokuserte på økonomien og la fram forskjellige tiltak for å skape et klima der det skapes nye jobber. Et av disse tiltakene er altså det faste, lave bidraget til sosial- og sikkerhetskassen, Seguridad Social, som allerede har trådt i kraft. Den nye regelen gjelder ved nyansattelser, ved faste kontrakter, i en periode på to år, og altså når denne ansettelsen øker tallet på ansatte i virksomheter som jo betaler den største delen av lønnsmottakernes bidrag.
Dessuten vil lønnsmottakere som tjener mindre enn 12.000 euro i året, fra neste år ikke måtte betale inntektsskatt (IRPF), annonserte statsministeren som også informerte om at dette vil berøre 12 millioner skatteytere. Dette tiltaket er likevel møtt med skepsis, fordi de gjeldende reglene tilsier at lønnsmottalere med en årlig inntekt på under 11.162 euro ikke må betale skatt. Og avisen El País siterer Santiago Díaz de Serralde, professor i økonomi ved universitetet Juan Carlos i Madrid, som sier at rundt 97 prosent av dem som tjener mindre enn 12.000 euro allerede nå ikke betaler skatt og at resten betaler under 300 euro.
Mariano Rajoy kunngjorde også at regjeringen har regnet ut at Spanias økonomi i år vil vokse med 1,0 prosent, og at den i 2015 vil få vokse hele 1,5 prosent.
Lederen av det sosialistiske opposisjonspartiet lot seg likevel ikke overbevise så lett: «Hvilket land lever De i?» lød Alfredo Rubalcabas spørsmål til Mariano Rajoy.
Men også Europa-kommisjonen har oppgradert forventningene til økonomien til nettopp 1,0 prosent i år fra de før forventede 0,5 prosent og til 1,7 prosent neste år.

 

 

Farvel til Paco de Lucía
Den eminente gitaristen Paco de Lucia døde 26. februar.
Han var på ferie i Mexico da han ble rammet av en antatt blodpropp i hjertet.
Paco de Lucia, som egentlig het Francisco Sánchez Gómez, var født i Algeciras (Cádiz). Sine andalusiske røtter lot han som ingen andre komme til uttrykk i flamencomusikken som han også ga en moderne tone. Han bevegde seg også ut i andre genrer og spilte inn klassisk musikk, jazz og fusjonerte flere forskjellige stilarter.
Paco de Lucia ble bare 66 år.

 

 

Med AVE til Mekka
Det spanske konsortiumet som bygger høyhastighetsforbindelsen (AVE) mellom Mekka og Medina i Saudi-Arabia, er snart klare til å teste Talgo-toget som er spesialbygd for prosjektet.
Minister for offentlige arbeider (Fomento), Ana Pastor (PP), besøkte nylig Saudi-Arabia for å inspirere arbeidet, og her ble hun informert om at den fjerde strekningen av den 450 km lange ruten snart vil være klar, og at Talgo-toget antakelig kan ta en prøvetur i desember.
AVE-prosjektet, også kalt pilegrims-AVE har en prislapp på 6,7 milliarder euro og er fortsatt den største kontrakten noe spansk selskap har inngått utenlands. Avtalen inkluderer legging av spor og 35 tog, samt drift og vedlikehold av spor og tog de neste 12 årene – med opsjon for ytterligere fem år. Det er en stor utfordring å bygge sporene gjennom ørkenen der sandstormene herjer og der temperaturene skifter mellom nattefrost og dagtemperaturer på over 50 grader.
Hele prosjektet forventes å stå ferdig i 2016.
Spanias AVE-tog kjører i gjennomsnitt med en fart på 222 km i timen. Det er raskere enn både Japans og Frankrikes høyhastighetstog som gjennomsnittlig kjører med hhv. 218 og 215 km i timen.
Med på minister Pastors tur var styreformannen i konstruksjonsselskapet FCC, Esther Alcocer Koplowitz og selskapets generaldirektør, Juan Béjar. Alle er svært interessert i samarbeidet med den arabiske staten som i løpet av de neste ti årene planlegger mange flere togspor gjennom landet – til en samlet verdi av 70 milliarder euro.
Ana Pastor sa, ikke overrasket: «Saudi-Arabia er et strategisk viktig land for Spania.»

 

 

Husk passet når du går ut døren
Ifølge spansk politi er det ikke nok at du har med deg NIE-kortet hvis du blir stoppet og bedt om identifikasjonspapirer. Kortet må alltid vises sammen med passet. Og det uansett om du er EU-borger eller ikke. Med andre ord, stoppes du av politiet, skal du en tur i banken eller hente en pakke på posthuset, så må du kunne vise fram passet hvis de ber deg om det. Glemmer du passet, har politiet rett til å gi deg bot på rundt 60 euro.

 

 

På sporet av Cervantes knokler
Det er i beste Don Quijote-atmosfære at den regionale regjeringen i Madrid nå snart 400 år etter Miguel de Cervantes Saavedras død, har gitt grønt lys for en større jakt på hans jordiske rester.
Den store forfatteren som ga oss den udødelige romanen om ridderen Don Quijote de La Mancha, den ubehjelpelige hjelperen Sancho Panza og det gode hesten, Rosinante, døde selv 23. april 1616 i Madrid.
Han antas å ha bli gravlagt 23. april i klostret Trinitarias i bydelen Las Letras. Akkurat hvor i klosteret vites likevel ikke, og nå vil eksperter undersøke noen av gravstedene som i 1870 ble funnet under hovedalteret i klostrets gamle kirke. Et av disse skal inneholde knoklene av en voksen mann.
Man håper å kunne bekrefte teorien ved hjelp av en DNA-test, men her søker man også etter mulige slektninger. Men vil også se etter spor av skudd mot avdødes brystkasse og etter en mulig forkrøplet venstrehånd, ettersom Cervantes pådro seg disse skadene under slaget i 1751 ved Lepanto der han gjorde tjeneste i den spanske armada.

 

 

Årets utstilling i Madrid
Trolig blir den nye utstillingen av Picassos ukjente bilder årets «must» for kunstinteresserte i den spanske hovedstaden. Utstillingen omtales allerede som «Årets utstilling». Det er 180 kunstverk som stilles ut, mange av dem for første gang. Utstillingen vises fram til 11. mai. Det er den spanske stiftelsen Fundación Mapfre som viser utstillingen «Picasso. En el taller» (Picasso. I atelieret) i Madrid sentrum. Utstillingen vil dermed konkurrere med kjente nabomuseer som Museo del Prado, Thyssen-museet og Reina Sofía-museet, skriver kureren.no.
Utstillingen er koordinert av konservator María Teresa Ocaña, tidligere direktør av Picasso-museet i Barcelona. Hun anses som en av verdens ledende eksperter på den spanske maleren.
For å realisere prosjektet, har utstillingen lånt inn Picasso-verk fra samlinger i USA, Frankrike, Sveits, Israel, Japan og, trolig, Iran. De fleste av disse lånte verkene kommer fra private kunstsamlinger og har ikke vært vist for offentligheten før.

 

 

The New York Times langer ut mot spansk siesta
Den amerikanske avisen New York Times setter nok en gang fokus på Spanias arbeidskultur, skriver Intereconomia. I en kritisk reportasje følger journalisten Jin Yardley fra The New York Times en ung spanjols hverdag for å undersøke hva siestaen betyr for arbeidsrytmen. I Spania har man først ordentlig fri etter kl. 22.00 da man treffer venner, familie og nyter fritiden. Problemet er, ifølge «The Times» at mens andre europeere på det tidspunktet forbereder seg til dagen etter og får en lang natts søvn, bruker spanjolene kvelden og natten på å spise tapas og drikke vin. De burde i stedet innrette seg etter europeiske kultur og avlyse siestaen slik at arbeidsdagen i høyere grad ligner andre europeiske lands, lyder rådet fra den amerikanske avisen. Pausen midt på dagen påvirker nemlig ikke bare den påfølgende arbeidsdagen, men også landets konkurranseevne og helse. Effektiviteten nedsettes ved å holde en to-tre timer lang siesta, og det er ikke tid til å dyrke mosjon når arbeidsdagen er over.

 

 

 

Paseo’ene på Costa del sol slås sammen
Marbella, Estepona og Mijas går sammen om å forlenge paseoen som løper langs vannet i alle tre kommuner. Den nye strandpromenaden blir 50 kilometer lang, uten hindringer mellom la Cala de Mijas og Estepona. Der kan man gå, sykle eller løpe uten å måtte ta en tur ut i sanden for å komme videre på ferden. For øyeblikket er ideen bare nedskrevet på papir, men de tre kommunene arbeider med å virkeliggjøre planen. Det første skrittet på veien er at de ansvarlige for prosjektet i hver by skal skrive ned hvilke betingelser og ønsker den aktuelle kommunen har i forbindelse med paseo´en. Her vil det i høy grad bli tatt høyde for hvordan man kan inkorporere naturen i prosjektet og hvordan man vil kunne trekke til seg turister til området. De tre kommunene får mulighet for selv å være med på å designe og utvikle den delen av paseoen som kommer til å gå gjennom deres område.

 

 

Lufthavnpolitiet i Málaga kjent skyldig i å ha mottatt bestikkelser
Fjorten Guardia Civil-betjenter er funnet skyldige i å be om og motta bestikkelser fra passasjerer som tok med ulovlige gjenstander gjennom sikkerhetskontrollen i Málagas lufthavn.
Etter skanningen av de reisendes vesker, oppsøkte betjentene passasjerene i avgangsterminalene der de ble holdt tilbake i eget avstengt rom. Men i stedet for å konfiskere de illegale varene, ble de reisende avkrevd penger eller gaver før de fikk lov til å fortsette turen. Noen ganger innbilte de også passasjerene om at noe av deres reisegods var forbudt, for deretter å forlange bestikkelser for å la dem gå. Det viser bilder fra lufthavnens overvåkningskameraer.
Rettssaken har vart én måned og én dag, og av de 17 tiltalte betjentene ble tre frifunnet. I ett tilfelle har betjentene angivelig mottatt penger fra en asiatisk mann som deretter fritt kunne innføre matvarer som var forbudt på grunn av risiko for utbredelsen av munn- og klovsyke, samt fugleinfluensa.
Et vitne fortalte retten at det var alminnelig kjent blant hennes familie og venner i Kina at man kunne bestikke lufthavnens politi med en 50 euroseddel.
Retten har fortsatt ikke opplyst om når det blir avsagt dom i saken.

 

 

Stadig flere angrep mot den spanske grensen i Marokko
Da hundrevis av immigranter nylig forsøkte å ta seg samlet inn i Ceuta fra Marokko, omkom 15 av dem på stranden Tarajal. Noen drukner da de forsøkte å svømme rundt gjerdet på grensen, mens én enkelt ble skutt med en gummikule, trolig avfyrt av en betjent fra Guardia Civil. Samtidig startet også en hissig debatt omkring immigrasjonen i de to spanske enklavene.
På den ene siden står blant annet EU-kommisjonen som forlanger en forklaring på hvorfor spanske betjenter brukte gummikuler for å forhindre immigrantene i å komme inn i Ceuta. Det spanske innenriksministeriet mener at man i årevis har gitt uttrykk for at immigrasjonen og forsøkene på innvandring ikke bare er Spanias, men hele EUs problem, mens en talsmann fra Brüssel har uttalt at man ikke har mottatt noen anmodning om hjelp.
Opposisjonspartiet PSOE reagerer kraftig og krever at sjefen for Guardia Civil i Ceuta må gå av.
På den annen side mener politiet at så mange som 30.000 afrikanere fra områdene sør for Sahara har slått leir i Marokko i håp om å komme over til Spania via Ceuta. Og det er et tegn på hvor stort presset er. De mener dessuten at det er snakk om velorganiserte, kriminelle organisasjoner som beskjeftiger seg med å transportere og smugle immigranter. Men mange immigranter har ikke penger til å betale disse mafiabandene, og derfor er deres eneste mulighet å komme seg over gjerdene og dermed grensene til Ceuta eller Melilla.
Begge sider ønsker en varig løsning, men ingen har et bærekraftig forslag.
Det ryktes ofte vidt omkring når det skal foretas et samlet forsøk – f.eks. hadde det seks dager før det omtalte angrepet 6. februar ryktes helt ned til Mauretania at det skulle finne sted. Dermed begynte mange å vandre mot Ceuta for å være med.
Under angrepet mot gjerdet ble man møtt av Guardia Civil. Først lød antallet omkomne på 12, så 14, men nå er enda én omkommet skyllet opp på stranden ved Ceuta. Guardia Civil mener ikke at maktbruken var ute av proporsjoner, men at da alt for alvor gikk galt, hjalp betjentene tvert imot mange immigranter opp av vannet og inn på spansk jord. Men ett eller annet sted har man feilet – foreløpig foreligger det fire forskjellige forklaringer fra myndighetene, og mens et utvalg skal belyse saken, har politiet bedt om klare regler for hvordan de skal takle disse situasjonene.
16. februar var det igjen et felles forsøk, denne gangen i Melilla, der 250 personer forsøkte å komme over gjerdet. Her holdt de spanske betjentene seg tilbake, og 150 immigranter lyktes i å komme over og befinner seg nå i Spania.
Innenriksministeriet har nå sendt soldater til Melilla for å assistere politiet som mener at 2.000 immigranter befinner seg bare seks kilometer fra denne grensen, og at det i en radius på 30 kilometer befinner seg 10.000 afrikanere som venter på muligheten for å forsøke å ta seg over grensen.

 

 

Sean Connery nekter seg skyldig i Marbella-saken
Etter tre års ventetid har domstolen i Marbella endelig mottatt et skriftlig vitneutsagn fra den 83 år gamle, skotske skuespilleren Sean Connery i forbindelse med anklagene om ulovligheter i forbindelse med salget av han og hustruens, Micheline Roquebrunes eiendom i Marbella.
Det er avisen Diario Sur som har publisert saken.
Connery nekter seg skyldig. Han avviser å ha hatt noen relasjon til den tidligere ordføreren Jesús Gil som døde i 2004, eller hatt noe å gjøre med den tidligere tekniske direktør Juan Antonio Roca som nå soner en fengselsdom for bl.a. korrupsjon.
Saken er kjent som Operación Goldfinger, og er altså oppkalt etter Connerys James Bond-film med samme navn. Paret som nå bor på Bahamas, ble beskyldt for ulovligheter i forbindelse med salget av deres eiendom, kjent som Casa Malibu, som de hadde eid i nærmere 20 år, og som de tilsynelatende solgte for 5,5 millioner euro.
Etter salget ble 72 leiligheter oppført på tomten, selv om det kun var gitt byggetillatelser til fem hus. Det skulle ha gitt et overskudd på 53 millioner euro, hvorav en del skulle være sendt til en oversjøisk bankkonto. Domstolen mente at Connery og Roquebrune skulle ha samarbeidet med selskapet som stod bak byggingen av leilighetene.
Marbella kommune skulle dermed ha blitt snytt for 2,77 millioner euro.
I 2010 var Connery og Roquebrune innkalt til avhør, men de uteble, noe de begrunnet med høy alder og dårlig helse. Domstolen ga dem derfor tillatelse til å svare skriftlig på en rekke spørsmål, og det er det som nå er kommet fra Connery som var truet av en internasjonal arrestordre.
Skrivet har vært overbevisende nok til at domstolen har besluttet å droppe anklagene mot ham, men ikke mot kona, Micheline Roquebrune.

 

 

Bankautomat-bande arrestert
I Málaga har politiet nå fanget en bande som antas å ha spesialisert seg på å sprenge bankautomater. Fem menn er arrestert.
Det antas at de fem har stått bak flere sprengninger, i hvert fall i Málaga (Cerrado del Calderón), Torremolinos (Carihuela) og Marbella (Nuevia Andalucía og San Pedro).
Visse steder gjorde sprengningene store materielle skader, mens den i Torremolinos var for svak, og tyvene måtte flykte tomhendte. Saken er under opprulling.

 

 

Flest vil til Spania
Spania er fortsatt nordmenns mest populære Syden-destinasjon, selv om både Hellas og Tyrkia byr på hard konkurranse. Det viser ferske tall fra den norske reiselivsbransjen. 55 år etter at det første charterflyet tok av fra Fornebu med kurs for Mallorca, ligger Spania fortsatt på reiselivstoppen.
I fjor ble det solgt 1,2 millioner charterreiser ut fra Norge, skriver VG. For verden sett under ett økte turismen med fem prosent i fjor. Særlig er veksten i Sørøst-Asia stor.
Spanias turistkontor i Norge er godt fornøyd med utviklingen og håper på enda mer trafikk når Norwegians nye rute mellom Oslo og Madrid starter i juni og når charterselskapet Solia satser på Almería i Andalucía som ny feriedestinasjon. Også cruisetrafikken viste en pen økning i fjor.

 

 

Eksperter anbefaler boligkjøp i Spania og USA
Den norske Finansavisen har spurt et knippe sjeføkonomer og eiendomsmeglere om hvor i utlandet du bør kjøpe fritidsbolig nå. Konklusjonen er at Spania og USA havner høyt på ekspertenes lister, basert på forventninger om prisoppgang, men også med hensyn til finansiell/politisk risiko og skatteregler sammenlignet med andre land.
– Spania er nå historisk billig, og spesielt i syd er markedet på vei oppover. Løp og kjøp, sier megler Camilla Sem, som selv har kjøpt i Spania.
Ifølge reiselivsnæringen i Norge har nå 50.000 nordmenn skaffet seg ferieleilighet eller feriehus i utlandet, særlig i Spania.

 

 

Politiaksjon mot satire
Politiet i Salamanca har stanset en kunstutstilling som gjorde narr av bl.a. statsminister Mariano Rajoy. Maleren ble arrestert av politiet som uten lovhjemmel plukket ned maleriene hans og plasserte dem ute i regnet. Kunstneren Víctor Ausín Sáinz (45) var i ferd med å installere utstillingen med tittelen «No apta para todos los públicos» (Ikke egnet for alle målgrupper) i kultursenteret Julián Sánchez i byen Salamanca da politiet – etter ordre fra ordføreren i byen – aksjonerte, skriver kureren.no.
To politimenn arresterte maleren, registrerte navn og hindret ham i å ta seg av sine egne kunstverk. Deretter plukket politiet og ansatte i et privat firma ned alle kunstverkene fra veggen. Kunstverkene ble kastet på gata, «der de ble stående i regnværet i et par timer til jeg fikk hentet bilen min,» forklarer kunstneren. Han legger til at «de fikk meg til å føle meg som en kriminell.»
Kunstneren medgir at det kan være at reaksjonene skyldes at på maleriene av Spanias statsminister, konservative Mariano Rajoy, har han avføring på hodet. Det samme gjelder et maleri av prinsesse Cristina som er mistenkt for korrupsjon og hvitvasking.»
Sensur skal i teorien ikke forekomme i Spania, og den nåværende konservative regjeringen har heller ikke endret det juridiske grunnlaget for dette. Men medier i Spania forteller likevel om en stadig minkende respekt for blant annet presse- og informasjonsfriheten i landet siden statsminister Rajoy kom til makten for over to siden.
Et stort antall redaktører, journalister og nyhetsopplesere i statseide medier er blitt skiftet ut på ordre fra regjeringen og erstattet av personer som støtter regjeringspartiet. Ikke bare statlig radio og tv har hatt utrensninger, selv det store statseide nyhetsbyrået EFE ble pålagt en ny regjeringstro ledelse.

 

 

3,5 millioner jøder kan nå få spansk statsborgerskap
Det anslås at rundt 3,5 millioner jøder nå kan få spansk statsborgerskap, uten å måtte fraskrive seg statsborgerskapet i et annet land.
Det kan skje etter at den spanske regjeringen sist uke godkjente en lovendring som skal gjøre det enklere for jøder med sefardiske røtter å få tildelt spansk statsborgerskap. Ifølge en tidligere lovgivning hadde de også rett til spansk statsborgerskap, men på betingelse av at de avskrev seg et annet. Nå tillater Spania altså dobbelt statsborgerskap til denne befolkningsgruppen. Det er ellers bare tillatt for statsborgere i Portugal og Andorra, samt fra en rekke tidligere kolonier.
Det er snakk om etterkommere av jøder som i 1492 ble forvist fra Spania. 300.000 til 700.000 jøder antas på den tiden å ha bodd i Spania – mange med røtter tilbake fra før kristendommen kom til landet – men de ble på de katolske monarkenes ordre tvunget til enten å konvertere eller forlate landet.
Deres etterkommere, anslått til rundt 3,5 millioner mennesker, lever i dag spredt for alle vinder. Noen i USA, Latin-Amerika, Nord-Afrika, Tyrkia og Sentral-Europa, mens det anslås at rundt en halv million bor i Israel.
De kalles i mange sammenhenger sefardiske jøder. Sefardisk kommer sefarad, eller Spania på hebraisk.
Det er en fortsatt nagende dårlig samvittighet over behandlingen som jødene fikk for over 500 år siden som har fått den spanske regjeringen til å ta dette ekstra skrittet.
«Den loven vi nå har vedtatt, har en dyp, historisk mening. Ikke bare fordi det gjelder hendelser i vår fortid som vi ikke kan være stolte av, men også fordi det reflekterer Spania som et åpent og multikulturelt samfunn,» uttaler justisminister Alberto Ruiz-Gallardón.

 

 

Generasjonsskifte i PP Andalucía
Gjennom mange år har konservative PPs spisskandidat vært Javier Arenas. «Nær ved» og «nesten» har det hett for Arenas ved flere valg til lokalregjeringen, Junta de Andalucía. Men fortsatt regjerer sosialistiske PSOE.
Blant annet derfor er det tid for et generasjonsskifte. Javier Arenas har trådt tilbake, og etter en strid om posten, har statsminister og partiformann, Mariano Rajoy, pekt på én av Javier Arenas’ yndlinger, Juan Manuel Moreno. Han kommer fra en post som statssekretær for sosiale ytelser og likestilling. Han er født i 1970 i Barcelona, men har bodd mange år i Málaga.