Norske kvinner møter veggen når de søker jobber på Solkysten. De norske call-sentraene søker stadig etter nye, norske medarbeidere, men vender tommelen ned for kvinner som ikke kan jobbe fulltid.
I november i fjor skrev vi i Det Norske Magasinet om fem norske callsentra som har etablert seg på Solkysten og som stadig trenger flere medarbeidere. Etter dette mottok vi en epost fra Marianne Aune. Hun skriver blant annet:
«Vi er mange mødre med barn på Den norske skolen som ønsker å jobbe, men som ikke får jobb hos de norske bedriftene. Årsaken er at vi av praktiske årsaker har problemer med å jobbe 100% stilling. Skoledagen er fra klokka 08:45 – 15:20, og de aller fleste av oss er avhengig av å kjøre og hente barn på skolen. Og siden «alle» bedriftene bare skal ha heltidsansatte, så er ikke vi av interesse for dem når de har ledige stillinger. Vi er mange mødre som vil jobbe – de fleste av oss er ferdige med småbarnsperioden, har lang yrkeserfaring, er etablert her og skal være her i lang tid.
Men som regel kommer vi ikke lenger enn til en telefonsamtale før vi blir avvist pga. arbeidstiden. Tenk på hva bedriftene går glipp av ved å være så avvisende.»
– Dette er et problem for svært mange mødre med barn på skolen, hevder Marianne Aune (48) og Inger Lise Undrum (41). De mener at minst 10-15 norske kvinner er i samme situasjon som dem.
¬God arbeidskraft
– De norske bedriftene går glipp av mye god arbeidskraft, mener de to kvinnene. De viser til at de norske callsentra´ene utvider virksomheten hele tiden og søker stadig etter nye medarbeidere som kan jobbe dagtid og i 100 prosent stillinger. Samtidig er gjennomtrekken blant de ansatte stor.
– Mange ungdommer blir bare fra noen få måneder her på kysten. Bedriftene bruker utrolig mye tid på opplæring av stadig nye medarbeidere. Det er både dyrt og sårbart. Hadde jeg vært arbeidsgiver, ville jeg satset på kvinner som oss. Vi er stabil arbeidskraft, har som oftest bred erfaring fra norsk arbeidsliv, er ansvarlige, har god utdanning, er ferdig med småbarnsperioden, er godt etablert og har tenkt å bo her på kysten i lengre tid, sier Inger Lise.
Hjemmeværende kvinner
Marianne og Inger Lise peker på at situasjonen ofte er den samme for flere mødre med barn på Den norske skolen Málaga:
– I mange av de norske familiene som flytter til Solkysten, jobber gjerne mannen i Nordsjøen. Dermed blir det ofte kvinnenes oppgave å kjøre barna til og fra skolen og stelle hjemme. Den første tiden i Spania ønsker mange av de norske kvinnene la ting gå seg litt til og få struktur på hverdagen, før de så vil ut i arbeidslivet. Men dit kommer de ikke, ifølge Marianne.
Marianne sier hun har snakket med tre av de norske callsentra´ene. Når hun forklarer dem at hun som alenemor ikke kan jobbe full tid, mister arbeidsgiverne interessen.
Etterlyser fleksibilitet
Inger Lise og Marianne lurer på hvorfor de norske bedriftene ikke kan legge til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv, slik mange bedrifter i Norge jo gjør.
– Selv om jeg foretrekker å være fysisk til stede på jobben, er det jo fullt mulig å jobbe for eksempel 80 prosent stilling på bedriftene og 20 prosent hjemmefra. Med datateknologien kan man jo jobbe hvor man vil, mener Inger Lise som gjerne vil bo her på kysten i flere år framover. Fordi mannen reiser mye, har hun oppgaven med å hente og kjøre parets tre barn til og fra skolen.
– Ellers går dagene med til trening og husarbeid, men jeg skulle gjerne hatt en jobb også, sier hun:
– For det første er det jo snakk om inntekter, men dessuten liker jeg å jobbe. Jeg blir mer effektiv da. Med altfor god tid, blir det mer sløving.
Inger Lise er utdannet innenfor administrasjon, økonomi og data og har flere års erfaring som Office manager fra Oslo.
– Bedre organisering
Både Marianne og Inger Lise flyttet til Solkysten i august i fjor og begge planlegger å bli i flere år.
– Planen er minst å bli til 2015. Hadde jeg bare fått meg en jobb, ville jeg blitt mye lenger. Det frister ikke akkurat å flytte tilbake til Norge, sier Marianne som er alenemor og har ett barn på den norske skolen.
– Men når det er så mange av dere som vil ha jobb, kan dere ikke da organisere dere bedre slik at det i alle fall for noen kan bli mulig å jobbe fulltid?
– Det er klart at om skolen hadde hatt åpne dører slik at i alle fall de eldste elevene kunne gjort lekser og hatt fritidsaktiviteter der fram til arbeidsdagen er slutt, ville det blitt enklere, sier Marianne som har jobbet mye innenfor regnskap.
Både Marianne og Inger Lise oppfordrer de de norske callsentra´ene til å tenke nytt og mer fleksibelt:
– Hvorfor kan ikke to kvinner dele på en full stilling, for eksempel slik at man bytter på å jobbe to og tre dager i uka? Innenfor norsk arbeidsliv er man jo vant til å løse slike ting ved å være fleksible. Det er jo ingenting i veien for å gjøre det samme her på kysten!
– Klar over problemet
– Det er vår foreløpig største oppdragsgiver, flyselskapet Norwegian, som til nå har krevd at ansatte må jobbe i fulle stillinger. Årsaken er at opplæringen er svært omfattende og krever at folk er tilstede hele arbeidsdagen, sier Prosjekt koordinator Ole K. Simarud i SIA Runway España SL, et av de «norske» selskapene som vokser raskest på Solkysten.
Runway-sjefen sier han er klar over problemet, at han har tatt saken opp med Norwegian og at det trolig vil bli aktuelt å tilsette folk i deltidsstillinger, slik at norske, hjemmeværende kvinner for eksempel kan jobbe sekstimers dager.
– Solkysten er i ferd med å tømmes for norsk arbeidskraft, og dermed må vi også finne nye løsninger, sier han.
Simarud er helt enig med Marianne og Inger-Lise om at norske kvinner på kysten representerer verdifull arbeidskraft, at de vanligvis er etablerte, ansvarlige, har høy utdanning og har et lengre perspektiv på det å bo på Solkysten.
Runway ble etablert på Solkysten i oktober 2012 med 17 ansatte og har i dag 63 ansatte.
– I løpet av 2014 kommer vi til å være minst 100 ansatte, avslutter Ole K. Simarud.
Av Arne Bjørndal (tekst & foto)
