Det er 1.800 elver i Spania. Faktisk skal det totalt være 172.888 km med vannløp.
En del av alle kilometerne kan likevel være tørrlagt deler av året, akkurat som enkelte av Spania elver krysser grensen til Portugal på sin vei mot Atlanterhavet, og de bør vel for ordens skyld tilskrives begge land, eller Den iberiske halvøy, om man vil.
Elvene utgjør en enorm naturrikdom. Vakre som postkort der de skjærer seg vei gjennom de nordspanske fjellene eller gir liv til de tørre, sørspanske regionene. Og de representerer en uvurderlig ressurs av fisk og skalldyr og planter, i tillegg til at vannet i seg selv selvfølgelig også siden tidenes morgen har vært brukt som drikkevann og til vanning av åkrene.
Og det vil elvene sikkert fortsette med når vi ellers lar dem være i fred, eller i det minste gir dem en sjanse til det.
I løpet av de siste årtier har mange av elvene eller enkelte strekninger blitt ødelagt av forurensing via utslipp fra fabrikker og avløp fra vanlige husstander. Flere av dem har vært utsatt for rovdrift der en del av vannet har blitt ledet bort fra elvenes naturlige løp til tørkerammede områder, mens enkelte har lidd under kunstig oppvarming takket være atomkraftverkenes sirkulasjon av vannet til avkjøling av reaktorer, og også termisk forurensing har påvirket flora og fauna i forbindelse med elveløpene.
Spania har som så mange andre land sovet i timen og svært sent oppdaget at naturen, inkludert vannløpene ikke bare er noe man bør passe på av sentimentale årsaker.
Men hvordan er situasjonen i dag? Vi har spurt Greenpeace i Madrid. Der anes det en forsiktig optimisme.
Endemiske dyr i fare
”Selv om situasjonen har blitt bedre, er forurensingen av elvene fortsatt et uløst problem i Spania. EU har reagert mot oss for å bryte vannbehandlingsdirektivet, fordi mange byer og byområder fortsatt mangler renseanlegg,” forklarer Julio Barea, talsmann for Greenpeace i Spania. Han mener at de forurensede spillvannet er livstruende for mange dyr.
”Den iberiske halvøy har verdens største antall av endemiske dyr. Og av de dyrearter som bare finnes her, er nesten alle utryddelsestruede. De er truet av forurensingen og av ødeleggelsen av deres naturlige områder, altså også elvene der der skjer en for sterk utnyttelse av vannressursene, i tillegg til at det bygges på elvebreddene,” fortsetter talsmannen for miljøets vakthund.
Dessuten er demningene som jo ellers leverer etterspurt og ren energi og er en fornybar energikilde, likevel med på å true dyrelivet.
Uvelkomne gjester og oppvarming
Julio Barea mener at også innføringen av arter hjemmehørende andre steder på halvøya forårsaker alvorlige problemer. Det dreier seg om planter såvel som dyr som ufrivillig immigrerer på grunn av flytting av vannløpene. Han nevner karper, havkatt, languster og en musling kalt sebramusling som nå er å finne andre steder enn i deres naturlige habitat.
”For øyeblikket overføres vann mellom fem eller seks vannløp og reservoarer i Spania,” sier Barea som understreker at dyrenes og plantenes immigrasjon skaper ubalanse i økosystemene.
Men det stopper ikke nødvendigvis myndighetene som vil lede vannet dit det er mest bruk for det, som for eksempel til det ofte tørkerammede Barcelona og Valencia, samt Murcia der det ofte regner for lite, der vannstanden i reservoarene er altfor lav og der avsaltingen av havanlegg ikke alltid har vært nok til å imøtekomme et behov som de siste årtier bare har vært økende.
”Det er fortsatt planer om å overføre vann fra Tajo til Segura, mens regjeringen har likevel vansker med å få gjennomført en planlagt kanalisering av vann fra Ebro til Valencia og Murcia,” sier Julio Berea.
Før det skjer, er det fortsatt tid til å se og merke Spanias og Den iberiske halvøyas elver. Her følger halvøyas 10 lengste vannløp der noen strekninger kanskje er mer interessante enn andre.
Tajo
Tajo er med sine 1.007 km den lengste elven på den iberiske halvøy. Dens kilde heter Fuente de García som ligger i Albarracín i Aragonia. Den løper ut i Atlanterhavet ved Lisboa, og portugiserne kaller den Tejo.
Ved Tajo ligger atomkraftverket José Cebrera som er bedre kjent som Zorita, men som ble stengt i 2006.
På bildet sees Tajo der den renner gjennom Monfrague-naturparken i Caceres.
Ebro
Ebro måler 910 km. Den starter i Pico de los Tres Mares i Cantabria og har sitt utløp i Middelhavet ved Tarragona.
Ved Ebro ligger atomkraftverket Ascó, og vannet brukes til å kjøle ned reaktorene, noe som får vanntemperaturen til å stige unaturlig høyt.
Her sees Garoña de Santa María, Spanias eldste atomkraftverk som nå er stengt, kanskje permant. Det var ellers planlagt fra og med juli i år.
Duero
Dueros kilde finnes i Picos de Urbión i Castilla og León. 895 km senere munner den ut i Atlanterhavet ved Oporto i det nordlige Portugal der den heter Douro.
På bildet sees den romerske broen Puente de Piedra, krydse Duero ved byen Toro i provinsen Zamora.
Guadiana
Río de Guadiana strekker seg over 657 km fra Lagunas de Ruidera.
Det er delte meninger om akkurat hvor kilden er, noe som også får noen informasjonskilder til å sette elvens lengde til 744 km. Sikkert og visst er det likevel at den løper til Ayamonte i Huelva.
Her krysser en demning Guadiana i Huelva, Andalucía.
Guadalquivir
Den store elven som maurerne ga navn, har sin kilde i Sierra de Cazorla i Jaén-provinsen, og renner etter 578 km ut i Atlanterhavet ved Sanlúcar de Barrameda i Cádiz-provinsen.
Underveis passerer Guadalquivir, Sør-Spanias største elv, Sevilla, der den her sees lunte forbi Gulltårnet.
Júcar
498 km berettiger Júcar til en sjetteplass over halvøyens elver. Den starter i Sierra de Tragacete i Valencia-regionen og munner ut i Cullera. På valenciansk heter floden Xúquer.
Fortid og nåtid møtes her ved Júcar, med den gamle borgen Castillo de Cofrentes, der man under utgravinger har gjort funn fra de gamle ibererne, og atomkratverket Cofrentes i Valencia.
Genil
Genil har sin kilde i Pico Veleta i Sierra Nevada. Efter 337 km velger den å renne ut i en annen elv, nemlig Guadalquivir, hvilket skjer ved Palma del Río i Córdoba-provinsen. Genil er den nest lengste elven i Andalucía.
På bildet sees en bro over vannreservoaret ved byen Iznajar som forsynes av Genil.
Segura
Elven er oppkalt etter sitt ”fødested”, Sierra Segura og den lille landsbyen Fuente Segura som ligger i Jaén-provinsen. Segura er 337 km lang og munner ut ved Guardamar del Segura på østkysten, nærmere bestemt ved Alicante.
En fisker seiler her fra Middelhavet og inn på Segura.
Miño
Pedregal de Irimia heter det 310 km lange vannløpet i Galicia. Den forsynes også av elven Sil og sees her mens den snor seg gjennom de nordspanske fjellene på vei til grensen til Portugal.
Miño, eller Minho, som portugiserne kaller den, renner ut i Atlanterhavet ved Caminha.
Turia
Den 10. lengste elven på den iberiske halvøy er Turia, som også kalles Guadalaviar. Den måler 280 km fra dens kilde ved Muela de San Juan i Sierra de Albarracín i Teruel til den når Valencia der den renner ut i Middelhavet.
Puente del Mar med 10 buer fra 1598 krysser her Turia i Valencia.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001