Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Brystkreft har blitt den hyppigste kreftsykdommen hos kvinner. Den har forskjellige former, men de to hyppigste er én som utgår fra selve brystkjertelen (invasivt lobulært carcinom), og én som utgår fra brystkjertlenes små utførselsganger (invasivt duktalt carcinom). Endelig er det raskt økende behov for å fjerne områder med forstadier til kreft (carcinoma in situ).

Vær på vakt
Dessverre er symptomene ofte svært vage, så det er viktig å være på vakt overfor disse advarselstegnene: blod fra brystvorten, sår på brystet (ikke bare på vorten) og en ny knute som ikke er borte ved neste måneds selvkontroll.
Nettopp fordi symptomene er så få, og fordi brystet endrer karakter i løpet av en menstruasjonssyklus, er en sammenligning av de to brystene svært viktig ved selvundersøkelsen.
Har man svært uregelmessige/knudrete bryster (også uken etter menstruasjonen), er det ikke annet å gjøre enn å ty til mammografi og ultralydsskanning – og veiledning av en erfaren kirurg. Det bør ikke være en gynekolog slik man har for vane i Spania. Gynekologen opererer ikke brystkreft og har derfor ikke erfaringer med hvilken knute som er ondartet og hvilken som er godartet.

Kan ikke stå alene
Mammografien kan pga. strålefaren ikke gjøres i tide og utide. Den bør begrenses til ca. hvert annet år i den mest utsatte alderen (50-70 år), og utover det bare hvis det anses nødvendig av en profesjonell.
Ultralyd kan derimot gjøres risikofritt og gjerne samtidig med en vanlig undersøkelse. Dessverre kan ingen av de tre undersøkelsene stå alene. Så start med å bli undersøkt og ultralydsskannet, og suppler deretter eventuelt med mammografi.
Mammografi brukes til befolkningsundersøkelser, fordi det er raskt og kan utføres av sykepleiersker/radiografer. Deretter kan en større pulje så bedømmes av en røntgenlege.
Har man klinisk eller ved hjelp av mammografi eller ultralyd fått mistanke om en knute, er den eneste måten å stille den endelige diagnosen på å ta en vevsprøve og undersøke den i mikroskopet. Man må likevel sikre seg at prøven er tatt fra det riktige stedet, og ikke rett ved siden av.
I forbindelse med en operasjonsplan er det to viktige ting som må belyses: Hvordan skal man operere selve brystet, og er sykdommen begynt å spre seg fra brystet.

Selve brystet
Hva selve brystet angår, er det prinsipielt to muligheter. Den ene er å fjerne det helt. Når det er vekk, kan det jo ikke komme en ny knute i det, men det er et voldsomt inngrep.
Den andre muligheten er en brystbevarende operasjon, men her er det en risiko for utvikling av cancer et annet sted i brystet, så denne operasjonen må suppleres med stråleterapi. Forutsatt at dette blir gjort, er de to metodene like gode, og det er opp til den enkelte kvinne å velge. Det ferdige, kosmetiske resultatet må også tas i betraktning, og her er det en rekke forhold som må diskuteres med kirurgen.

Utenfor brystet
Mht. sykdommens eventuelle spredning utenfor brystet, er det viktig å forstå at cancer er en aggressiv sykdom som foregår på celleplan. Som oftest sprer brystcancer seg ved å vokse inn i lymfebanene som fører cellene videre til lymfeknutene som først og fremst sitter i den nærliggende armhulen.
1-3 av lymfeknuter sitter framskutt i armhulene, og her kan den eventuelle spredningen av canceren avsløres. Det gjøres ved å sprøyte radioaktivt sporstoff og fargestoff inn i brystet og finne de knutene som opptar stoffene. De fleste stedene fjerner man dem og undersøker dem under mikroskopet mens man utfører den planlagte operasjonen på selve brystet. Når den er overstått, får kirurgen beskjed fra mikroskopøren om det er spredning til de framskutt lymfeknutene eller ikke. Hvis det ikke er spredning, skal det ikke gjøres mer. Hvis det er spredning, må man derimot fjerne resten av armhulens lymfeknuter for å være i forkant med utviklingen.
Hvor mye canceren har ”gått i lymfene” (antallet knuter av det totale antallet) er svært viktig å vite når det skal gis eventuell kemoterapi. Det er stor forskjell på om det kun er spredning til én knute, eller om halvparten av armhulens 10-20 knuter er påvirket! Derfor må man ”betale prisen” (i form av bivirkninger fra operasjonen) for denne informasjonen. Bivirkningene er eventuell vedvarende hevelse i armen, innskrenket bevegelighet av skulderen og følelsesnedsettelse på innersiden av armen og/eller brystveggen.

En nervepirrende uke
Suksessen av en operasjon avhenger til syvende og sist av om
1) alt har kommet med ut,
2) hvilken type cancer det dreier seg om,
3) aggressivitetsgraden,
4) antallet lymfeknuter som det er spredning til,
5) om canceren er følsom for hormoner eller ikke,
6) om den er såkalt HER-2 positiv, og endelig
7) pasientens alder.

Mange av disse informasjonene får man først en knapp ukes tid etter operasjonen, fordi det må foretas en lang rekke svært tekniske undersøkelser på det som er fjernet. En lang nervepirrende uke! Derfor, sørg for å få en lege som kan guide deg sikkert hele veien gjennom prosessen og på et språk du kan forstå.

Av Spesiallege Bo Rosenkilde – www.docrosenkilde.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet