Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Mange mennesker har åreknuter i beina, og mange har ingen plager med det. Likevel lider en del av ”tunge” bein, hevede bein, rastløshet, smerter, kløe og til og med kramper i beina. Noen har særlig disse plagene om natten.

Det er ganske får som får blodpropp i beina som følge av åreknuter. Det kosmetiske er ofte den største plagen, spesielt hos kvinner, og derfor må behandlingen ikke bare føre til en eliminasjon av sykdommen, men til et akseptabelt kosmetisk resultat.

Utette klaffer
Blodet pumpes via pulsårene ned i beina, og deretter skal det ekspederes tilbake gjennom noen dyptliggende årer som er forsynet med klaffer. Disse klaffenes funksjon er å forhindre blodet i å renne baklengs (nedover) igjen.
Den største og mest utsatte klaffen sitter i lysken, rett før blodet renner inn i bukhulen på vei opp mot hjertet. Hvis en eller flere av disse klaffene ikke er tette, renner blodet ikke bare nedover igjen, men også ut i de overfladiske årene under huden. Det er dem som heretter framstår som åreknuter.
Ofte begynner sykdommen i forbindelse med en graviditet der trykket i bukhulen er vesentlig økt på grunn av livmorens trykk på den store, sentrale åren når blodet skal tilbake. Trykket forplanter seg nedover til den store klaffen i lysken, og når denne ødelegges, økes trykket lenger nede, helt til neste klaff bukker under. Også klaffene som kontrollerer blodstrømmen mellom den store sentrale åren og de overfladiske årer, ødelegges pga. trykket.
Slik kan det fortsette hele veien ned gjennom beinet inntil man kommer ut for ekstreme tilfeller av tommelfingertykke åreknuter. I verste fall punkterer de, og da kommer en styrtblødning.

De klassiske behandlingsmetodene
Den enkleste behandlingen er å styrke årene utenfra ved hjelp av støttestrømper. Men de er ikke til å holde ut med, særlig ikke i varmen. Likevel kan de lure å bruke ved lange flyturer der man ikke kan bevege seg så mye og ikke får tømt bena for blod.
Hvis støttestrømper ikke er løsningen, er bare kirurgi alternativet. Heldigvis er det utviklet mer og mer skånsomme metoder, og nå utfører man i dag sjelden gammeldags “stripping”.
Stripping er metoden der man rett og slett trekker ut den store, overfladiske tilbakeløpsåren på innsiden av låret, mellom lysken og kneet. Enkelt, men effektivt, særlig hvis der ikke er noen skader på veneklaffene lenger nede. Men det er det nesten alltid, dersom sykdommen har stått på i noen år.
Etter strippingen blir resten av åreknutene trukket ut lokalt på underbenet. Det skjer gjennom en rekke små innstikk for å unngå skader på de større nervene langs den store, overfladiske venen fra lårets forlengelse.
Senere har man utviklet laserkirurgi der en lasersonde føres inn i venen (tilbakeløpsåren) og brenner og ødelegger denne fra innsiden. Det må brukes en nokså omfattende lokalbedøvelse opp langs hele blodåren. Metoden er ikke så dramatisk som stripping, men risikoen for skader på de nærliggende nervene har gjort at denne metoden bare brukes på låret. Lenger nede må man fortsatt trekke ut de mindre åreknutene, også i lokalbedøvelse.

Den ny skummetoden
Den nyeste metoden, skummetoden, er langt mer elegant. Veiledet av ultralyd legges det inn  en rekke små kanyler på underbenet. Dette kan gjøres uten bedøvelse, fordi det er mindre smertefullt enn å få tatt en blodprøve eller få lagt en lokalbedøvelse. Ultralydsteknikken sikrer at man kan legge inn små kanyler også i helt små blodårer. Man kan samtidig se eventuelle nerver, slik at disse kan skånes.
Behandlingen starter lengst nede på benet – der hvor man tidligere måtte “plukke” ut årene kirurgisk. Skummet som blir produsert rett før behandlingen, er et velkjent medisinsk produkt. Ved hjelp av ultralyden følger man skummets vei opp gjennom beinet og kan styre behandlingen segment for segment. Slik får man behandlet flere blodkar enn om man bare lukker den store overfladiske blodåren på låret.
Sistnevnte kan man også bli nødt til å stenge med en større porsjon skum gjennom et litt større innstikk. Med hensyn til ulempene er det omtrent som å få tatt en blodprøve.

Få bivirkninger
Det er forbløffende få bivirkninger ved skummetoden, og disse søkes eliminert ved å få blodet i de dyptliggende blodårene raskt i sirkulasjon igjen slik at overskuddsskummet blir oppløst eller fortynnet. Derfor må man gå litt rundt på klinikken et kvarters tid, etter at beinet har blitt bundet ind. Bandasjen må bli sittende i 24 timer, deretter skal man anvende bruke støttestrømper en ukes tid. Derfor er det fornuftig å la seg behandle før den varme sommeren her i Spania trenger seg på.
Svært sjelden er det pasienter som er overfølsomme overfor skummet, det er like sjeldent som penicillinallergi. Endelig er det én av 100.000 pasienter som klager over forbigående synsforstyrrelser. Alt i alt er det ikke bare en mer effektiv, men også en mer skånsom metode til behandling av åreknuter enn de gamle.

Før behandlingen er det nødvendig å undersøke beinet nøye med såkalt ultralyds-Doppler. Det er en ultralydsmetode der man kan måle blodets strøm gjennom både de overfladiske og de dype blodårene, og dermed danne seg et inntrykk av de ovenfor nevnte klaffenes tilstand. Man bør ikke la seg behandle uten en slik forutgående undersøkelse.

Denne metoden viser også om behandlingen har vært en suksess. Hvis man har stanset blodet fra å renne bakover og ned i beinet, har man stoppet sykdommen. Denne kontrollen skjer vanligvis én til to måneder etter behandlingen. Her kan man eventuelt supplerer med en ekstra innsprøytning, om nødvendig.

Av Spesiallege Bo Rosenkilde – www.docrosenkilde.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet