Tur/retur Spania/Norge med bobil

Flyttelass – førerkort og alderspensjon
Det har tatt meg snart syv år på å få ned alle mine private eiendeler fra Norge til Spania, og hvorfor det har tatt så lang tid, vet jeg egentlig ikke, men kanskje det bak i hodet mitt, har vært noe som har holdt igjen, for, kanskje jeg skulle tilbake til Norge eller?

Så derfor, litt etter litt, et flyttelass helt i begynnelsen, og deretter et til, to år senere, og igjen, deretter tre år til før neste forsyning kom ned, for til slutt å stå igjen med mange private bilder, malerier, skulpturer og pyntegjenstander, som er arvet fra besteforeldre og foreldre, og som har vært lagret ute på en liten øy, Reksta utenfor Florø helt frem til nå. Hvorfor det var lett å ta den siste avgjørelsen på at resten nå kunne hentes, var at jeg skulle fornye mitt førerkort i Norge, på minibuss, lastebil, alt dette med tilhengere, motorsykkel og traktor og sistnevnte har jeg jo aldri fått bruk for, men, men.

Etter utfylling av en rekke skjemaer og passbilde fotografering på biltilsynet i Oslo, måtte jeg vente ca. tre timer før mitt nummer kom opp på skjermen, og en høflig og veltalende ung mann kunne fortelle meg at dessverre, jeg kunne ikke få fornyet førerkoret i Norge, da jeg var meldt utflyttet fra Norge, så han ba meg om å gjøre dette i Spania, hvor jeg nå bodde. Kan du tro jeg følte meg forvirret akkurat da. Jeg prøvde å forklare at jeg faktisk aldri hadde meldt utflytting av landet, men bare adresseforandring til Spania, og jeg hadde jo fortsatt en postadresse i Norge. Men nei, sånn fungerer det nok ikke, da jeg ikke hadde hatt inntekt i Norge på over tre år, men derimot inntekt i Spania med egen virksomhet, så ble jeg altså tvangsflyttet fra Norge, følte jeg akkurat da. Men heldigvis, norsk statsborger ville jeg alltid være, ble jeg forklart, så fremt jeg ikke selv ønsket å forlate landet, og jeg ble helt svett bare av tanken, for hva med alderspensjonen?

Så, etter et fantastisk møte med NAV Internasjonal i Oslo, ble jeg mindre svett, og jeg måtte bare konstantere at jeg var blitt flyttet ut av landet, men kunne beholde alle mine norske rettigheter, selv om jeg altså måtte søke om nytt førerkort i Spania. Jeg fikk skremselshistorier om at jeg kanskje måtte kjøre opp på nytt, med både bil, minibuss og lastebil, og jeg våknet om natten med skrekkdrømmer om både spanske teoriprøver og testkjøringer av store doninger. Men nei da, spanjolene er elskelige mennesker, i alle fall vedrørende førerkort, så etter å ha levert inn syv forskjellige skjemaer, betalt inn tre avgifter, levert fra meg mitt norske førerkort, med tårer i øynene, så fikk jeg utlevert et midlertidig førerkort i Malaga, og tre uker senere, i posten, uten rekommandert sending, fra Madrid, mitt nye spanske førerkort, med alle de samme rettigheter som jeg hadde på det norske. Nå hadde jeg trodd at jeg ville få mitt nye førerkort utlevert i Málaga da jeg ble innkalt der, men nei, der fikk jeg bare det midlertidige kortet, men også med et internasjonalt kort, som viste at jeg kunne kjøre rundt i hele Europa, og godt var det, for jeg hadde allerede bestilt bobil til reisen, og datoene var bestemt.

EU bestemmelser – norsk førerkort og spansk registrert bil
På forhånd hadde jeg sjekket ut mulighetene for å kjøre inn i Norge med norsk førerkort og spansk registrert bil, da jeg hadde hørt en rekke historier om hvor vanskelig dette ville være, og jeg så for meg muligheten om å bli stoppet på grensen til Norge, etter å ha kjørt gjennom hele Europa. Men de siste årene er det kommet nye regler fra EU om dette, faktisk flere bare de siste to årene, om det å ta med kjøretøy inn i Norge, også selv om en ikke er resident i Spania, men, må ha NIE-nummer og adresse, og for min del var altså ikke dette noe problem lenger, da jeg var utflyttet fra Norge. Ikke-residenter i Spania, men med nevnte NIE-nummer og egen adresse, må søke tollvesenet på forhånd, og må da fortelle om når de ankommer Norge og forlater landet, for å få med seg bilen sin.

Med skuldrene senket etter å ha vært i gjennom alt dette, begynte jeg arbeidet med å planlegge selve reisen, og for å være helt sikker på at alle papirer var i orden, tok jeg kopi av mine residentpapirer, lisenspapirene til Bistroen på Elviria, mitt NIE-nummer, og kontrakt på eiendom i Spania. For å kunne få med meg det som var lagret i Norge, hadde jeg valgt en bobil med ekstra stort bagasjerom, som resulterte i en doning på 7.10 meters lengde og 2.5 meters bredde, altså like bred som en buss, og denne doningen skulle jeg ta med meg ut på øya Reksta, som har en maksimal veibredde på tre meter. ”Er du tøff i trynet, så er du tøff i trynet” var det noen som sa til meg før jeg skulle ut der.

Min venn Toril som kartleser sammen med ”Tom Tom”
Det å kjøre i gjennom hele Europa opp til Norge alene, var ikke det som fristet meg noe særlig, så min gode venn Toril, stilte opp som kombinert turledsager og kartleser. Det vil si, kart brukes jo nesten ikke lenger, så Toril kom til avreisen med sin ”Tom Tom”, som da er en liten computer, som kan plasseres foran på vinduet, eller i vårt tilfelle, så hadde Toril denne stort sett i fanget under hele reisen, og fortalte meg etter hvert som vi kjørte, hva denne ”Tom Tommen” hadde forklart om veivalg, som var plugget inn på forhånd av Toril, hvor hun hadde ønsket raskeste vei til neste bestemmelsessted, på motorvei og betalingsvei. Denne lille computeren ble etter hvert også et livlig samtaleemne, hvor jeg ikke alltid var like begeistret for det valget som var gjort, og bedre ble det ikke da Toril begynte å snakke med denne computeren, som da hadde en mannstemme i sine forklaringer, og hun kalte computeren for ”Han Tommen”, og jeg sa ”Den Maskinen”.

Bilen var klargjort, alt nødvendig utstyr som trengtes var kommet med, og vi planla korteste vei til Hirtshals i Danmark, hvor vi skulle ta bilfergen Fjord Line til Bergen. Og, jeg må jo bare innrømme, at det er ganske fantastisk, da Toril la inn ønsket reise på ”Tom Tommen”, allerede før start fra Málaga, så kom det opp en lang ramse med raskeste og korteste vei, gjennom hele Spania, opp gjennom Frankrike, gjennom Belgia og Nederland, Tyskland og opp til Hirtshals i Danmark. Det eneste unntaket, var at ”Tom Tommen” ikke helt var oppgradert med de siste motorveier i Spania, så vi valgte derfor og ikke hele tiden å høre på Han, unnskyld, Den, men stort sett fungerte det bra, og vi lå jevnt nordover på autovia, som er ikke betalende motorveier, og autopista, som er betalende motorveier.

Fantastiske spanske veier skiller seg ut i Europa
Og Spania har fantastiske veier, var vi begge enige om, som svinger seg gjennom en flott natur, med store marker av oliventrær, frukttrær og vindruemarker, og dess lengre nordover en kommer, dess mer frodig blir naturen, selv om vi vet at det har vært en varm og tørr sommer, var det virkelig merkbar forskjell i naturen, når Madrid var passert, og vi nærmet oss opp mot Bilbao. Vi tok første overnatting i Nord Spania, før vi passerte grensen over til Frankrike, og fulgte kysten nordover til Bordeaux, og valgte også å unngå Paris, ved å holde oss langs kysten, ikke helt ut mot Brest, men mot Nantes, Rennes og mot Lille. ”Tom Tommen” var ikke helt enig i dette valget, men da fikk jeg lov til å bestemme, og slik ble det.

Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland
Det hadde kanskje gått raskere og kjørt gjennom Paris, men jeg så for meg store køer på ringveien rundt byen, og med det store droget på syv meter, var det litt enklere å velge landveien mot kysten, selv om dette var en veldig kjedelig tur, gjennom store skoger, og det virket nærmest folketomt der vi suste av gårde sammen med store vogntog. Andre natten ble i Frankrike, før turen gikk innom Belgia og Nederland, og lunsjen ble da i Tyskland, med en deilig bratwurst, varmt rundstykke og sterk sennep, hmmm. Det eneste som manglet da, var en kald øl og snaps, men, kombinasjonen med det og bilkjøring stemmer ikke godt overens, selv om både bensinstasjoner og veikroer selges disse produktene. Vi kjørte via Oldenburg og Bremen, men burde nok ha funnet en vei utenom Hamburg, for der ble vi stående i lang kø, som skyldtes tunnelen, og jeg følte at alle måtte kjøre her for å komme i gjennom byen.

Målet for første del av turen var Danmark
Vi hadde startet tidlig på morgenen og hadde rimelig god tid på oss, men i stedet for å stoppe i Tyskland, valgte vi å kjøre til Danmark for å finne et sted for overnatting der like over grensen. Men det begynte å mørkne, og det ble vanskelig å finne et passende sted for stopp, og siden målet var å komme til Hirtshals, valgte vi like godt å kjøre opp dit, for så å finne en plass der oppe. Rett før midnatt onsdag kveld ankom vi Hirtshals, og med tanke på at vi startet fra Málaga kl. 14.00 på mandagen samme uken, og med kjøring kun på dagtid, ble vi overrasket hvor fort turen egentlig hadde gått, uten å stresse med å nå endepunktet for den første turen. Vi hadde kjørt både i solskinn og i regnvær, og opplevet Frankrike med sine sjarmerende små byer langs veiene, med sine typiske franske murhus og kirker, så store som katedraler, og i Tyskland, de samme sjarmerende landsbyene, også der med prangende kirker med spisse, høye tårn.

Bilfergen Fjord Line til Bergen og bobilen videre til Florø
Etter tre dagers kjøring, var det allikevel deilig å komme om bord i Fjord Line, med en god comfort suite helt foran i skipet, bare slappe av, og nyte turen til Bergen, og med buffet på kvelden med solnedgangen i nord. Toril gikk av bilen i Bergen, og jeg kjørte alene opp til Florø, på både brede og smale veier, langs fjordene og opp i fjellene, og jeg ble fort hensatt til den ekstremt forskjellige naturen fra resten av Europa som vi hadde passert, hvor jeg nå kjente duften av gress og trær, og selv om det nå snart var høst i luften, så var vegetasjonen grønn og frodig, og høstfargene begynte noen steder å slå seg i gjennom. Fantastisk nydelig.

Bobilen fylles opp av varer og returen starter til Spania
Bilen ble fylt opp med det som var på lageret, og etter at bagasjerommet var fullt, og noe også inne i bilen, var det på tide å sette kursen igjen nedover til Europa, ved å kjøre via Oslo, kysten ned Sverige til Malmø, og broen derifra over til Danmark og København, hvor jeg skulle ta opp Toril igjen på Kastrup. Vi fortsatt over neste bro til Fyn, og hadde et stopp i Odense hos familie, og med planlegging av en annen rute for veien tilbake til Spania. ”Tom Tommen” var igjen på plass, og jeg var blitt litt mer vennlig innstilt til computeren nå, og lovte å følge denne bedre på veien nedover.
Fra Odense kjørte vi til Kolding, og videre til Flensburg, samme veien som vi kom opp, og også denne gangen gikk vi inn i Hamburg, selvfølgelig også nå med kø til tunnelen, og denne gangen var den ekstrem, kanskje fordi det var fredag ettermiddag og folk skulle ut på tur, men jeg tror faktisk at denne tunnelen alltid vil være et problem, inntil den blir utbygget. Så rådet må være, til meg selv, og andre som prøver denne turen, og holde seg utenfor Hamburg, hvis det er mulig.

Vi valgte nå å kjøre nedover i Tyskland, og satte kursen mot Hannover, Kassel, Frankfurt, Mannheim, Heidelberg og videre inn til Frankrike mot Strasbourg. Dette var et bevisst valg, da motorveiene er dyre i Frankrike, hvor du betaler for alle motorveier du kjører på, mens i Tyskland er alt fritt.

Tyskland ned mot sør og herlige vindistrikter i Frankrike
Veiene er også av svært god kvalitet i Tyskland, med skal du på tur, så må du alltid regne med at det kan være veiarbeid, noe vi opplevde både på veien nordover og sørover, og mange steder må du inn på en fil, med møtende trafikk, og dette kan hindre deg mye i kjøring, hvis du har en timeplan du må følge. Langs veiene i Tyskland kan du også komme til hoteller av veldig bra standard, og da bobilen var fullastet, så valgte Toril og sove på hoteller, og jeg sov i bobilen. Det er tydelige merkninger til hoteller og overnatting, og i tillegg, så hjalp også her ”Tom Tommen” frem til hoteller, og vi endte opp i Tyskland på et SPA hotell av første klasse, med også tre forskjellige restauranter som kunne velges mellom med nydelig og velkomponert mat, lekkert anrettet og veldig god service.
Turen gikk så videre gjennom Frankrike i retning mot Lyon, og deretter ned mot Marseille, men svingte av mot Nimes og Montpellier, og til grensen av Spania ved Pyrenèene mot Barcelona. Vi valgte å ta en stopp i Frankrike, og overnattet på et veldig typisk fransk hotell, som lå like ved veien og et enormt shoppingsenter, hvor det glitret i neonlys i resepsjonen og i restauranten i alle slags farger, men som sagt, veldig fransk, og ikke minst, maten var god, og vinene på kartet, noe av det beste fra det distriktet vi var i, Rhône. Det var også en opplevelse å kjøre tidlig neste morgen, i morgenbrisen som lå lett over elven Rhône, og solen som kom i gjennom, og skapte den litt trolske stemningen, og på hver side av elven, kilometervis med drueranker, opp mot åsene.

Tilbake i Spania med hvitvin, rødvin og cava
Men opplevelsen ble ikke mindre da vi kom inn i Spania, og etter å ha passert Barcelona, igjen å møte på milevis av drueranker, og vi var nå da kommet inn i det distriktet, som noen påstår lager de beste hvitvinene i Spania, nemlig i Penedès. Litt lenger nord for oss lå distriktet Rioja, som nok er mest kjent for sine røde viner, og ikke minst gjennom familien Torres, som også produserer sine velkjente brandyer. Men i samme strøket ligger også en rekke bodegaer som produserer Cava, og etter å ha kjørt litt inn i dette riket av velkjente bodegaer, med druestokker og druer klare for innhøsting, hvor jeg selvfølgelig ble helt yr av inntrykkene, bestemte vi oss for å finne et sted for siste overnatting på turen, og valget falt på byen Vilafranca del Penedès.
En sjarmerende by med flere gode hoteller, og etter innsjekk, spaserte vi opp til torget, hvor vi ble anbefalt en restaurant som på avstand kunne minne om Cafè de Paris, hvor vi hadde et deilig måltid, og vi møtte noen av byens beboere, som var veldig opptatt av å fortelle oss at vi nå var kommet til Hovedstaden for produksjon av spansk Cava.
Vi startet altså tilbaketuren fra Danmark på fredagen, og vi kjørte hele weekenden, og la opp til siste kjøredag på mandagen, som også ble turens lengste, med sine 960 kilometer. Denne dagen startet vi kl. 10.00, hadde tre stopp underveis, og parkerte bilen på Elviria kl. 21.00, overholdt alle fartsgrenser, men med utrolige gode veier hele veien.
Totalt sett ble tilbaketuren til Spania litt lenger enn turen opp til Norge, men med mange flere opplevelser. Det fantastiske med siste kjøredag i Spania, var alle inntrykkene, av enorm produksjon hele veien fra Barcelona til Sevilla, av druer, frukter, oliven, grønnsaker, sementfabrikker, store havner, og vi var begge enige om at veien opp til Bilbao via Madrid var en flott vei å kjøre, men inntrykkene og opplevelsene på turen fra Barcelona og helt ned til Málaga var bare helt enorme, og også naturen.

Budskapet mitt til deg kjære leser, med det jeg har skrevet om denne turen, er at jeg på det varmeste vil få anbefale deg til å stå over flyreisen en gang, og derimot prøve deg på en biltur gjennom Europa. Med det Europeiske samarbeidet som er blitt til gjennom EU, er grensene snart helt borte, og også til Norge, som EØS medlem, er alt blitt lettere og mye smidigere.

Toril og jeg har lagt bak oss 9.273 kilometer, lasten er ute av bobilen, som er levert renvasket og pen tilbake, og førerkortet var kommet i posten mens vi var på tur. Så, hverdagen er tilbake, og det alle beste for meg, er at ingen ting er nå igjen i Norge av personlige eiendeler, så da hadde vel den hyggelige og veltalende mannen på biltilsynet i Oslo helt rett, da han sa at jeg var blitt utflyttet og med et høflig smil.
Så mitt lille budskap denne måneden kjære leser, er spesielt med tanke på deg;

”Ikke utsett det du kan gjøre i dag –
Og lev livet ut –
For – du vet ikke hva morgendagen kan bringe!”