Ville Spania

Spanias 504.782 km2 landareal og himmelen over hele den iberiske halvøya gjemmer en lang rekke fascinerende og ville dyr, og etter en lang årrekke med nærmest konstant dårlige nyheter rundt flere utryddelsestruede arter, er det nå endelig flere gode nyheter fra det ville Spania.

Fjellene brune bjørner
I fjellområdene i både Asturias, Cantabria, Castilla og Leon, samt Galicia finnes det brune bjørner. Inntil for få år siden var de nesten utryddet, men nå er antallet igjen økende.
Fram til slutten av 1980-tallet var bjørnene truet av krypskyttere som kun risikerte bøter som tilsvarte bøter på bare et par hundre euro, mens de kunne selge en bjørnepels for flere tusen euro, og svært mange jordeiere var svært raske på avtrekkeren når husdyrene dere risikerte å bli angrepet av bjørner. Siden da har innstillingen hos både myndigheter, jegere og jordeiere likevel endret seg litt etter litt. Boten for å skyte og drepe en bjørn ligger nå på 300.000 euro, og myndighetene utbetaler full og rask erstatning til jordeiere som mister dyr etter å ha blitt angrepet av bjørn.
Det har ført til at fra de bare 60-80 bjørner som fantes for rundt 20 år siden, er tallet nå oppe i ca. 110 i disse regionene.
Også i den katalanske delen av Pyreneene finnes det bjørner. Siste vinter fødtes minst to kull bjørnunger, men hvor mange unger det er i hvert kull, vites ikke. Faktisk vet man heller ikke hvor mange bjørner som egentlig finnes her. Noen eksperter mener det bare er omkring 20, mens andre er av den overbevisning at minst 120 bamser gjemmer seg i de fjerntliggende områdene av fjellene. Uansett antall så antar de fleste, om enn ikke alle, å være etterkommere av slovenske bjørner som i 1996 ble satt ut i den franske delen av Pyreneene, mens altså de fleste bjørner i de andre delene av landet er av den opprinnelige arten.
Fram til ganske nylig anså man Spanias brune bjørner for å være en egen slekt, Ursus Actus Pyrenaicus, noen ganger kalt den kantabriske bjørnen, men nå kategoriseres den som Ursus Arctos Arctos.

Latin: Ursus Arctos Arctos (eller Ursus Actus Pyrenaicus)
Levested: Cantabria, Galicia, Asturia, Castilla og Leon, samt Katalonia
Størrelse: Opp til to meter høy og mellom 150 og 250 kg
Eksemplarer: 130 – 230

Keiserørner mister herredømme
Det er fem forskjellige ørner i luften over Spania. Her er kongeørn, dvergørn, slangeørn, hauk ørn og den iberiske keiserørn.
Mens det alt i alt meldes om rimelig god orden angående de første fire artene, finnes det nå færre enn 500 eksemplarer igjen av den sistnevnte. Derfor er da også denne majestetiske fuglen på listen over utryddelsestruede arter.
Keiserørnen lever i det sørvestlige hjørnet av Spania, altså Huelva, Extremadura og Sevilla, i tillegg til at enkelte eksemplarer er sett på den andre sider av den portugisiske grense.
De lever fortrinnsvis av kaniner, men kan også kaste seg over andre fugler, harer og små hunder, m.v. Det er bl.a. det minkende antallet kaniner som trues av mennesker, bebyggelse, sykdom og andre ting som går utover ørnebestanden som dessuten med mellomrom flyr inn i elektriske kabler.

 Latin: Aquila Adalberti (keiserørnen)
 Levested: Sørvestlige Spania og Portugal
 Størrelse: Opp til 3,5 kg, 82 cm fra hode til hale og en vingespenn på 210 cm
 Eksemplarer: Høyst 500

Den iberiske ulven i ny motvind
Synet på ulven som skadedyr har endret seg, siden den spanske staten i fjerne og knapt så fjerne tider førte krig for å begrense bestanden som ansås å være til fare for husdyr og mennesker.
Hovedområdet for den spanske ulvebestanden er skogområdene og fjellene i den nordvestlige delen av landet, fra Galicia til Cantabria, Asturias og Castilla og Leon.
Ulven ble fredet på 1970-tallet da biologer anså at ulven er en like viktig del av økosystemet som alle andre dyr.
I Andalucía fantes det tidligere ulver i nesten alle fjellområder, og for bare litt over hundre år siden levde flere ved Istán, rett ved Marbella, mens de i dagens Sør-Spania finnes i Sierra Morena, fjellkjeden mellom Andalucía og La Mancha.
Antallet antas å være på rundt 500 – 650, hvorav noen lever i Portugal, og det er fortsatt usikkert om arten overhode vil overleve. Det begrensede antall dyr og avstanden mellom flokkene gjør parringen vanskelig, og selv om loven beskytter ulvene, er det bare på papiret. Dessuten er det fortsatt grupper som er imot fredningen, f.eks. bønder og storviltjegere, og på grunn av nylige overfall på dyr, overveier lokalregjeringen i Asturias nettopp nå å legalisere jakten på ulven.
Den iberiske ulv skiller seg fra den eurasiske ulven ved at den er smalere, og at den har hvite pletter ved munnen.

Latin: Canis lupus signatus
Levested: Andalucía, Galicia til Cantabria, samt Castilla og Leon
Størrelse: Lengde 1 – 1,5 m, 30 – 40 kg
Eksemplarer: 500 – 650

Fanget i eget garn
Gribben er nok ikke den mest sjarmerede fuglearten, men også den har sin oppgave i naturen der den tradisjonelt har dannet det absolutt siste leddet i næringskjeden.
Mens åtseleteren er et yndet syn for ornitologer og vanlige naturelskere, er den store fuglen nå ikke lenger et velkomment syn i flere områder. Turgåere og bønder har de siste årtiene rapportert om at fuglene nå angriper levende dyr som kalver, geiter og sauer.
Fuglenes spisevaner har altså endret seg, og én av årsakene til det er at bøndene ikke lenger lar avdøde dyr ligge i naturen på grunn av frykt for spredning av sykdommer.
Faktisk har antallet gribber steget de siste årene. Det var på slutten av 1980-tallet omkring 16.000 ”buitres” i Spania, mens det i dag anslås å være rundt 32.000.

Latin: Der er 14 forskjellige arter, f.eks. Gyos Fulvus Fulvus, her kalt Buitre Leonado
Levested: Store dele av landet
Størrelse: Vekt opp til ti kilogram, vingespenn opp til 2,5 meter
Eksemplarer: Omkring 32.000

Lys for den iberiske gaupa
Den iberiske gaupen stod i flere år i fare for å bli den første store katten som ville dø ut på flere tusen år. Ikke siden sabeltigerens tid har kloden mistet et kattedyr.
Tap av territorier til bebyggelse og veier der mange gauper dessuten blir kjørt ned, jakt på den og også dens primære matvarekilde, kaninene, som dessuten er plaget av sykdommer, har alt sammen vært med på å minske bestanden til anslagsvis cirka hundrede eksemplarer. Den levde før i flere isolerte områder på den iberiske halvøya, fortrinnsvis sør for Madrid.
Men nå har et iherdig redningsarbeid, først og fremst i oppdrettssenteret El Acebuche i naturparken Doñana i Huelva, vesentlig forbedret gaupens overlevelsessjanser. De første gaupene, snart verdensberømte Brisa og Brezo, som ble født i fangenskap i 2005 og siden har også utsettingen av gaupe i naturen og diverse initiativer som forbud mot jakt og revesakser, samt utsetting av mat til dyrene, alle vært med på å få antallet opp på rundt 450 eksemplarer. I Portugal forsøker man med lignede programmer å redde arten.
Den iberiske gaupa kjennetegnes ved dens spisse ører med langt, strittende hår, og den er i familie med den eurasiske gaupen som bl.a. lever i Norge og Russland.

Latin: Lynx Pardinus
Levested: Andalucía, Extremadura, Castila – La Mancha
Størrelse: Opp til 11 kg og 85-110 cm lang
Eksemplarer: Ca. 450, hvorav 100 lever i områder i Doñana og Andújar

Steinbukkene Ibex jages til utryddelse
Steinbukkene på den iberiske halvøya er tidligere blitt delt opp i fire underarter. To av artene er likevel allerede utdøde, det gjelder den portugisiske arten som forsvant i slutten av 1800-tallet, og den pyreneiske, hvorav den siste, en hun kalte Celia, døde 6. januar 2000.
Man har forsøkt å klone sistnevnte, men ungen levde bare i sju minutter på grunn av en lungefeil.
De to tilbakeværende, Gredos Ibex, eller Capra Pyrenaica Victoriae, og Beceite Ibex, eller Capra Pyreaica Hispanica, jages likevel fortsatt. Det er ikke den store forskjellen på de to.
Den førstnevnte lever, som navnet avslører, i Sierra de Gredos, fjellkjeden mellom Ávila, Cáceres, Madrid og Toledo. Den andre er også kjent som Ronda-ibex, fordi den hør hjemme i Ronda-fjellene, men også i Sierra Nevada.
Begge underarter er truet av utrydning fra jegere som åpenbart anser dyrenes fantastiske horn som et trofe, og som av en eller annen årsak jakter fire forskjellige trofrer, selv om det bare finnes to. Men Ibex utsettes også for utbygging i deres habitat, samt forskjellige sykdommer.
Noen mener det fortsatt er rundt 50.000 Ibex, men ingen vet det med sikkerhet

Latin: Capra Pyrenaica
Levested: Sierra de Gredos samt Sierra Nevada og Ronda
Størrelse: 60 – 110 cm lange, opp til 120 kg. Hornene kan bli en meter lange
Eksemplarer: ? – 50.000