Menneskenaturens fornuftsstridige manifestasjoner

Menneskenes oppfatninger og handlinger bestemmes til dels av fornuft og til dels av instinkter/drifter/indre behov og andre ubestemmelige faktorer. Man vil kanskje umiddelbart tro at det er fornuften som har det siste ordet og som stort sett styrer, men slik er det ikke alltid. Og dette har en rekke negative virkninger som vi skal se.

Barn
blir indoktrinert på skolen om at røyking og narkotika er skadelig, og at man kan bli farlig avhengig allerede etter kort tids bruk. Allikevel blir en ganske stor del av disse elevene nikotin- eller narkotika-slaver før eller senere. Til tross for at fornuftens indre stemme hele tiden forteller dem at dette burde de ikke begynne med, så er det andre indre krefter som får overtaket. Fornuften kommer her til kort på grunn av et selvbedrag: unge menneskers tro på at de kan stoppe med røyking og dop når de vil.

De andre må handle ansvarlig, ikke jeg
For noen år siden trolig en gang på 1990-tallet leste jeg i en norsk avis om havområdet mellom Canada og Grønland, som den gangen var tom for fisk. Opprinnelig var det rikelig med fisk der og mange fiskere livnærte seg med det som havet ga. Men hverken Canada eller Grønland hadde lovgivning som påla myndigheten å begrense fisket og å utstede fiskekvoter. Man regnet vel som så at fiskerne selv ville holde fiskebestanden på et bærekraftig nivå i ren egeninteresse. Men slik gikk det ikke. Alle fiskerne var klar over at for mye fiske ville være ødeleggende for fremtidens fiskemuligheter, men allikevel tenkte hver enkelt fisker bare på seg selv og fisket maksimalt hva tid og utstyr tillot. Til slutt var havområdet utfisket og fiskerne måtte finne seg nytt levebrød (hvordan det er i dag vet jeg ikke). Det er noe liknende som holder på å skje på Finnmarksvidda. Ekspertene mener belastningen på reinbeitene nå er uforsvarlig stor og at det er altfor mange rein på vidda. Men reineierne er uenige i dette. Så hvis reineierne får bestemme, vil det kanskje komme en dag da store beiteområder er så overbeitet at store mengder rein vil sulte i hjel eller må avlives. Hvordan kan menneskenaturen være så selvutslettende?

Det er skremmende at menneskene er slik innrettet at de fleste bare tenker på dagen i dag og ikke på fremtidige konsekvenser av det man gjør i dag. Og at man venter at andre skal ta forholdsregler som man selv ikke ønsker å følge. Men dette er ikke bare et problem som får følger for enkelte næringer i enkelte land, det er et verdensomspennende problem. La oss tenke oss at FN kaller sammen en verdenskongress for å diskutere overbefolkning. Statslederne i alle medlemsland møter opp og alle er enige om at overbefolkningsproblemet på sikt er det største problemet verden står overfor. Resolusjoner blir vedtatt om virkemidler som kan motvirke eller dempe befolkningsøkningen, og de fleste land støtter disse resolusjonene. Kongressen blir avsluttet i fordragelighet og alle statsledere er enige om at hvis alle land følger disse resolusjonene så vil befolkningsproblemet være løst. Men de enkelte statsledere har ikke selv tenkt å gjennomføre noe av dette. Og det skjer da heller ikke. Det er jo noe liknende vi er vitne til i den klimakrisen som vi nå er langt inne i. I klimakongresser gjør man avtaler som man vil alle andre skal følge, men som man ikke har til hensikt å følge selv.

«Kommunisme»
er et belastet ord og et ord som er kompromittert for evig og alltid. Men la oss tenke oss et bondesamfunn bestående av ti gårder. Noen gårder er lettdrevne og gir god avling med moderat arbeidsinnsats. Andre gårder har skrinnere jord, ligger i mer ulendt terreng og krever større arbeidsinnsats for å gi utkomme. Noen gårdbrukere er smartere enn de andre og ordner seg slik at de får utvidet sitt dyrkbare område ved forskjellige transaksjoner. Og noen bønder er mer arbeidsomme enn andre og dyrker opp mer jord. Derfor er noen av gårdeierne mer velstående enn andre. En rettsindig person vil da kunne tenke som så: Det er egentlig urettferdig at noen tilfeldigvis en gang i fortiden har fått tildelt bedre jordstykker enn andre. Men også at noen av bøndene helt ufortjent har fått seg tildelt mindre intelligens enn andre. Og at noen har en bedre fysikk enn andre og er derfor i stand til å yte en større arbeidsinnsats, er jo noe medfødt og derfor heller ikke noe som bør belønnes. Men hvis alle menneskene har samme menneskeverd, noe de fleste i vår moderne tid synes å være enige om, ville det ikke derfor være mer rettferdig at alle i dette bondesamfunnet fikk de samme godene. Og dette kunne oppnås ved at man slo sammen alle gårdene til ett stort kollektivbruk og alle hadde et felles ansvar for å drive dette bruket. Dette er jo essensen i den kommunistiske ide og det er vanskelig å peke på hva som er urettferdig med denne ide. Men grunnen til at den kommunistiske ide ikke virker i praksis er jo at menneskenaturen er slik at man ikke er innstilt på å jobbe for andre. Så fort man får et kollektivbruk i drift, vil ingen av de smarte lenger tenke ut nye løsninger til glede for alle de andre, eller de arbeidsomme arbeide mer enn de andre. Heller ikke vil noen forsøke å skaffe nye inntekter som de likevel bare får en liten brøkdel av. Hadde menneskenaturen vært slik at hvert enkelt menneske var motivert og hadde samme glede av å jobbe for andre som for seg selv, så ville kommunistiske løsninger vært en glimrende måte å ordne et samfunn på. Og vi ville kanskje hatt en mer harmonisk og rettferdig verden enn vi har nå. Men slik er det altså ikke. Og man kan ikke klandre Karl Marx for ikke å være bevisst denne asymmetrien i menneskenaturen. Det er likevel viktig å presisere: Hvis bønder på eget initiativ slår seg sammen i et fellesskap, så kan dette initiativet få en heldig utvikling. Det er når kollektiv-løsninger blir tredd nedover hodene på de berørte ovenfra at tiltaket vil mislykkes.

Astrologi
er et gammelt system for å beskrive menneskenes personlighet som mange finner å være pålitelig. Men denne påståtte treffsikkerheten kan like godt skyldes vår manglende evne til å identifisere vår egen personlighet. I et klassisk eksperiment ble hver enkelt i en forsamling mennesker som alle trodde på astrologiske karakteristikker og spådommer, spurt om i hvilket stjernetegn de var født. Og de fikk da utlevert en personlighetsvurdering for deres stjernetegn. Rundt 90 % var enige i at denne vurdering traff godt eller meget godt. Men så viste det seg at alle fikk nøyaktig den samme teksten. Forskning har vist at disse horoskopene består av spesielt utstuderte setninger med ett kjennetegn: de er laget slik at de fleste vil synes beskrivelsen passer for dem selv, men ikke nødvendigvis for de fleste andre. Setningene har et spesielt navn, de kalles Barnum-setninger. «Du er normalt ganske utadvendt, men egentlig er du nokså sjenert» er en slik setning. De fleste horoskoper består stort sett av slike Barnum-setninger.

At de som tror på astrologi ikke har gjennomskuet dette, er forståelig, men at de likevel tror at himmellegemer har innflytelse på deres personlighet er helt fornuftstridig.

Selvransakelse
At det er menneskelig å feile er noe alle vet. Ethvert fornuftig menneske bør derfor være bevisst på at om de har sære oppfatninger om verden som skiller seg fra et presumptivt fornuftig flertall, så kan disse oppfatningene være feil. Og spesielt hvis disse oppfatningene fører til handlinger som har alvorlige konsekvenser for ens medmennesker bør man være på vakt. Anders Behring Breivik hadde ikke denne innebygde kontrollmekanismen. Han hadde store tanker om seg selv og trodde seg i stand til å forutse en fremtid som få andre så for seg. Men hvis han var så smart som han selv mener, hvorfor spurte han ikke seg selv en eneste gang om han kanskje kunne tenke feil? Han visste at de handlingene han planla ville ha fatale konsekvenser for en mengde mennesker. Og at disse handlingene i hans forvirrede tankeverden bare kunne rettferdiggjøres om hans spådommer var riktige (og knapt nok da). Men hva om han tok feil? En slik mulighet hadde denne selvutnevnte ridder ikke fantasi nok til å tenke seg. Her ser vi hvor farlig mennesker som ikke eier selvkritikk kan være.