Spania anno 2012 - Korrupsjon, rettssaker og en spirende vår

Spanjolene kan se fram til et nytt år som vil bli preget av den nylig innsatte, konservative regjeringen. Statsminister Mariano Rajoy står ved roret, og håpet er at han kan styre landet ut av det økonomiske krisen landet altfor lenge har befunnet seg i.
Foreløpig har han varslet innsparinger, mens vi fortsatt venter på at han har flere våpen for å få fart på svake spanske dynamikken.
Men også på andre fronter kan det bli et spennende år. Mange kamper må kjempes, både i regjeringskontorer og rettsbygninger og kanskje på gatene.
Les mer på de neste sidene og bli godt rustet for å følge med på føljetongene i det nye året.

Malaya, Spanias største korrupsjonsskandale
Spanias største korrupsjonsskandale noensinne som kjent som Malaya, har sitt senter i Marbella. Opprullingen av saken med alt sitt tilhørende spindelvev av bedrag, løgner og skittkasting er i full sving i rettsbygningen, Palacio de la Justicia, i Málaga, der rettssakene først antas å kunne avsluttes mot slutten av året.
Den hovedmistenkte i saken er forhenværende rådmann med ansvar for byplanleggingen i Marbella, Juan Antonio Roca – han med den zoologiske hagen i bakhagen og en Miró på badeværelset. Han tilstod endelig i oktober etter 13 måneder og 104 avhøringer at han har gjort noe ulovlig.
Han forklarte at han hadde mottatt bestikkelser på i alt ca. 33,3 millioner euro fra firmaer som var interesserte i å gjøre forretninger i Marbella. Ville man det i årene 1992 til 2003, måtte man først nemlig smøre den mektige Roca. Av de 33,3 millionene mener han at han har betalt ut minst tre millioner euro til kollegene i byrådet, bl.a. daværende ordfører Marisol Yagüe.
Han har også navngitt tre av de entreprenørene som han skulle ha mottatt bestikkelser. Det er den nå avdøde Emilio Rodríguez Bugallo fra Construcciones Salamanca, Francisco García Lebrón fra Aifos og Fidel San Román som hadde en rekke selskaper. Anklagerne mener likevel at Roca har mottatt penger fra i alt 16 entreprenører.
De fleste av dem mottok til gjengjeld rådgivning og gode intensjoner fra den vennlige kommunen. Roca insisterer likevel på at det var Junta de Andalucía som godkjente byggetillatelsene. Dem hadde Roca bare liten innflytelse over, og derfor var ofte bestikkelsene forgjeves.
Det var det naturligvis ikke i alle tilfeller. Et eksempel er Ismael Pérez Peña som har tilstått at han skal ha betalt Roca for å ”oppnå visse fordeler”, bl.a. skulle det sikre ham kontrakten med å samle inn ulovlig parkerte biler i kommunen.
91 personer er tiltalt i saken. Rettssaken startet i september 2010 og antas å kunne avsluttes mot slutten av 2012.
 

Pensjonsskandalen ERE
I Andalucía er korrupsjonsanklagene også fremmet mot selveste lokalregjeringen. Junta de Andalucía har siden 2001 godkjent rundt 650 millioner euro i pensjon ifølge et program kalt Expedientes de Regulación de Empleo, bedre kjent under initialene, ERE.
Pengene var øremerket økonomisk pressede firmaer som hadde behov for å redusere tallet på medarbeidere. I stedet fungerte ordningen som en slags førtidspensjon. Derfor ansatte listige firmaer flere medarbeidere for deretter å avskjedige dem. Dermed var de berettiget til pensjon, altså uten at de noensinne hadde arbeidet i firmaet.
Foreløpig er 72 personer anklaget for å have tusket til seg rundt 10 millioner euro i uberettigede pensjoner. Flere er under mistanke.
Junta de Andalucía kjempet lenge imot å utlevere dokumentene i saken, men til slutt måtte i alt 40 offentlige instanser, samt virksomheter og fagforeninger, bl.a. UGT, en av landets største, levere ut dokumentene til dommer Mercedes Alaya. Hun hadde allerede pekt på myndighetene som de ansvarlige. Det har da også foreløpig vært de anklagedes forsvar, nemlig at de hadde søkt om en pensjon som de trodde de hadde rett til og at det altså var myndighetene som bevilget den.
Om Alaya mener at man kan være uvitende nok til å tro at man kan få pensjon for å være avskjediget fra et firma der man aldri har arbeidet, vil vise seg i 2012. Det vil det også om det vil lykkes å få de anklagede til å tilbakebetale alle pengene.
Flere av de tiltalte er lokale politikere eller tilhører familien deres eller er venner. Derfor har dommer Alaya pekt på den tidligere formannen for den andalusiske lokalregjering Manuel Chaves og den nåværende, José Antonio Griñán, som mulige medansvarlige. De er fortsatt ikke tiltalt, men det kan naturligvis endre seg i 2012.

Kongens svigersønn mistenkt for korrupsjon
I året som gikk ble et medlem av kongehuset mistenkt for korrupsjon.
Iñaki Urdangarin som er gift med prinsesse Cristina, kongeparets yngste datter, er beskyldt for å ha medvirket til å snyte lokale myndigheter for flere millioner euro.
Urdangarins organisasjon, Instituto Nóos, skulle være en ikke-lukrativ organisasjon, en slags NGO, men flere saker som i slutten av 2011 ble avdekket, tyder på at det langt fra har vært tilfellet. Han og hans forretningspartner Diego Torres skal i årene 2004 – 2006 ha krevd baleariske og valencianske myndigheter kraftig overprisede tjenester, bl.a. for å arrangere kongresser rundt sport og turisme, og overskuddet skal ha blitt overført til Urdangarins egne selskaper.
Instituto Nóos skal dessuten ha mottatt 445.000 euro fra den baleariske lokalregjeringen for å opprette og drive organisasjonen Observatorio Permanente de Deporte y Turisme som skulle studere synergieffekten mellom turisme og sport på verdensplan. Prosjektet ble lansert i 2006, men har ikke fungert siden.
Urdangarin er dessuten beskyldt for å ha misbrukt sin posisjon i kongefamilien til å oppnå innbringende avtaler med bl.a. lokalregjeringene, noe som selvfølgelig heller ikke har falt i god jord i kongehuset.
Han er fortsatt ikke tiltalt, det er foreløpig bare hans forretningspartner.

Håpet om en spansk vår dødfødt
All korrupsjonen i Spania, regjeringens særbehandling av bankene og all verdens urettferdigheter holdt i fjor på å skape en ny grasrotbevegelse.
Democracia Real Ya var dens første navn, men det ble senere endret til fødselsdatoen, 15-M (15. mai), og også Okupa fordi bevegelsen hevder at den har vært rollemodell for Occupy Wall Street-bevegelsen.
Bevegelsen okkuperte i flere omganger plasser og bygninger og avholdt demonstrasjoner i alle større byer i landet. Det var forventet at bevegelsen på et tidspunkt ville få innflytelse på parlamentsvalget 22. november.
Det skjedde ikke.
Det kan skyldes at bevegelsen er løst organisert. Tilhengerne som kaller til samling via Facebook og andre sosiale medier, har ingen felles ideologi, og de legger ingen forslag til løsninger på bordet.
En spansk ”vår” a la det som har skjedd i en rekke arabiske land, krever at aktivistene ikke ligner en flokk forhutlede hjemløse som trenger et bad, og som under demonstrasjonene er utstyrt med hjemmelagde pappskilt og hjemmestrikkede ørevarmere.
Bevegelsen har tilhørere, den voktes av mediene og den har, eller ble før maktskiftet 21. desember, viet stor oppmerksomhet fra regjeringen. En politisk og samfunnsmessig vår krever kanskje ikke nødvendigvis en organisasjon, slik tilfellet heller ikke var i de nordafrikanske landene, men aktørene må i hvert fall være mange nok, ha en felles banehalvdel og et felles mål.

ETA regjerer Baskerland
Det er derimot spirer nok i Baskerland til at man kan snakke om en kommende baskisk vår.
2012 blir etter all sannsynlighet det første året med fred siden ETA startet terroren for 43 år og 829 drap siden. Fredserklæringen var ventet etter at spansk, fransk og portugisisk politi de siste årene har lyktes i å intensivere arrestasjonene av terrorbevegelsens ledere og bare manglet å fange rundt 50 gjenværende aktivister.
Men det betyr selvfølgelig ikke at problemene bare har forsvunnet og at alle baskere plutselig er inneforstått med at regionen deres, Euskal Herria, fortsatt må være en del av det samlede Spania. Slett ikke.
I stedet er de uavhengighetssøkende baskernes talerør nå Amaiur, koalisjonspartiet på den ytterste, mest separatistiske venstrefløyen kjent som abertzale. Selv om høyesterett godkjente partiet og dermed lot det få stille opp ved parlamentsvalget i november, mens man hadde forbudt ETAs tidligere talerør, Batasuna, er Amaiur nok det nærmeste man kan komme en reinkarnasjon av det forbudte partiet.
Amaiur fikk stemmer nok til sju mandater i kongressen, og det er to flere enn det mer moderate, men tidligere så sterke PNV. En annen radikal gruppe, Bildu, vant 25 prosent av stemmene ved lokalvalgene i mai og har makten i flere kommuner, bl.a. San Sebastián.
ETA har kanskje lagt ned våpnene, men i stedet kan man øyne en sterkere støtte for de ytterliggående politiske partiene som dessuten er en trussel mot PNV. Dette partiet må før eller siden bestemme seg for om det vil inngå i en felles nasjonalistisk front, eller fortsatt alliere seg med PSOE eller PP som i dag sammen danner den litt uvanlige lokalregjering i regionen.
Spanias nye regjering har fortsatt ikke sagt noe om hva man planlegger å stille opp med mot ETA som altså ikke har forsvunnet. Mariano Rajoys forgjenger og partifelle José María Aznar, har sagt at det ikke er noe å forhandle om, men det mener ikke ETA. Den forhenværende regjeringen under José Luis Zapatero etterlyste en skikkelig våpennedleggelse og krevde en offisiell unnskyldning til ofrene.
En av lederne av abertzale, Arnaldo Otegi, er fortsatt fengslet fordi han soner en dom på 10 år for å ha tilhørt ETA. Det antas at han som ETA-topp, sammen med de øvrige knapt 700 fengslede terroristene vil kreve å bli flyttet til et fengsel i eller nærmere Baskerland. Håpet er at kravet blir innfridd. Man håper også at noen av dem også blir satt fri før tiden.
De pårørende til ETAs ofre danner én av hindringene på veien fra vår til varig fred, særlig familiene til de 220 drapene som fortsatt ikke er oppklart. De mener at det ikke har vært snakk om en ”væpnet kamp”, men om rene henrettelser der ETA drepte.
De baskiske separatistene krever, som de alltid har gjort, retten til å bestemme over sitt eget ”land”, en rett som i første omgang skulle føre til en folkeavstemming om regionens framtid. Det endelige målet er naturligvis en selvstendig, baskisk stat.
Noen folkeavstemming vil helt sikkert ikke bli avholdt i 2012. Det vil også fortsatt være mistro til ETA som så sent som i 2006 brøt en ”varig våpenhvile” da de sprengte en bombe på en parkeringsplass ved Madrid-flyplass Barajas. To personer ble drept.
En grunn til at freden likevel denne gangen kan bliv varig, er at ETA har sluttet med å kreve inn ”revolusjonsskatt”. Man antar at organisasjonen ikke har mer penger til å iverksette flere attentater, og det er jo i seg selv en grønn spire denne spanske våren, som kan bli særlig lang i Baskerland.