Månedsmagasinet på Costa del Sol
Kjære leser Desember 2011

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Godt nytt år?!

Det finnes knapt lys i tunnelen. I verste fall snakker vi om et møtende tog. Slik går det an å tolke den siste rapporten fra OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
I rapporten som ble offentliggjort helt i slutten av november, spår organisasjonen at situasjonen i eurolandene kan bli enda verre dersom den pågående gjeldskrisen kommer ut av kontroll. Da kan hele Europa (og trolig også andre deler av verden) oppleve en ny kollaps slik som i 2008-2009. Resultatet kan bli at bankene stenger for lån til næringslivet. Det kan føre med seg en strøm av konkurser som igjen gir nye og solide hopp i arbeidsledigheten, – og som igjen vil gå utover din og min økonomi. Verdens økonomiske vekst kan rett og slett stoppe opp.
– Krisen i eurosonen utgjør for øyeblikket den viktigste risikoen for verdensøkonomien. En større negativ hendelse vil trolig sende hele OECD-området inn i resesjon, skriver organisasjonen i en uvanlig skarpt formulert prognose for verdensøkonomien, melder Norsk Telegrambyrå, NTB.

Det har lenge vært spådd at Spania er neste europeiske land ut i gjeldskrisa, en krise som til nå har ført Hellas på randen av konkurs og skapt behov for økonomisk støtte til flere andre europeiske land. Dersom dette fortsetter, hva kan da skje i de større og viktigere europeiske økonomiene, som den franske eller – for ikke å snakke om Europas økonomiske lokomotiv – Tyskland?
Vi lever i en urolig tid. Flere land langs Middelhavets sørlige bredder står midt oppe i sin arabiske vår med revolusjoner og omveltninger. På verdens ledende finansmarked, Wall Street i New York, har okkupantene protestert mot grådighetskulturen og her i Spania har vi hatt 15-M-bevegelsen som bl.a. i noen uker okkuperte Puerta del Sol midt i Madrid.
EU har siden sin forsiktige start for 50 år siden sørget for fred og utvikling i en verdensdel som i forrige århundre ble kastet ut i to forferdelige og meningsløse kriger med store menneskelige og økonomiske tap. Tankegangen bak oppbyggingen av det som etter hvert har blitt til EU, var at gjensidig avhengighet og solidaritet skulle gjøre det umulig på nytt å starte en storkrig i Europa. Ved å binde tradisjonelle uvenner som Frankrike og Tyskland sammen gjennom sterke økonomiske bånd, skulle dette være en garantist for varig fred i Europa.

I dag er situasjonen at historiens største fredsprosjekt, EU, i verste fall kan gå opp i limingen. Ikke bare kan euroen stå for fall. Sosial uro og økonomiske nedgangstider har ofte banet vei for ”sterke menn” i Europa. Vi har ikke glemt hva som skjedde i Italia i 1922, i Russland i 1917, i Tyskland i 1933. Eller for den saks skyld i Spania i 1936. I tur og orden har disse historiens sterke menn, bl.a. Hitler, Mussolini, Lenin og Franco stått fram som mer eller mindre selvutnevnte og nasjonale redningsmenn. I kjølvannet etter dem ligger ufattelige menneskelige lidelser i form av to verdenskriger, revolusjoner og borgerkriger. Ingen ønsker at dette skal skje igjen.
Europa og EU står nå ved både et økonomisk og sosial veiskille. Det hviler et stort og tungt ansvar på skuldrene til de europeiske statslederne. Et feilsteg kan bli skjebnesvangert.

Her vi står foran julehøytiden og ved inngangen til et nytt år, er spørsmålene mange og usikkerheten økende. Vårt håp er likevel at året som ligger foran oss skal bli bra. Derfor: God jul og et godt nytt år til alle lesere!

 

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet