Jeg er slett ingen storbruker av Facebook. Husker egentlig ikke hvorfor jeg en gang i verden skaffet meg en profil og begynte å samle på venner. Eller kanskje jeg heller skal si såkalte venner. For sannheten er at blant mine 266 Facebook-venner, er det vel bare et par og tjue som faktisk er mine venner i mer tradisjonell betydning. Altså ”venner” slik vi brukte ordet før Fjesboka eller Facebook (FB) kom på banen og ga ordet et helt nytt innhold.
Nå får jeg flere ganger om dagen kjappe FB-oppdateringer om hvordan mine venner har det, om de er glade eller lei seg, hva de til enhver tid gjør, hva de mener om ulike politiske temaer, hvem som har bursdag og hvor søte og flinke barna deres er blitt. Interessant? Både – og.
Å lese om hvordan en FB-venn jeg knapt nok vet hvem er har tenkt å tilbringe weekenden og hva han eller hun har tenkt å spise eller drikke på lørdagskvelden, gir jeg stort sett blanke i.
Nye muligheter
Men for noen måneder siden opplevde jeg en annerledes side ved FB. Plutselig begynte gamle klassekamerater fra barneskolen å ta kontakt. Spørre om jeg faktisk var den gutten med pannelugg som sto helt ytterst til venstre på klassebildet fra første klasse på Kampen skole i Oslo.
Etter hvert fant jeg og mine tidligere klassekamerater fram til flere gamle kjenninger fra barndoms- og ungdomsårene. De hadde tatt vidt forskjellige utdannelser, gjorde de underligste ting for å overleve og hadde bosatt seg på de merkeligste steder, både i Norge og resten av verden. Spennende, tenkte jeg og syntes plutselig at FB var en fantastisk arena for å holde kontakten med folk jeg bryr meg om.
FB ble tilgjengelig for alle i 2006. Ifølge Wikipedia var det ved årsskiftet 2006/2007 bare 3.000 registrerte norske brukere. I mars i år var tallet kommet opp i 2,53 millioner, ifølge nettstedet synlighet.no! En fantastisk vekst som plasserer Norge helt i verdenstoppen om vi måler det mot våre knapt seks millioner innbyggere.
På verdensbasis er det nå 600 millioner brukere, og tallet øker hele tiden kraftig, ifølge samme kilde.
Bra for selvtilliten?
Forskerne har selvsagt for lengst kastet seg over emnet ”sosiale medier” og FB. Deres forskningsresultater svinger fra jubel til ramsalt kritikk:
– FB styrker brukernes selvtillit, hevder noen. Hvorfor?
Jo, fordi på FB kan du alltid vise deg fra din aller beste side, mener amerikanske forskere. Forklaringen er at du velger akkurat hva du vil fortelle om deg selv og droppe alt som ikke er så bra. Dette kan ha en positiv virkning på selvtilliten din, skriver nettstedet forskning.no.
For i motsetning til det virkelighetsbildet av deg selv som du møter i speilet, kan du på FB selv bestemme hvordan du selv skal presenteres. Og da velger de aller fleste av oss selvsagt å servere den positive siden av oss selv. Så enkelt og så genialt!
For å komme fram til disse resultatene undersøkte de amerikanske forskerne 63 college-studenter. Noen av studentene ble plassert ved datamaskiner som viste deres egne Facebook-profiler. Resten måtte sitte ved datamaskiner som var skrudd av. Noen av de avslåtte maskinene hadde et speil som sto lent mot skjermen. Etter tre minutter fikk alle studentene i forsøket utlevert det samme spørreskjema som skulle måle selvrespekten.
De som satt foran avslåtte datamaskiner – med eller uten speil – viste ingen økning i selvrespekten. Men de som hadde brukt tiden på FB, ga mer positive tilbakemeldinger om seg selv. Høyeste score hadde de som hadde brukt de tre minuttene på å redigere sin egen Facebook-profil!
Forskernes konklusjon: Når folk får muligheten til å presentere seg selv, er Facebook en unik kilde til å stimulere selvbevisstheten. Vi påvirkes nemlig av vår egen positive omtale av oss selv.
Tull og tøys?
Andre forskere slår tvert om og mener at FB får folk til å føle seg som tapere!
Å lese på FB om venner som vandrer fra suksess til suksess, som har verdens deiligste barn, klodens beste jobb, fantastiske opplevelser og som bare har det helt topp hele tiden, gjør at våre egne liv kan virke synes begredelige og kjedelige. Alle andre er liksom mer populære og har det mye bedre enn oss som bare prøver å finne mål og mening i våre små, små liv.
– Statusoppdateringene våre på Facebook handler mye om å skape en identitet og få anerkjennelse for den vi er. Vi vil i høyere grad anerkjennes for det positive enn det negative. Det betyr til gjengjeld at folk med lav selvtillit vil føle at alle andre har det bedre enn dem selv, sier førsteamanuensis Lars Lundmann Jensen ved Københavns Universitet til videnskab.dk.
Jensen som også er forfatteren av boken “Hvem er jeg? Narcissisme og personlighed i det senmoderne samfund”, mener at de evig positive oppdateringene på FB er en del av vårt eget identitetsskapende prosjekt. Identiteten er ikke lenger medfødt, men noe vi selv skaper og definerer, og det gjør vi i høy grad på FB.
– Derfor kan vi raskt komme i en situasjon hvor 500 venner, som alle har det dårlig, forteller hverandre hvor fantastisk de har det, sier Jensen.
Og konklusjonen på alt dette? Jeg kommer sikkert til å fortsette på FB, lete etter nye og gamle venner. Innimellom lese tåpelige kommentarer fra noen av mine FB-venner som forteller meg hvor flinke, vellykkede og smarte de er. I tillegg til at jeg vil prøve å bygge opp et bedre selvbilde!
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001