Da Palomares ble bombet inn i det 20. århundret

Spanske myndigheter har fortsatt ikke fått amerikanerne til å rydde helt opp etter at et B52-bombefly styrtet ved Palomares i 1966. Bombeflyet mistet tre atombomber i området rundt Palomares og en fjerde i havet utenfor den spanske østkysten. Et område på 50.000 kvadratmeter ble forurenset med radioaktivt stoff. 45 år etter ulykken er området fortsatt preget av forurensingen.

Året er 1966. Den kalde krigen topper seg under Cuba-krisen i 1962, men de amerikanske styrkene driver fortsatt overvåkning med atomvåpen for raskt å kunne svare på angrep fra Sovjetunionen. Under flygningene er det to områder over Spania hvor bombeflyene tankes opp i luften, på sin vei mot den sovjetiske grensen. Under en flygning 17. januar går noe galt under tankingen over Almería-regionen. Bombeflyet flyr inn i opptankningsflyet som straks antennes og sprenges i luften. B52-flyet styrter mot jorden og fire av de sju besetningsmedlemmene skyter seg ut med katapultsetet og overlever. Men flyet mister sine fire atomvåpen, og det fører til en lang diplomatisk kamp mellom USA og Spania som fortsatt ikke er avsluttet, 45 år etter ulykken.

Den første opprydningen
Rett etter ulykken blir det sendt ut et amerikansk opprydningslag for å finne bombene og rengjøre området. De tre bombene på land blir straks funnet, men en del av bombene er detonert, og radioaktivt stoff har blitt spredt utover et område på to kvadratkilometer. Den fjerde bomben blir først funnet på bunnen av Middelhavet, to en halv måned etter styrten, men i hel tilstand.
En lang renselsesperiode blir iverksatt, og en del jord blir fylt på tønner og noe annet ble gravd ned i en grøft. Men den negative effekten av den radioaktive jorden blir væreende i området.

En liten by i et stort politisk spill
Den lille landsbyen Palomares levde før flystyrtet i sin egen verden, langt unna den kalde krigen, Berlin-muren og rakettkappløp. Plutselig blir de bombet inn i det tjuende århundret.
Byen opplever de følgende år en nedgang i tomathøsten. Både fordi jorden ikke er så frodig som før, men også fordi oppkjøperne av tomaterne er redd for å kjøpe radioaktive grønnsaker. Senere flyttet folk ut av den lille landsbyen som følge av den dårlige høsten. Men historien ender ikke her, for fortsatt venter en del forurenset jord på å bli fjernet.

En strid mellom to regjeringer
Striden om ansvaret for opprydningen er fortsatt ikke avsluttet. I desember i fjor sendte den amerikanske regjeringen et brev til det spanske utenriksdepartementet med beskjed om at de ikke har planer om bidra i det spanske opprydningsarbeider.
17. januar i år svarte det spanske utenriksdepartementet med et svar som var holdt i en tøff tone. Den spanske regjeringen krevde at amerikanerne skulle ta seg av opprydning og problemet med det gjenværende plutoniumet.
I februar i år ble et 11 amerikanere sendt til området, men ifølge den amerikanske ambassadøren i Madrid, Jeffrey Galvin, er det ikke et signal om at USA tar seg av problemet:
– Det blir ikke tatt noen beslutninger i øyeblikket. Det er et anliggende mellom to regjeringer, og beslutningene vil bli tatt på et senere tidspunkt.
Cayetano Lopez fra det spanske forskningsinstituttet CIEMAT sier til El País at; – i prinsippet trengs det ikke flere undersøkelser.
De kommende måneder vil vise, hva de amerikanske undersøkelsene fører til.

Kilder: El País, Time