Hun snudde sorgen til noe positivt

Hun har vært gjennom alle foreldres største sorg: Å miste et barn. Men Gunvor Sørhus klarte å snu fortvilelsen og sorgen til noe som ga livet ny mening; å hjelpe andre.

Selv om hun i dag smiler mye og lett, har 68 år gamle Gunvor hatt sitt å slite med. For henne tok livet en helt ny vending da hennes eneste sønn, 28 år gamle Roy Andreas, helt uventet døde av hjernehinnebetennelse en dag i mars 2004.
– Det var et forferdelig sjokk. Det kom helt uforberedt på meg, sier Gunvor som på dette tidspunktet selv var alvorlig syk og svevde mellom liv og død.
– Jeg var helt nede, og da er det jo som kjent bare en vei å gå. Oppover, sier Gunvor som forteller om en slags åpenbaring der hun så et rødt lys og fikk det for seg at hennes Roy Andreas ikke skulle dø forgjeves. Selv fikk hun livet i gave og bestemte seg for å arbeide for barn som selv hadde det vanskelig.
– Nå føler jeg at Roy Andreas er med meg hele tiden, sier Gunvor.

25.000 euro!
Slik ble foreningen ”Roy Andreas Minne” til. Siden starten i mars i 2004, har Gunvor og hennes ”Sju søstre” – en god gjeng med kjære og nære venninner – til sammen og på ulike måter samlet inn 25.000 euro, eller rundt 200.000 norske kroner.
– Det startet med en veldedighetskonsert i mars 2005, ett år etter at Roy Andreas døde, forteller Gunvor. At det særlig var aktuelt med konsert, skyldtes at sønnen hennes hadde vært veldig opptatt av nettopp sang og musikk.
Lokale spanske og norske artister spiller og synger gratis ved dette arrangementet som finner sted i november på Sjømannskirkens flotte anlegg El Campanario i Calahonda.
– Det er ikke vanskelig å få artister til å stille opp, Sjømannskirken og en rekke andre sponsorer bidrar både praktisk og økonomisk og konsertene våre er godt besøkt, forklarer Gunnvor:
– Alle er veldig begeistret over dette tiltaket.
Men det aller viktigste er nok likevel at overskuddet fra veldedighetskonserten uavkortet går videre til et barnehjem i Málaga der 12 foreldreløse barn og unge på denne måten sikres et bedre liv enn de ellers ville hatt.

Flere jern i ilden
Men det stanset ikke her, for med gode venninner med felles mål, ble det naturlig å starte en egen basar- og utlodningsgruppe ved Sjømannskirken. Utlodningene finner gjerne sted i mars.
– Vi starter friskt opp med planleggingen i januar hvert år. Det er masse som skal gjøres; vi skaffe gevinster eller lage dem selv, det skal broderes og strikkes til den store gullmedalje, forklarer Gunvor.
Pengene som samles inn herfra går til et prosjekt for hjemløse barn i Marokko som Sjømannskirken blant annet er engasjert i.
Også loppemarked driver Gunvor og hennes ”Sju søstre” med. Vanligvis blir det arrangert to ganger i året – høst og vår – og da på Paseo Marítimo – strandpromenaden – i La Cala de Mijas.
– Her samler vi inn penger til utviklingshemmede barn i Mijas, forklarer Gunvor. Blant annet er det snakk om å få i gang et daghjem for disse barna. Slik tiltak er mer avhengig av innsamlede midler enn for eksempel i Norge, der jo stat og kommune ofte trer støttende til.

Egne prosjekter
– Det blir mye styr med planlegging, sier Gunvor, for alltid er det et nytt prosjekt på gang:
– Jeg opplever at det er så mange som trenger hjelp.
– Hvor lenge har du krefter til å holde på med dette?
– Noen ganger tenker jeg at nei, nå orker jeg ikke mer. Men så blir det til at vi fortsetter likevel, smiler Gunvor.
Det er nemlig hektisk aktivitet rundt det meste i Gunvors liv. I tillegg til å være primus motor for konsertene, utlodninger og loppemarked, deltar Gunvor også i Odd Fellow-søstrene og deres ulike humanitære arbeid. Hun arbeider også et skift i uka som frivillig på kjøkkenet i Sjømannskirken.
– Jeg er ingen storforbruker av Sjømannskirken. Men tradisjonen med å dra på kjærka kom da jeg og mannen min tidligere seilte i utenriksfart. Det var da det begynte, sier Gunvor:
– Men få for all del med at jeg trives veldig godt på El Campanario. Det råder en fin atmosfære der, sier hun.
Og selv om hun ikke kaller seg personlig kristen, er Gunvor overbevist om at det er en kraft der ute og at det venter noe annet på oss etter døden:
– Dessuten har jeg Roy Andreas. Han følger med mei hele tiden, sier Gunvor.

Flamenco og maling
Gunvor liker at ting skjer. Akkurat den dagen vi besøker Gunvor ute i La Cala er det hektisk aktivitet i leiligheten, for håndverkere er i ferd med å sette opp nytt kjøkken.
– Men vanligvis er jeg ute av huset det meste av dagen, sier Gunvor. For fra dagen starter med morgenbadet klokken åtte og fram til kvelden, er det mye som skjer i Gunvors liv.
Av interesser handler det først og fremst om maling og flamenco!:
Jeg hadde maling som hobby for 40 år siden. Etter at sønnen min og mannen min nå er borte og jeg ble alene, har jeg tatt opp igjen denne interessen.
Flamenco har Gunvor drevet med i 4-5 år:
– Det er vanskelig, men veldig moro, sier hun. Etter hvert har Gunvor skaffet seg flere flamencokjoler og alt nødvendig utstyr. Hun har til og med opptrådt flere ganger!
Gunvor er fra Fjæra i Sunnhordland, like ved Haugesund, og flyttet til Spania i 1980 på grunn av helseplager. Det har hun aldri angret på:
– Her blir jeg boende!