Det glitrende blå Middelhavets strender

Vi er midt inne i den varme sommermåneden august, og etter mange bilturer rundt i områdene bak fjellene til Costa del Sol, hvor jeg tidligere har skrevet om alle de opplevelsene jeg har møtt der, har jeg nå valgt å holde meg til selve Solkysten.

Denne vakre, flotte kysten, langs det glitrende blå Middelhavets strender, gir meg en følelse av frihet og glede.

Husker første gangen jeg kom til Costa del Sol, etter å ha landet på flyplassen i Málaga, og vi skulle kjøre til Marbella, hvilket enormt inntrykk denne kjøreturen gjorde på meg, da vi passerte kystbyene Torremolinos og Fuengirola, og småstedene som La Cala de Mijas og Cabopino. Og da vi var oppe i fjellsiden, å kunne skue utover Middelhavet, som skinte som perler i solen, med Gibraltar og Marokko langt ute i disen.

Da hadde jeg denne varme, gode følelsen inne i meg, som jeg ofte får, når jeg kjører langs kysten, og samtidig kjenne denne deilige brisen som gjør at varmen ikke kjennes helt utholdelig, og jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er, som får lov til å oppleve dette hele året i gjennom, men sine varierende årstider.

Middelhavskysten fra Marbella til Tarifa
Etter nå å ha bodd her noen år, har jeg fått gleden av å oppleve hele denne kysten, videre fra Marbella, via Puerto Banús til Estepona, denne byen med sin lange, flotte promenade, tett i tett med beach-restauranter, som serverer grillet fisk, og som da grilles rett ved restauranten.
Dette må oppleves, for bare det å kjenne lukten av denne grillede fisken på lang avstand, gjør at luktesansene vibrerer av velduft.
Videre nedover kysten passeres Casares kommune, men selve byen Casares, ligger litt opp mot fjellene, denne vakre hvite byen, hvor det eneste som skiller seg fra de hvitmalte husene, er de røde eller grå takstenene. Denne byen kalles også for ”kunstnerbyen”, da mange ulike kunstnere som malere, keramikere og musikere, har funnet veien hit opp.

Etter å ha passert Casares, følger Manilva kommune, hvor også her selve byen ligger opp i åsen. Dessverre har en del nye høyblokker ødelagt litt for naturen ned mot strendene i Manilva, som er kjent for sine viner, og store vinplantasjer har måtte vike for bebyggelsen.
Men kjører du opp mot byen, vil du fortsatt se store vinområder, hvor det dyrkes druer til Manilva-vinen, som er flott og gylden i fargen, og finnes i tørr, medium og søt utgave.

Denne vinen skal serveres kald, og passer bra som ”terrasse vin” i sommervarmen.

Nå kan vi etter hvert tydelig kan se Gibraltar, denne engelske kolonien som spanjolene ikke er så begeistret for. De hadde helst sett at denne ”oksen” ute i Middelhavet, fortsatt kunne ha spanske flagg vaiende rundt i hele byen. Men for å komme ut til Gibraltar, kjører du gjennom byen La Linea, der det er nok av spanske flagg, og med en nydelig strand, ikke minst for surfere.

Når vi nå først er kommet så langt ned, er det like greit å ta med seg Algeciras og videre over åsen langs Gibraltar stredet, for så å komme til byen Tarifa, som er den sørligste byen i Europa. Litt gøy for oss nordmenn, med tanke på at vi kommer fra landet med det nordligste punktet i Europa på Nordkapp, og som vi kaller for ”Top of Europe”. De er ikke like flinke her i Tarifa til å bruke dette i sin markedsføring, men denne byen er vel mest kjent for sine hurtigbåter, som også frakter biler, over til Tanger i Marokko.

Og her ender også Middelhavskysten og overtas av Atlanterhavskysten, og like ved Tarifa, ligger trolig den flotteste stranden jeg noen gang har sett, med muligheter for surfing, og, det kryr av surfere.

Vi nordmenn liker jo å markere oss litt da, og hva annet kunne jeg møte her nede på surfe stranden ved Atlanterhavet, enn noe norsk. Jo da, her lyser det mot meg en butikk med stort utvalg av våtdrakter, flytevester og mange produkter fra firmaet Helly Hansen. Igjen får jeg denne stolte følelsen i meg.

Middelhavet – aktiv handelsrute gjennom århundrer
Når jeg nå kjører tilbake mot Costa del Sol, og igjen passerer Gibraltar stredet, tenker jeg på hva jeg selv har lært om dette tidligere, og om historien her nede.

I mange århundrer var Middelhavet en svært aktiv handelsrute, noe som har resultert i en rikholdig historie, og ikke minst en viktig kulturell utveksling.
På grunn av dette har også mattradisjoner blitt forenet, og de har krysset de nasjonale grensene, som har ført til at vi i dag kan benytte oss av det vi lærer, og tradisjonene blir tilpasset oss mennesker med ulike behov.

Områdene rundt Middelhavet er bundet sammen av havet og et temperert klima, og det som gjenspeiler seg, er det flotte varierte landskapet og alle de rike ressursene.

Når jeg nå er så nærme Marokko, tenker jeg på min gamle skolebok i matlære, der det sto skrevet, at araberne er de som har gitt stor innflytelse på matvanene rundt Middelhavet, ved at de har tatt med seg sine tradisjonelle matvaner til Europa, med krydder som safran, spisskum og kanel.
Videre har de også tatt med velduftende rose og appelsinduftvann, squash, auberginer, valnøtter, pinjekjerner, granatepler og sitrusfrukter. Og jeg som trodde at dette var veldig europeisk. Jaja, vi lærer jo noe hele tiden.

Tapas – en spansk kultur
På tilbakeveien langs hele kysten mot Marbella, ser jeg folk hygger seg i varmen og spaserer rundt de utrolig mange restauranter, som serverer lette, elegante sommerretter, og jeg bestemmer meg for å kjøre hjem for å sette i sammen noe lett mat selv, og så invitere noen venner.

Og hva er best å servere i denne varmen tenker jeg, også med tanke på at jeg er i Spania med masse deilig frukt og grønt, trolig med innflytelse fra araberne, men det som produseres her, er veldig bra.

Shoppingen er unnagjort, bilen parkert i garasjen, terrassen gjort ferdig til å ta i mot gjester, og jeg er på kjøkkenet og tusler rundt for meg selv, og nipper til en deilig tørr sherry, Fino, fra Jan Pettersens bodega, Fernando de Castilla i Jerez. Det er faktisk utrolig deilig å bare vandre rundt i sin egen bolig, lage mat, et lite glass sherry og litt klassisk musikk på stereoen, før gjestene kommer.

Så da blir mitt valg, tørr sherry ved ankomst, forskjellige Tapasretter, salat, valg mellom spansk tørr hvitvin fra Penedes eller en fyldig god rødvin fra Rioja.

Det er blitt veldig populært å servere tapas hjemme i Norge. Da jeg forleden var på vei tilbake til Spania, hadde jeg god tid på flyplassen, og jeg satte meg derfor ned på ett av spisestedene på Gardemoen, og bestilte tapas.

Det var da en tallerken med noen forskjellige produkter, alle tørre, og så ble jeg spurt om jeg ønsket salsa. Jeg spurte da om hva slags salsa som ble servert til, og da var svaret; ”Det er salsa”.

Den unge hyggelige damen bak disken, hadde ingen peiling på at salsa var en saus, og visste heller ikke hva slags saus det var til retten, men det er lett å bli sånn med trender, at opplæring mangler. Hun kunne heller ikke svare meg på hva som var på tallerkenen, og trodde at dette var det tapas var. Men med en god sterk salsa av tomat og hvitløk, ble denne retten veldig bra, og takke meg til, at jeg valgte tapas på flyplassen, fremfor tapas brett servert på flyet. Jeg sier ikke mer.

Sånn sett, har vi jo egentlig hatt tapas i Norge i generasjoner, med våre snitter, canapeer, og ikke minst våre bugnende buffeer til lunsj og middag. Men selve tapas tradisjonen stammer fra Spania, og ligger Spanjolene svært nær. Forretningsforbindelser, venner og familie møtes sammen og deler boller med enkle, men svært velsmakende retter, og til dette drikkes sherry, hvit eller rødvin eller øl. Eller vann.

Tapas kan lages med sjømat, kjøtt, fjærkre, egg og grønnsaker, og det kan serveres enten kaldt eller varmt. Det brukes forskjellige betegnelser på serveringen, som; Cosas de picar, som betyr småting å ”mumle” på, og er fingermat. Pinchos er noe større retter, og serveres gjerne på spyd, som gjerne med servering av Chorizo, denne nydelige spanske krydrede pølsen. Raciones er større porsjoner, og denne betegnelsen kan erstatte et helt måltid.

Hvis det skal serveres hvitløksreker (Pil Pil), brukes de små brune steintøyformene, som kalles Cazuelas.

Det fine med spansk tapas, er at det ikke er noen oppskrift på hva du skal servere, men det er måten det blir servert på, og det kan tilpasses din helt personlige smak, eller av hensyn til de gjester du skal servere dette til, og husk, vi snakker om små, delikate retter.

Hva serverer jeg til mine gjester
Så mine gjester blir nå servert som forrett; kald tomatsuppe, gazpacho, manchego og spansk skinke, og for å sette litt liv i smaksorganene, serverer jeg også Pil Pil. For å redusere litt på all denne smaken, serverer jeg en liten kule med sitron sorbet som hvilerett.

Deretter kommer det inn litt bakt fisk med paprika, chili og poteter, og jeg har valgt å bruke en havabbor.

Av kjøtt har jeg tatt hensyn til at det er en varm sommerkveld, og jeg velger da å servere kjøttboller i tomatsaus og hvitløkskylling servert i gryte med brandysaus.

Og under hele måltidet, står det små boller med oliven, marinert hvitløk og baguetter på bordet, og jeg har blandet en liten bolle med frisk salat og krydret olivenolje.

Siden det er sommer og tilgang på mange deilige frukter, velger jeg å lage en frisk fruktsalat til dessert.
Nå er stearinlysene tent ute på terrassen, kjøkkenet er klart, spansk Flamenco musikk setter i gang stemningen, og gjestene kommer.
Kan vi ha det bedre?

Og her ender også Middelhavskysten og overtas av Atlanterhavskysten, og like ved Tarifa, ligger trolig den flotteste stranden jeg noen gang har sett, med muligheter for surfing, og, det kryr av surfere.

Det er faktisk utrolig deilig å bare vandre rundt i sin egen bolig, lage mat, et lite glass sherry og litt klassisk musikk på stereoen, før gjestene kommer.

Så ble jeg spurt om jeg ønsket salsa. Jeg spurte da om hva slags salsa som ble servert til, og da var svaret; ”Det er salsa”.

Det fine med spansk tapas, er at det ikke er noen oppskrift på hva du skal servere, men det er måten det blir servert på, og det kan tilpasses din helt personlige smak.