Kneleddet; overrivning av fremre korsbånd

Når en pasient pådrar seg en skade på kneleddet, kan det få voldsomme følger. Kneleddet består av to knokler; lårben og skinneben, men for å bevege og stabilisere leddet, er det omgitt av muskler, leddbånd, sener og er i tillegg stabilisert innvendig ved hjelp av menisker og korsbånd.
Korsbåndene består av fremre og bakre korsbånd, hvor det bakerste nesten aldri blir skadet.

Hvordan oppstår skaden?
Det fremre korsbåndet kan ryke selv ved mindre skader, når kneet vris, ofte i forbindelse med sport, som for eksempel ved handball, fotball og ski, men også om man tråkker i et hull, glir eller faller og når kneet vris/overbelastes.

Hvilke plager har pasienter med et overrevet fremre korsbånd?
Pasienter med overrevet fremre korsbånd vil oppleve plager i form av fornemmelse av at kneet kan forsvinne under dem under gange/løp, forverres når de skifter retning. Hevelse av kneet, spesielt etter en belastning, medførende nedsatt aktivitetsnivå som påvirker livskvaliteten og fører til økt risiko for slitasjegikt.

Hvordan behandles en korsbåndsskade?
Behandlingen kan være dels konservativ, dvs. kun trening av kneet med et treningsprogram satt opp av en fysioterapeut, dels operasjon med rekonstruksjon av korsbåndet.
Generelt bør man forsøke å trene muskulaturen rundt kneet før man tar endelig stilling til spørsmålet om operasjon. Cirka 40 prosent av alle pasienter kan unngå operasjon ved å gjennomføre et tre måneders program med trening tre ganger i uka.

Hvordan lager man et fremre korsbånd?
Så sant pasienten ikke får nødvendig hjelp av trening, men har behov for operasjon, kan det nye korsbåndet gjøres på forskjellige måter.
Siden starten av 90-tallet har man brukt et stykke av kneskålen og den tilhørende senen som ender ved skinnebenet, dvs. det stykket av senen som blir til det nye korsbåndet i kneet. Denne metoden har vært brukt spesielt overfor fotball- og handballspillere for å gi så stabilt korsbånd som mulig, men brukes nå sjeldnere fordi ulempene langt overstiger fordelene.
Metoden er nå nesten forbeholdt pasienter som river over rekonstruerte korsbånd.
Til pasienter som har arbeid der de ofte står på kne har kneskålsenen ikke vært mulig å bruke, fordi det da blir umulig for pasienten å stå på kne på grunn av smerter. Disse pasientene ble derfor de første som blev operert med to sener, tatt fra den innvendige siden av låret, kalt en ”hamstringsgraft”.
Den siste metoden gir ingen plager ved kneliggende arbeid og utgjør nå over 75 prosent av alle korsbåndoperasjoner. Problemet med denne metoden har til nå vært at den ikke er så stabil, som knokkelrekonstruksjonen fra kneskålen.
Som regel måtte pasientene ikke støtte/belaste kneet de første tre ukene, og resultatet ble ofte et korsbånd som var litt løsere enn korsbånd laget med den gamle metoden.
Med nye metoder for å fikse senen, er operasjon med hamstringsgraft nå den mest vanlige operasjonsmetoden verden over.

Hva skjer etter operasjonen?
Etter operasjonen må man trene kneet i en tremåneders periode, med et treningsprogram utarbeidet av en fysioterapeut. Generelt kan man si at operasjonen utgjør den ene halvparten av behandlingen, gjenopptrening den andre.
Gjenopptreningen vil i starten bestå i ubelastede øvelser for å oppnå bevegelighet, etterfulgt av øvelser med belastning og til slutt vippebrettøvelser og koordineringstrening.

Hvor gode er resultatene etter operasjonen?
Suksessraten ligger på rundt 95 prosent. De pasienter som opplever et mindre bra resultat, har ofte betydelig slitasjegikt der smertene fortsatt gir plager. Ved å rekonstruere korsbåndet har man likevel kunnet begrense slitasjegiktens utvikling, samtidig med at en bruskoperasjon vil kunne utføres med betydelig høyere suksessrate.
Er pasienten ikke innstilt på operasjon etter treningsperioden, men fortsatt plaget av løshet i kneet, kan denne avhjelpes med en støttende skinne/bandasje.