Uforglemmelige vingård på gammel tinnfabrikk - La Antigua Real Fábrica de Hojalata de San Miguel de Ronda

Hvis du kun kjenner den Smurfe-blå landsbyen Juzcar i Serranía de Ronda fra filmoppfølgeren som ble laget der noen år tilbake, så har du gått glipp av det beste byen har å by på. I tillegg til fantastiske naturstier, finner du også her La Sierras mest bortgjemte vingård- la Antigua Real Fábrica de Hojalata de San Miguel de Ronda.

Juscars hemmelige vingård

 “Kjør til du ser et rødt skilt, sving til venstre og følg veien,” sier en lokalkjent. Korketrekkeren ned til eiendommen kan beskrives som esten hårreisende, men du vil ikke angre deg når du ser knippet av flamingo-rosa bygninger omringet av maleriske vinranker, rammet inn i mørkegrønn skog.  

Vi parkerer ved siden av en Jeep med ‘I (heart) Ethiopia’ på støtfangeren og fortsetter inn på gårdsrommet hvor sitrus og ville daddeltrær holder hengekøyer og glass lykter i et bohems paradis. Velkomstkomiteen, bokseren Momo, smiler nesten like bredt som verten, Enrique Ruiz som kommer ut fra kjøkkenet med åpne armer. Han følges av Markus Bauer, stedets meget gemütliche tyske spesialist i biodynamisk jordbruk og den lidenskapelige økologiske vinmakeren fra Sevilla Fernando García de la Vega. Alle tre hilser på oss som om vi var gamle kjente. 

Kanonball transport per kamel

“Hvis du synes at det er vanskelig å komme hit nå, tenk deg hvordan det var på 1700 tallet!” smiler Enrique. Men hvorfor slik en grisgrendt plass, lurer jeg på? Da Kong Felipe V beordret byggingen av fabrikken i 1725, var både beliggenheten og hva som ble produsert der ansett som statshemmeligheter. Faktisk var metall-lagingsprosessen så mysteriøs at tyske og sveitsiske ingeniører ble hentet for å forsikre at den rette blandingen av tinn og andre metaller ble brukt. “Hvis man skal tro på den lokale legenden, så ble disse vitenskapsmennene kidnappet og bragt til Spania i vintønner,” forteller Enrique.

Området hadde fordelen av nærliggende metallminer og nærmest ubegrenset tilgang til eike og valnøtt trær for å mate Spanias første industrielle høy-temperatur smelteovn. I tillegg flyter Río Genal igjennom eiendommen. Elven gav nok vannkraft til å drive hjulene som flatet tinnplater som senere ble brukt til å dekke skrogene på spanske gallioner og krigs skip. På toppen av virksomheten arbeidet drøyt hundre menn på fabrikken, som daglig produserte to tonn kuler, kanonballer og hojalata eller tinnplater. Siden lasten var for tung for at muldyr kunne ta den over fjellene til kysten, ble disse trekkdyrene snart substituert med 20 kameler fra det kongelige palasset i Madrid!

Innen 1780 årene hadde dalførets trær nesten forsvunnet. Andre fabrikker tok over produksjonen og La Fábrica ble forlatt. På 1800 tallet ble denne en røver hule for bandoleros og andre fredløse, og hvis man skal tro på landsbysnakket, så var en av de siste eierne en engelsk spion… 

Fra bank bransjen til bodega eier

Men hvordan ender en World Bank økonom fra Barcelona opp i dette fjerntliggende hjørne av verden, undrer jeg. “Det er en lang historie,” sier Enrique med et skuldertrekk. Han hadde tilfeldigvis kikket igjennom et eiendomsmegler blad mens han ventet på flyplassen i Nicaragua, da han oppdaget at den gamle fabrikken var til salgs. Han kjøpte eiendommen i 2001 og tilbragte et drøyt tiår med å restaurere bygningene. Med to arbeidsteam gående døgnet rundt, sjonglerte han de utallige byggesøknadene fra forskjellige statsetater og kommunale instanser. Som bevis på Enriques utholdenhet og visjon, vant han den prestisjefylte Hispana Nostra premien i 2018 for prosjektets kulturelle, historiske, miljømessige, pedagogiske og økonomiske verdi. Prisen anerkjente renovasjonen av fabrikken med originalmaterialer og den harmoniske rehabiliteringen av landskapet, nå dedikert til økologisk landbruk, vinproduksjon og vinturisme. Hele komplekset er erklært et historisk industrielt monument med høy kulturell interesse.

Våre vennlige guider fortsetter visningen og leder oss inn på blikkplate verkstedet som har vært deres bodega siden den første druehøsten i 2014.  Steinveggene har et industrielt preg, mens et enormt valnøtt tre som vokser rett igjennom det resirkulerte tre-taket, gir stedet et snev av modernisme. 

“Vi lager bare en-drues vin,” sier Fernando, og legger til at på grunn av den begrensede produksjonen kan de tillate seg å la vinen forbli i tønnene gjennom to vintre før den fylles på flaske.  De har faktisk Europas sydligste plantasje med Pinot Noir druer, som skaper en meget utsøkt vin. 

“Vi har plantet flere vinarter med opprinnelse i Andalucía. Noen av disse er i fare for å forsvinne, slik som Tintilla og Muscatel Morisco,” forklarer Enrique. Vinen fra den sistnevnte vindruen, som kommer fra la Serranía de Ronda, fikk 94 poeng på Gúia Peñin (den spanske ekvivalenten til Robert Parker) i det første produksjonsåret. Vinen fortsetter å utmerke seg og er ansett til å være en av Andalucías beste hvitviner. 

Økologisk håndverk 

La Fábricas årlige produksjon er 10.000 – 15.000 nummererte flasker delt inn i fem enkelte druesorter: Pinot Noir, Muscatel Morisco, Tintilla de Rota, Garnacha Tinta og Cabernet. Deres misjon om bærekraftig utvikling gjør at de kun bruker fornybar energi til hele driften (vind, sol og vannkraft). Druene er økologiske og høstes etter månefasene. Vinen er produsert uten kjemiske tilsetninger eller syntetisk gjær og benytter minimalt med sulfater, bare hvis det er absolutt nødvendig. De resirkulerte flaskene har navnene trykket direkte på glasset med giftfri blekk. Naturlig vin kork og bivoks segl benyttes også, og alt produseres på eiendommen. Bare en brøkdel av den 30-hektar tomten er reservert til økologisk jordbruk, resten er en viltvoksende skog av Middelhavs eik, kork og kastanjetrær. 

A produsere vin som håndverk er mye mer arbeidskrevende enn vanlig vinlaging. La Fábrica inviterer derfor frivillige arbeidere fra World Wide Opportunities on Organic Farms til å hjelpe dem. Det er Markus og Fernandos oppgave å undervise disse unge internasjonale hjelperne i økologisk vinproduksjon. Selv pressingen av druene skjer på tradisjonelt vis, så jeg tilbyr våre føtter til neste høst. 

Vi får smake på en 2018 Muscatel Morisco og Pinot Noir som snart skal på flaske. Siden vi har blitt vant til de tradisjonelt ganske tunge Ronda vinene, kommer la Fábricas produkter som en overraskelse. De er som franske viner – vidunderlig tørre, elegante og komplekse. Hver vin har sin særegne karakteristikk som variere fra år til år. “Vårt mål er å lage fremragende økologisk vin av enkle drue slag,” sier Fernando som til tross for sin unge alder er den sanne nesen for bodegaen. 

Drikk, spis og bli over natten 

For et par år siden begynte La Fábrica å tilby vinsmakingsturer. De var så populære at smaksopplevelsen ble utvidet med en alternativ vin-tema lunsj forberedt av Enrique selv, som er en fantastisk kokk. Den appetittvekkende åtte retters menyen inkluderer fasan omelett, ovnsgrillet iberisk svin med Muscatel saus, og en bitter appelsin ostekake med utsøkt kaffe flybåret direkte fra Nicaragua – alle retter selvsagt servert med godsets førsteklasses årgangsviner. 

Men det er ikke alt…

En dag var en verdenskjent spansk skuespiller (hvis navn må forbli en hemmelighet…) og hans produsentvenner på vinsmaking på La Fábrica. Etter en velsmakende lunsj og kanskje et par glass for mye, sa skuespilleren til Enrique at det eneste han savnet var en seng. Verten, som tilfeldigvis har  åtte soverom i hovedhuset, tilbød dem øyeblikkelig overnatting. Hollywood favoritten og hans glade vennegjeng var vingårdens første Bed & Breakfast gjester, noe som nå er mulig for alle besøkende. 

“Vi er ikke et hotell. Vi er en vingård,” insisterer Enrique som sier at rommene bare er tilgjengelig som en ekstra bekvemmelighet for vinelskere som ønsker å utvide besøket og forlate stedet med klart hode etter frokost den følgende dag. 

La Fábrica bringer vinturisme til et unikt nivå. Fra den historiske bodegaen og den inngrodde kirken med original kunst fra eierens bror, til stedets shabby chic interiører – alt har et personlig og avslappet preg. Man kan ikke unngå å føle seg hjemme. Hvert soverom har sin egen stil, tapetsert med kaffe sekker og gamle noter og holder uvurderlige minner fra Enriques verdensomspennende liv. 

Mest sannsynlig vil du ønske å bli over natten for å kunne nyte en sommerlunsj under skyggen av et appelsintre ved siden av bassenget eller en vinterlig vinsmaking i biblioteket med knitrende peiser på hver side. Eller mulig du som jeg bare ønsker å sitte med et glass Granacha vin, omringet av Enriques gamle kart samling. 

La Antigua Real Fábrica de Hojalata er som dens viner, noe som bør nytes i ro og mak. Vinene kan sendes jorden rundt og finnes i spesial vin forretninger og utvalgte restauranter i Sevilla, Cádiz og på Costa del Sol. Men hvis du har en sjanse, så er det vel verdt et besøk. For mer informasjon, vennligst gå til la Antigua Real Fábrica de Hojalata

Artikkelen ble først trykket iEssential Magazine i mars 2020.