Palos de la Frontera – oppdagelsesreisens vugge

Det var fra kysten utenfor Palos de la Frontera at Columbus satte seil mot vest… for å finne det han trodde var Zipangu (Japan), men som viste seg å være et helt nytt kontinent: Amerika. Byen Palos er spekket med bygninger og museer som forteller den fascinerende historien om den gangen verden med et slag ble større, og det er spennende og morsomt å oppsøke de stedene hvor hele ekspedisjonen ble til virkelighet. Det var ikke lett å skaffe skip, proviant, penger og besetning til dette – i datidens øyne – vanvittige prosjektet, men her rett syd for byen Huelva fortelles historien om hvordan det allikevel lykkes.

Fra Parador de Mazagón skal vi ut og besøke de stedene som hadde betydning for oppdagelsen av Amerika, og de ligger rett rundt hjørnet, kun ca. 14 km fra paradoren. Vi begynner i klosteret La Rábida, som ligger 4 km fra Palos de la Frontera. Dette klosteret hadde stor betydning for Columbus´ prosjekt, for det var her han fikk lov til å innlosjere seg fra 1485 til 1492. Klosteret tilhørte fransiskanerordenen og han fikk stor støtte fra munkene. Det var dem som satte ham i forbindelse med Pinzón-familien, uten hvis hjelp det aldri hadde gått. 

 Klosteret er meget vakkert, ja, et av de mest autentiske klostre jeg har besøkt. Det ble bygget på 1400-tallet og det meste står som det stod den gang med to patioer, spisesal, kirke, store og små møtesaler og en autentisk munkecelle. I den store møtesalen i første etasje ble viktige dokumenter underskrevet av de involverte parter, og jeg hørte i hvert fall historiens vingesus mens jeg sto der i det vakre, høye rommet.  

Else foran en stor byste av Columbus i Palos.

 Men hvordan fikk Columbus egentlig den skjøre ideen om at han kunne finne Japan ved å seile mot vest? Jo, blant datidens kartologer begynte man å tro at jorden ikke var flat men rund. Det var naturligvis en kjettersk tanke som møtte stor motstand hos presteskapet, men det var også visjonære mennesker som ikke kjøpte kirkens påstand om at Gud hadde skapt jorden flat og basta! Blant dem var Toscanelli, som var astrolog og kosmograf, og han hadde tegnet et kart som Columbus var kommet i besittelse av. Kartet kan ses på nettet og det viser Kanariøyene til høyre og Zipangu til venstre, med Atlanterhavet mellom. Men ikke bare det: Columbus visste intuitivt at jorden var rund. Han var overbevist, og nå gjaldt det å få andre med på ideen. Colombus var jo italiener og lutfattig, så han trengte mye støtte.  

Den fik han delvis fra det katolske kongeparet Isabel og Fernando og delvis fra familien Pinzón, som var rike og mektige menn i Palos. Det var tre brødre: Martín, Vicente og Fernando. Martin var den eldste og han var visjonær og modig nok til å sette sitt eget skip, La Pinta, inn i prosjektet. Han hadde også stor innflytelse i byen Palos, og det var ham som fikk overtalt de mange mennene til å melde seg som besetning, mot betaling naturligvis. Det manglet bare et par stykker, så man åpnet fengselet i Palos og ga fire menn lov til å bli fri mot at de ble med. På den måten fikk man samlet de ca. 120 mennene som skulle bemanne de tre skipene.  

Statue av Martín Alonso Pinzón i Palos de la Frontera.

Den 3. august lettet den lille flåten anker fra Palos, med Columbus som kaptein på Santa María, Martín Pinzón på La Pinta og Vicente Pinzón på La Niña. Det første målet var Kanariøyene, som jo var spanske besittelser.  

Replikaer av de tre skipene, Santa María, La Pinta og La Niña, kan ses et par hundre meter fra klosteret La Rábida, idet man har bygget et kaianlegg og et museum som viser skipene og forklarer historien. Det vises også en video på 20 min. hver hele time. Jeg er glad i dette museet, som heter Muelle del las Carabelas. Her ligger de så alle tre, og man kan komme ombord og utforske hver krok og hjørne på disse skipene, som ble bygget til verdensutstillingen i Sevilla i 1992.  

I tillegg til skipene har man bygget opp en liten middelalder-landsby og en landsby som viser hvordan de innfødte bodde. 

 Overfarten var ikke uten problemer, for Columbus hadde sagt at det var 750 leguas (mil) over til Zipangu. Men det holdt jo ikke, for jorden er mye større enn man den gang trodde. Columbus måtte derfor føre en dobbelt loggbok: En som passet med de lovede 750 leguas og en som passet med den distansen de egentlig hadde seilt, hvilket var en del mer.  

Hva skal man ha mest med av: vann!

 Besetningen ante uråd og truet med mytteri, hvis ikke de snudde. Columbus måtte sende bud på Martín Pinzón, som de fleste hadde stor tillit til, og han fikk overtalt dem til å fortsette tre dager til. Hvis de ikke hadde sett land innen da ville de snu. Av de tre skipene var La Pinta det raskeste og det mest sjødyktige, og det var fra riggen av dette skipet at en matros 12. oktober kunne rope: Tierra! Tierra! Tierra! 

På museet kan man se at matrosen fremdeles står og henger oppe i riggen og roper. Ja, det var en verdensbegivenhet som fremdeles feires, og derfor er 12. oktober helligdag i hele Spania og den spansktalende delen av Sør-Amerika.  

Det var på øyen Guanahaní at man hadde gått i land, og den var bebodd av Los Tainos, som gikk helt nakne rundt og bodde i fine hytter. 

Etter et par dager hos Los Tainos seilte de tre skipene videre, og Santa María ble skilt fra de andre. På nordkysten av øyen La Hispaniola (som i dag rommer Den Dominikanske Republikk og Haiti) gikk Santa María på grunn julenatten 1492. Skipet kunne ikke reddes, men det lykkes hele besetningen å berge deler av skipet med hjelp fra noen innfødte som stilte sine kanoer til rådighet. Nå var gode råd dyre, men Columbus besluttet å bygge et lite fort av restene fra Santa María og inngå vennskap med den høvdingen som hadde hjulpet dem. Heldigvis kom La Niña forbi 6. januar, og dermed kunne Columbus komme hjem. Men han måtte etterlate hele besetningen på 49 mann på øyen, for det var ikke plass til dem på La Niña. Han lovde at han ville komme tilbake etter dem. Og det holdt han. 

Santa Marías forstavn.

Etter en vanskelig retur over Atlanteren ankom Columbus til Spania 12. mars 1493. Han ble straks mottatt hos Isabel og Fernando og ble hyllet og hedret. Han ble utnevnt til visekonge over alt det landet han oppdaget i kongens navn, og fikk 10 % av alt utbyttet fra verdiene som kunne skapes. Man hadde funnet gull i små mengder hos de innfødte, og dette ga jo blod på tann. Martín Pinzón ankom svag og syk til Spania og døde et par dager etter sin tilbakekomst. 

I Columbus’ andre ekspedisjon deltok 17 skip og 1500 mann. De dro avsted 23. september 1493. Det skal bare nevnes at da Columbus endelig kom tilbake til festningen på La Hispaniola var alle 49 menn døde. Det viste seg at de innfødte var kannibaler, men hvordan de 49 etterlatte ble drept er fremdeles uvisst. Colombus foretok totalt fire reiser, men det er en annen historie.  

I byen Palos kan man besøke Pinzón-brødrenes hus. Det ble bygget på 1400-tallet, og det står i dag nesten som det sto den gang. Adressen er: Calle Colón 24. Det er åpent fra 11 til 14. Huset er møblert med tidens møbler, og det er små scener som viser viktige begivenheter.  I huset vises en rørende film på ca. 15 min. om hele prosjektet, og vi var flere som hadde tårer i øynene. Ja, å komme tett på denne verdensbegivenheten var for oss alle en stor opplevelse, som jeg håper at mange vil prøve. Når besøket så kombineres med overnatting på Parador de Mazagón, blir det nok ikke bedre.  

Det skal bare nevnes at i Palos kan man også se La Fontanilla, som var den kilden hvorfra det ble hentet vann til de tre karavellene, samt kirken San Jorge Mártir, som var der hvor besetningen overvar den siste messen.  Og skulle man være i byen ved spisetid kan vi anbefale restauranten El Paraiso på hovedgaten.  

Det er Columbus vi kan takke for at vi i dag kan spise bl.a. poteter, tomater, mais og avocadoer, som alle stammer fra det sør-amerikanske kontinentet. Og den andre veien gikk det ris, sukkerrør, kaffe, oliven og sitrusfrukter, som har sin opprinnelse i Europa og Asia. 

Den store salen på klosteret, hvor mange viktige forhandlinger fant sted.