På den andre siden: Hvor høy pris er vi villige til å betale for turismen?

Det var én av de største demonstrasjonene noen gang på Costa del Sol – om ikke den største.

Over 15 000 innbyggere marsjerte en fredelig lørdag formiddag gjennom Málagas gater for å ytre sin utilfredshet med dagens mange turistboliger. Protesten ga gjenlyd i store deler av Europa og ble i mange medier beskrevet som en protest mot turistene. Men det er helt feil. Man må nemlig lete lenge for å finne en spanjol som har det minste imot turismen. På den andre siden behøver man bare ringe på hos naboen, for å høre en spanjol beklage seg over myndighetenes måte å håndtere turismen på. Klagene handler om dagens turistboliger som over de siste årene har sendt titusenvis av Costa del Sol-innbyggere på gaten og skapt et nytt sosialt problem. Det kan være vanskelig å forstå, så vi tar en ting av gangen.

Da Europa kom ut av finanskrisen, begynte turismen å blomstre igjen på Costa del Sol. Det hadde vi sett før, men de nye plattformene for privat ferieboligutleie, som Airbnb, var derimot noe nytt. Plattformene trengte raskt inn i bevisstheten – ikke minst hos private boligeiere som fikk presentert en ny, enkel og rimelig måte å få leid ut boligene sine. Da vi kom ut av Covid-19 pandemien, ventet ikke turismen i Málaga-provinsen med å blomstre. Den gikk i taket. Det samme gjorde Airbnb og alle typer bedrifter som var forbundet med ferieboligutleie. For alle med en bolig til leie lå store gevinster plutselig innen rekkevidde. På ti minutter kunne man søke om en utleielisens. Så hvorfor fortsette å leie ut boligen på langtidsleie til f.eks. tusen euro i måneden, når man kan leie ut til turister for tusen euro i uken? Den fristelsen kan alle falle for. Det er bare de færreste som tenker på hva som vil skje med ‘de gamle’ leietakerne av dagens turistboliger, og det er akkurat her vi har roten til dagens nye sosiale problem.

Hvert land har sine leielover. I Spania er det vanskelig å si opp en leiekontrakt, men når den løper ut, så har den løpt ut. Da spiller det ingen rolle om leiekontrakten har vært på ett, tre, fem eller syv år. Det er verst i Málaga by, men langs hele Costa del Sol har nå titusenvis av leietakere i de seneste årene ikke fått deres leiekontrakter fornyet, fordi eierne ønsker å omdanne boligene deres til turistboliger – såkalte pisos turísticos. Det er lett å si at «så får de finne et annet sted å bo», men det finnes ikke noe annet. Det er i iallfall langt fra nok, og det som eksisterer, har blitt ubetalelig dyrt. Alle, fra private til store kapitalfond, har investert massivt i turistboliger i de siste årene. Det er bl.a. derfor vi lider av stor boligmangel i Málaga-provinsen og har et stort nytt sosialt problem. Det rammer alle fra unge til barnefamilier og eldre, som ofte kan ha bodd både 10, 20 og 30 år i deres leiebolig. Nå må de forlate boligene slik at turistene kan komme til.

Det er helt galt, og befolkningen protesterer forståelig nok mot at noen på ti minutter på nettet kan omdanne en alminnelig bolig til en turistleilighet. Samtidig beklager folk at det gis byggetillatelse for store eiendommer med turistleiligheter, mens bygging av boliger til menigmann henger voldsomt etter.

Alle som ikke går med skylapper, kan se at det ikke lenger er balanse i tingene. Mange spør seg selv hvorfor hverken Junta de Andalucía eller kommunene har gjort noe for å unngå problemet. Der Málaga-provinsen står i dag, sto jo Barcelona for ti år siden. Málaga har hatt tid til å skape vedtak for å unngå dagens omfattende boligmangel, skyhøye boligpriser, nye sosiale problemer og massive protester. Protestene vil øke i de kommende månedene. Utilfredsheten ulmer nå i Sevilla og Cádiz hvor turismen også blomstrer, og fler og fler betaler en høy pris for den. Men utilfredsheten er utelukkende rettet mot myndighetene og de mange turistleilighetene – ikke mot turistene.