MED RULLESTOL PÅ FLYTTELASSET - Møt Anne-Grete Bjørlo og Geir Kvam

De aller fleste som flytter til Spania, har sine betingelser. Ifølge Solkystens eiendomsmeglere vil de fleste ha sørvendt terrasse, fjell og havutsikt, være nær sentrumsbutikker og restauranter og gjerne også ha gåavstand til stranden. Men når man sitter i rullestol og er avhengig av jevnlig oksygentilførsel, blir betingelsene noen helt andre. Da er det flat mark, brede fortau og nærhet til helsefasiliteter som teller. 

Det norske Magasinet møtte det ganske nyinnflyttede paret Anne-Grete Bjørlo (68) og Geir Kvam (67) som forteller hvordan de fant det mobilitetsvennlige drømmestedet i Torre del Mar i Vélez-Málaga kommune på østre Costa del Sol. 

Møte på Riksvei 3

Hun var en bereist biblioteksjef fra Sauda på Vestlandet og han var forbundssekretær i Transportarbeiderforbundet med trønderdialekt. Begge hadde vært gift før og hadde barn og barnebarn, men livets tilfeldigheter og landets tredje lydbibliotek for yrkessjåfører på Riksvei 3 brakte Anne-Grete og Geir sammen i 2008. Etter hvert ble det mer enn snakk om lydbøker. Geir fridde i Italia i 2010, og før de hadde tid til å gifte seg, fikk de tredjemann med ‘på lasset’, Geirs sykdom, alvorlig genetisk betinget emfysem. 

Ekteparet ferierte ofte i Spania, og selv om begge var i full jobb, begynte de å leke med tanken om å flytte dit. Planene måtte settes på vent under Pandemien, men tanken lå fremdeles i bakhodet. Og for rundt et år siden da de begge ble pensjonister, gjorde de alvor av drømmen og flyttet til Spania.

Hvordan fant dere Torre del Mar?

G: Det var en ren tilfeldighet. Jeg gikk på tredemølle hjemme på stua på Vinderen og så en dokumentarfilm om Nerja. Det er en fin by hvor vi hadde vært flere ganger, men den er dårlig tilrettelagt for rullestoler. Det neste kapittelet i serien var om Torre del Mar og jeg tenkte «Jammen denne byen er jo paddeflat. Der kan jeg bo!» Hovedgrunnen til at vi flyttet akkurat hit er at byen har stort sett brede gater og en gågate som går helt ned til strandpromenaden. Hele bykjernen er veldig godt tilrettelagt, og det betyr at jeg kan komme meg ut hver dag. Hadde vi fortsatt bodd i Oslo, hadde jeg kanskje kommet ut et par ganger i vinter. 
AG: Min første reaksjon var at det bare var kjedelige høyblokker der, men så ‘kjørte’ vi rundt via Google map, og da forsto jeg hva han snakket om. Vi begynte å sirkle inn områder som hadde hva vi trengte, slik at Geir ikke må trille land og strand rundt for å ordne ting. 

“Vi konsentrer oss om det vi kan gjøre, istedenfor det vi ikke kan”

Hvordan fant dere leiligheten?

AG: Vi søkte etter leieboliger på nettet og plutselig dukket denne leiligheten opp. Den var stor, og beliggenheten var perfekt med alt vi trengte i nærheten. Ved hjelp av google translate og WhatsApp fikk vi kontakt med megler, som reserverte leiligheten slik at jeg rakk ned for å se på den. WhatsApp er en nødvendighet som brukes til det meste fordi den er kryptert, så det er trygt å sende dokumenter. Jeg fløy ned samme uke og hadde Geir med på video, og han sa «Klin til!» Neste dag signerte jeg kontrakt for langtidsleie, og nå leier vi av verdens flotteste spanske familie.

G: Alt vi trengte var innen rekkevidde. Nærmeste sykehus ligger rett oppi bakken, jeg freser til legesenteret på to minutter, og er det noe vi trenger, kan jeg handle det på veien hjem.

Har dere noen kommentarer om spanske hjem?

AG: Veldig mange av ferieleilighetene her nede ligger på energiskala E og F og er bare beregnet for sommerbruk. Her er vi nivå B som er brukbart for helårsbolig. Det er lytt inn til naboen, men det er del av livet her. Strøm er en utfordring for meg som er glad i å lage mat, for hvis jeg bruker steikeovnen, kan jeg ikke bruke kokeplatene samtidig. Så jeg flyttet den gamle gasskomfyren ut på verandaen og ordnet utekjøkken der. Det er også vår koseplass og utestue på sommeren.

Anne-Grete: «På vinterstid får du mest liv for pengene her nede»

Immigrasjon og nye systemer

Anne-Grete og Geir er enige om at en internasjonal flytting er en stor jobb. Det er nødvendig å forholde seg til både NAV, Helfo og skatteetaten i Norge, og så venter en tilsvarende prosess i Spania. 

Hvilke offisielle prosesser måtte dere igjennom for å flytte hit?

AG: Jeg prøvde å ordne mye før Geir kom ned, men det tok sin tid å få NIE, spansk bankkonto og telefon som er helt nødvendig. Residencia og Seguridad Social kom også på plass, og vi har nå en revisor for å få hjelp med den spanske selvangivelsen, selv om vi betaler skatt til Norge de tre første årene.

G: Vi valgte å melde permanent utflytting fra Norge, siden vi ikke eier bolig i Norge. Så vi har virkelig blitt ‘spanjoler’. Alternativet ville vært seks måneder hvert sted, men jeg kan ikke garantere at helsa er bra nok til å følge den regelen. Vi tok med vår gamle Renault, og Holmes Car Registration, et dansk firma som har holdt på i mange år, ordet alt. Og et spansk vennepar hjalp oss å leie handicap-parkering i nærheten til halve prisen av hva man betaler i Norge. 

Geir: «Det beste ved Torre del Mar er at den er en veldig inkluderende by»

Hvordan har deres opplevelser med det spanske helsevesenet vært?

G: Systemet fungerer utmerket, men er noe mer tungrodd enn hva vi er vant til. Legekontoret på Vinderen hadde eget laboratorium og jeg fikk svaret på blodprøver på noen minutter, mens det her tok et par uker for å få resultatene første gangen. Men man kan ikke kjempe mot systemet, så man må bare finne ut hvordan man best kan jobbe med det. Takket være vår spanske tolk klarte vi å få endret noe på blodprøverutinene, så nå får jeg raskere svar. Vi er utmeldt av den norske folketrygden, men betaler fortsatt trygdeavgift til Norge (som går til Spania, slik at vi er registrert i det spanske trygdesystemet, Seguridad Social). Dette betyr gratis fastlegeordning og spesialisttjeneste (lungelege for min del) og tilgang til medisiner. 

AG: Det er viktig å ha med seg en tolk som kjenner helsevesenet hvis du har utfordringer, ikke bare en tilfeldig person som kan litt spansk.  

En vanlig by for vanlige folk

De kaller Torre del Mar «en helt vanlig by for vanlige folk». Nabolaget består mest av fastboende spanjoler, både pensjonister og vanlige arbeidsfolk, og det er få ferieleiligheter.

Hvordan har naboene tatt imot dere?

AG: Naboene er veldig greie. De åpner ytterdøra og hilser og prater med oss. Da Geir var i Norge, spurt naboen «Dónde está tu marido?» På julaften gikk strømmen. Vanligvis skyver man bare en automatisk sikring opp, men denne gangen var det noe annet. Det var rett før Geirs datter med familie skulle komme, så jeg ringte fortvilet på hos naboen. En fremmed dame som heldigvis snakket engelsk, åpnet. Hun ropte på svogeren sin som ble med bort og fikset problemet. Bare denne hjerteligheten! Hvis det er noe, så hjelper de til.

G: Et praktisk og banalt eksempel: I Oslo må du nesten kjøre rullestolen inn i folk før de flytter på seg, men her er det en selvfølge. Folk skyver andre til side og flytter på stoler slik at jeg kan komme fram. Det skjer også når vi er på restauranter. Det er mye mer varme i måten de gjør ting på. Og de gjør det ikke fordi de må, men bare fordi de er sånn.

Anne-Grete: «For meg er det å lage mat og handle ingredienser halve sjarmen ved å bo i Spania»

Hvordan er dagliglivet deres i Torre del Mar?

AG: Vi har blitt enige om at vi ikke skal sitte oppå hverandre, så om formiddagen gjør vi ting hver for oss. Jeg går til parsellen jeg leier som ligger 20 minutter unna. Hageflekken tar mye tid, i hvert fall på våren og høsten. Geir har aldri likt matlaging, så den jobben tar jeg. For meg er det å lage mat og handle ingredienser halve sjarmen ved å bo i Spania.  

G: Jeg har en periode hvor jeg har under 20 % av normal lungekapasitet. Det er ikke mye, så for meg tar det et par-tre timer å få kroppen i gang. Jeg prøver å komme meg ut hver dag, selv om det må planlegges. Nå bruker jeg rullestol, men jeg har intensjon om å komme ut med gåstol igjen. Ellers skriver jeg litt og driver med musikk på si, og én kveld i uka tar jeg med meg Fenderen på en jamsession på en café nedi gata. 

Hvordan er det med venner og sosialliv?

AG: Vi har fått en god sosial omgangskrets på kort tid. Den danske klubben var startpunktet for tips og råd, men det var viktig for oss å finne andre steder. På stambaren vår er det spanjoler og utlendinger om hverandre. Vi har både spanske og utenlandske venner, og samtalen går på en blanding av spansk og engelsk og litt hjelp av Google. Ellers er det ikke så mange nordmenn her. Vi vet at de finnes, men leter ikke akkurat etter dem. Vi ønsket å bo i Spania, ikke i en norsk koloni i Spania.

G: Jeg hører fra tid til annen utlendinger som oier seg fælt over «de derre spanjolene». Dette kommer jo fra personer som frivillig har valgt å flytte hit, så da er løsningen enkel. Flytt tilbake!

Hvordan går det med spansken?

AG: Jeg tar spanskkurs et par formiddager i uken. Det er også en Intercambio (språkutveksling) her på onsdager og fredager. Der jeg har parsell er det mange spanjoler så jeg er nødt til å snakke spansk. Jeg skjønner ikke bæret når de snakker andaluz seg imellom, men de hjelper alltid til og sakker tempoet litt når jeg er i nærheten. Målet er å greie å beherske spansk dagligtale og kunne lese bøker på spansk. Jeg har brukt mye tid på å lese bøker om Spania. Jeg har også kjøpt spanske kokebøker og lærer på den måten. Grammatikken er den store bøygen, og nå skjønner jeg hvorfor mange utlendinger i Norge snakker så grammatisk dårlig. Det er ikke enkelt! 

G: Jeg har ikke hatt tid til å komme i gang med spanskkurs, men Google har fungert bra. Jeg merker at når vi prøver på vårt stotrende spansk, blir spanjolene veldig glade for at vi prøver. Det er egentlig det beste med Torre del Mar, at det er en veldig inkluderende og fortsatt hovedsakelig spansk ferieby.

Geir: «Vær forberedt på at spansk byråkrati er stort og omfattende»

Angrer ikke

Hverken Anne-Grete eller Geir angrer et sekund på beslutningen de har tatt. Når jeg spør dem om råd til andre som ønsker å flytte hit, er de mer enn villige til å dele.

AG: Kjenn etter slags liv vil du ha fremover. Det er aldri for sent å gjøre nye valg. Hvis mulig, vurder å begynne med et halvt år. Spesielt på vinterstid, for det er da du får mest liv for pengene her nede. Tenk igjennom hva du trenger i forhold til hvor lenge du skal være her. Bruk en megler og kontrakt dem i forkant. De har oversikten og kontakter og kan hjelpe deg å finne den rette boligen.

Mange klager på spansk byråkrati. Hva synes dere om dette?

G: Når utlendinger kommer til Norge, krever vi at de setter seg inn i det norske systemet. Og skal vi bo i Spania, er det vår plikt å lære hvordan ting gjøres her. Hva vi mener om systemet, er egentlig likegyldig. Vi må innordne oss og kan ikke forvente at det spanske helsevesenet eller veivesenet gjør tingene slik vi er vant til. Vær forberedt på at ting tar lenger tid her. Her har byråkrater en statusjobb, med hvis du møter dem med en viss ydmykhet og litt humor, begynner ting å gå framover. Vi har jo byråkrati i Norge også. Ringer du til NAV, får du 32 tastevalg og treffer aldri den samme personen. Mens her var vi på ‘hei’ allerede tredje gangen vi dro på rådhuset. 

Har flyttingen svart til forventningene?

G: Definitivt JA. Vi har fått et sosialt nettverk av spanjoler og folk fra England, Belgia, Norge og Danmark. 

AG: Det var aldri vårt mål å klatre Mount Everest, så vi foretrakk å dra til Spania. Vi fokuserer på hva vi kan gjøre istedenfor hva vi ikke kan. Og dette har gitt oss mange gode opplevelser til tross for Geirs sykdom.