Kolesterol

Kolesterol er livsviktig for dannelsen av mange ting i kroppen vår, bl.a. binyrens hormoner, gallesyre salter, kjønnshormoner, D-vitaminer, celleoppbygging m.m. Kolesterolet dannes i leveren. Det er et av våre viktige byggematerialer, og vi lager ca. 95 % selv, mens de resterende 5 % kommer fra ernæring.

Det hersker vill forvirring rundt kolesterol og hvilke verdier som er best for kroppen og dens funksjon. I de siste årene har kolesterol blitt viet så mye oppmerksomhet at så snart du hører ordene forhøyet kolesterol, tenker du automatisk på hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Nedsettende kolesterolmedisin selges som aldri før, og kolesterol regnes som en av våre moderne livsstilsykdommer. Det er imidlertid andre leger og eksperter f.eks. Dr. Bradley Bale som hevder at inflammasjoner av arterieveggene er en viktigere markør for mulig hjerte- og kretsløpssykdommer.

Kolesterolverdiene

Kolesterolverdier blir brukt for å forutsi vår risiko for å få blodpropp i hjertet. Imidlertid viser undersøkelser at rundt 70 % av mennesker som får blodpropp, har et normalt kolesterolnivå. Noen eksperter mener at sukkerforbruk og et forhøyet triglyseridnivå like ofte er årsaken til hjerte- og karproblemer som et høyt kolesterolnivå.

Det finnes flere forskjellige kolesterolformer. De to viktigste er HDL – det huskes best som det ‘gode’ kolesterolet og LDL som er det ‘slemme’ kolesterolet. Når man tidligere målte de to kolesterolformene i blodet, slo man tallene sammen. Det kan imidlertid ikke brukes til noe. Nå måles HDL og LDL hver for seg. Hvis LDL er veldig høy, kan det være antydning til at det er en risiko for hjertesykdom. Det samlede kolesteroltallet angis i mg pr dl. blod og bør helst ikke overstige 225 mg. Normalverdier for HDL ligger mellom 30 – 90 mg/dl, mens normale LDL verdier ligger mellom 50 – 190 mg/dl.

Hvis kolesterolnivået senkes for mye, advarer eksperter at det kan øke lidelser som leddproblemer, selvmord og kreft. Den danske forfatteren Robby Curdorf skriver i sin bok Den tilbageholdte viden om helbredelser at et samlet kolesteroltall under 180 mg/dl kan være farlig, og at i slike tilfeller er det større risiko for å dø av slag, hjerneblødning, alkoholisme, stoffmisbruk, røyking, leverkreft, lungesykdommer, samt få depresjon og selvmordstanker.

Den danske legen Uffe Ravnsborg er en annen stor kritiker av måten vi dramatisk bringer ned våre kolesteroltall med medisin. Ravnborg tok legeeksamen fra Københavns universitet i 1961 og har skrevet boken Kolesterol, myter og realiteter som kom ut i 2008. På forsiden står det: VISSTE DU … at mennesker med et høyt kolesteroltall lever lenger enn eldre med et lavt tall? Boken inneholder mer enn 400 vitenskapelige referanser og er så spennende lesning at krimbøker blir til rene barnematen i min mening. Ravnborg skriver: Formålet med boken er å forklare deg hvorfor kolesterolkampanjen er en at de største medisinske skandalene i nyere tid.

Selv om kolesterol ikke helt er synderen som man har ansett den for å være, føles det nok mest betryggende hvis kolesterolverdiene ligger noenlunde innenfor normalverdiene. Er ditt kolesterol for høyt etter de offisielle målingene, er det heldigvis masse du selv kan gjøre for å normalisere det. Husk at det ikke handler om å få så lavt kolesterol som mulig, da kolesterol er livsviktig.

Kosten

Åreforkalkning starter ofte mens man er ung, men hvis du spiser sunt og sørger for å få tilstrekkelig med antioksidanter, umettede fettsyrer, vitaminer og mineraler, er det ikke så stor fare for inflammasjon.
Spis færre animalske produkter og mer planteføde. Spis godt med grønnsaker, f.eks. kål og rødbeter. Lag masse smoothies for lett å få dekket ditt daglige behov for grønnsaker. Er du ny i ‘faget’, er det utallige fantastiske oppskrifter på nettet.

Spis mange og små måltider. Det kan nedsette det samlede kolesterolet. Spis langsomt og nyt hver munnfull så blir du raskere mett. Det gjelder også når du lager smoothies og juicer.

Unngå sukkerholdige produkter. Må du ha noe søtt, kan alternativer til sukker være kokossukker, agavesirup og lønnesirup.

Skjær ned på kaffe, cola og annen koffeinholdig mat og drikke. Drikk gjerne te som hemmer harskningen av LDL (det dårlige kolesterolet). Det samme gjør 1-2 glass rødvin, mens mer alkohol øker kolesteroltallet. Unngå raske karbohydrater fra hvitt brød, pasta og lign.
Spis godt med fiber, f.eks. havre og hvetekli som man kan drysse på frokosten. Spis gjerne havregryn og andre gryn og drikk rikelig med vann. Tar du produkter med psyllium fiber, så husk også å drikke nok vann.

Spis gjerne alle former for bønner og linser og brun ris. Det har vist seg at bokhvete kan medvirke til å senke kolesterolet. Bokhvete smaker godt og fås som både hele eller knekte korn, mel og som bokhvetepasta.

Pass på grillet og stekt kjøtt. Spis godt med fet fisk, løk, hvitløk, olivenolje og andre sunne fettstoffer.

Hva angår kolesterol tror jeg ikke du skal være redd for å bruke kokosolje, hvis du bruker økologisk jomfru kokosolje. På universitetet i Karala i India ble det laget forsøk på rotter, hvor de sammenlignet effekten av økologisk jomfru kokosolje og vanlig kokosolje. Vanlig raffinert kokosolje er typisk laget av copra som er kokosnøtter som har tørket i solen og ikke er egnet til å spise så den må raffineres. Etter 45 dager viste det seg at rottene som hadde fått økologisk jomfru kokosolje, hadde fått et lavere nivå av totalkolesterol, triglyserider, fosfolipider, LDL, mens den ‘gode’ HDL var blitt forhøyet. Kokosoljen laget på copra hadde ingen av overnevnte virkningene.

Kosttilskudd

Som vanlig, ta alltid basen av vitaminer/mineraler og essensielle fettstoffer av god kvalitet.

Rød ris som finnes i kapsler både alene og i kombinasjon med Q10, har også vist seg å være god til å senke kolesterolet.
Q10 er spesielt viktig for mennesker som tar kolesterolnedsettende medisin i form av statiner. Statiner blokkerer dannelsen av kolesterol og blokkerer samtidig for dannelsen av Q10. For å holde energien oppe og redusere mange av statinenes bivirkninger bl.a. muskelsmerter, tretthet, pustevansker m.m., er det en god idé med tilskudd av Q10. Det er viktig for mitokondriene som danner energi og hjelper med å forebygge kreft og hjertelidelser. Dose 100 – 300 mg Q10 daglig.

Krom har vist seg å kunne senke det skadelige og øke det gode kolesterolet. Det er ti års forskning som viser dette. Krom er et livsviktig spormineral, og det kan være veldig vanskelig å få den optimale mengden via kosten. Den amerikanske forskeren Richard Anderson sier at alle har et behov på minst 200 mcg. krom daglig.

I tillegg øker C-vitamin det gode kolesterolet.

Niacin vitamin B-3 senker kolesteroltallet i tillegg til å senke blodtrykket og utvide pulsårene. Ta det som nikotinamid, da nikotinsyre får deg til å rødme. Dosen kan være mellom 50 – 500 mg daglig.

Ta et fullspekter B-vitamintilskudd. Det hjelper blant mange andre ting med å stimulere dannelsen av Q10 og til å senke det farlige homocysteine som ofte er årsaken til at kolesterolet blir farlig.

Tilskudd av magnesium viser seg også å kunne øke det gode kolesterolet.

E-vitamin, selen og Q10 motvirker harskningen av det dårlige kolesterolet LDL.

Hvitløk kan også hjelpe til å senke det dårlige kolesterolet LDL. Det virker spesielt godt hvis det tas med avocado og olivenolje.

Silisium som mest er kjent for å være bra for hår, hud og negler, styrker også blodkarene og forhindrer derfor gjennomtrengningen av det farlige LDL kolesterolet.

Små tips

Mosjon er av livsviktig betydning for et godt kolesteroltall. Mangel på mosjon og stress øker risikoen for betennelsestilstander i årene. Velg den aktivitetsformen som passer best for ditt temperament og hvor du også kan svette, f.eks. raske gåturer, sykling, dans m.m.

Få også gjerne rørt lattermusklene. Det kan være en god idé å velge et morsomt TV-program i stedet for de uendelige krimseriene.

Stress tykner blodet. Hvis du lider av stress, så finn en måte å slappe av på.

Stopp eller reduser røyking som øker det dårlige kolesterolet LDL.