Hjertet

Det røde hjertet har blitt et symbol på følelsene. Mange vitenskapsfolk mener at vår hukommelse, i tillegg til i hjernen, er lagret i våre organer. Den antagelsen ble spesielt anerkjent da medisinens utvikling førte til organtransplantasjoner. Det er mange dokumenterte tilfeller hvor mennesker som har mottok et organ, f.eks. etter en hjertetransplantasjon, begynte å ha tanker, følelser, drømmer, personlighet, ja selv begynte å få lyst på den samme maten som organdonoren.

I beskrivelsen av våre forskjellige chakraer er det hjertechakraen som rommer vår medfølelse, toleranse og tilgivelse både overfor andre og ikke minst ovenfor oss selv. De fleste av oss har merket hvor mye hjertet vårt påvirkes av tanker og følelser. Mange av oss har fått et ‘stikk i hjertet’ hvis vi opplever noe stort følelsesmessig. Det kan enten være noe tragisk eller noe veldig hyggelig. Det er i hjertet våre følelse av betingelsesløs kjærlighet også har sitt hovedsete. Hjertechakraens farge er grønn.

Mange forskjellige idiomatiske utrykk knytter seg til hjertet. Min mor sa mange ganger ”hva hjertet er fullt av, vil komme ut av munnen” –  for mitt vedkommende kommer min kjærlighet til mitt fag i stedet gjennom datamaskinen.

Av andre kjente hjerte-utrykk kan nevnes:

Å ha noe på hjertet

At hjertet svulmer av glede eller stolthet

Å bli varm om hjertet

Å ha hjertet i halsen

Å ha hjertesorg

Å ha kalde hender, men et varmt hjerte

Det er flere hypoteser som mener at begivenheter påvirker hjertet i en metafysisk forstand, f.eks. kjærlighetshistorier som på forskjellig måter ‘skjærer’ i hjertet. Louise Hay skriver i hennes bok om hjertet, at hjertet står for kjærlighetssentret og en god og sterk affirmasjon er Mitt hjerte slår i kjærlighetens rytme.

Hjertets oppgaver

Hjertet er det mest mirakuløse organet i kroppen vår, og det styrer over alle våre andre organer. Fra hjertet flyter livet, og det er ditt hjerte som holder livet i alle systemene i kroppen. Siden det jobber så trofast for oss, er det et organ som er verdt å passe på og være takknemlig for.

Så tidlig som i år 1616 skrev Dr. Harvey som noe helt nytt, dristig og revolusjonært, at blodets strøm er en konstant sirkel som frembringes av hjertets slag. Før dette trodde man at hjerte og kretsløpet var to uavhengige systemer.

I dag vet vi at hjertet er en fantastisk pumpe – som en bitteliten fireroms leilighet med to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene mottar blodet og pumper det videre til hjertekamrene. Dørene består av hjerteklaffer mellom forkamre og hjertekamre. Døren på den andre siden er der blodet forlater hjertekamrene og fortsetter til lungekretsløpet og kroppens kretsløp. Sammen med kretsløpet jobber hjertet for hele kroppen gjennom hele livet ditt.

Kretsløpet har en utstrekning på 120 000 km. Ved hjelp av arteriene som er en del av systemet, leveres oksygen og næringsstoffer til alle kroppens trillioner av celler. Hver gang hjertet slår, sendes det blod ut i arteriene. Dette er hva som gir oss blodtrykk, og det kalles for det systoliske blodtrykket.

Den andre delen av kretsløpsystemet strømmer i motsatt retning av arteriene opp mot hjertet med det nå oksygenfattige venøse blodet og transporterer karbondioksid og avfallsstoffer bort, mens hjertet slapper av. Dette blodtrykket kalles for det diastoliske. Det systoliske blodtrykket er logisk høyere enn det diastoliske. Blodtrykket svinger ellers døgnet rundt avhengig av våre aktiviteter og våre følelser.

Dessverre er vi alt for ofte upåpasselige med vår livsform. Det belaster hjertet – spesielt når vi blir eldre og kommer i ‘risikogruppen’ for all verdens kretsløps- og hjerteproblemer med f.eks. risiko for blodpropp, høyt blodtrykk og åreforkalkning. Vi ser også mange unge med hjerteproblemer i dag. Samtidig har hyppigheten av blodpropper i hjertet vært foruroligende stigende i de siste 40 årene.

Noe av det hjertet har vanskeligheter med å forsone seg med, er hvis du røyker, drikker mye alkohol, får for lite mosjon, spiser og drikker dårlig kvalitet mat eller har stort sukkerforbruk, i tillegg til overvekt, sukkersyke, mangel på næringsstoffer, dårlig rotkanaler og inflammatoriske sykdommer osv.

Kosten

Hva du velger å spise har en stor innflytelse på hjertehelsen din.

Først av alt, drikk godt med vann – hvis mulig friskt kildevann uten tilsetningsstoffer.

Bruk mye høy kvalitet olivenolje. Det er kjent for å styrke det gode kolesterolet og senke det dårlige og har dessuten masse gode antioksidanter. Pass på med for mye mettet fett, f.eks. fra smør og kjøtt.

Begrens søtsaker og sørg for at hva du spiser av søtt er av god kvalitet, f.eks. frukt. Pass likevel på med alt for mye søt frukt f.eks. ananas, fikener, vindruer m.m. Bruk i stedet gjerne forskjellige former for bær. Mosede bananer og epler kan brukes som søtstoff i mange retter i stedet for sukker. Hvis du må bruke sukker, så bruk sukker av god kvalitet, f.eks. kokossukker, indisk rørsukker, uraffinert sukker eller bruk sunnere søtemidler som f.eks. stevia, sukrin og malitol. Unngå kjøpekaker, desserter, brus og ferdige juicer. Vær oppmerksom på det skjulte sukkere.

Spis masse grønnsaker, gjerne i form av forskjellig typer kål. Min favoritt for øyeblikket er grønnkål som er deilig med f.eks. litt appelsin, solsikkekjerner, fikener m.m. Du kan gjøre alle salater mer spennende hvis du sørger for å bruke godt med frø f.eks. gresskarkjerner, sesamfrø, linfrø og solsikkefrø. Mye mat kan også piffes opp med sunne nøtter f.eks. valnøtter, hasselnøtter m.m. Husk også å bruke de mange gode rotfruktene.

Når du salter maten din, så gjør det med måte og bruk gjerne gode salter f.eks. urtesalt, rent havsalt, Himalayasalt osv.

Hold deg vekk fra hvitt brød, hvit pasta, hvit ris osv., men spis til gjengjeld fiberholdige fullkornsprodukter gjerne med hele kjerner, f.eks. quinoa, havre og rug m.m.

Sørg for gode proteiner i form av egg, fet fisk, skalldyr, fjærkre og belgfrukter.

Unngå for mye stekt mat. Bruk i stedet ovnen eller kok kjøttet, fisken og dine grønnsaker.

Inkluder fet fisk i ditt ukentlige matrepertoar.

Kosttilskudd

Sørg som vanlig for et grunnleggende godt vitamin/mineraltilskudd. Hvis du er over 50 år, bør du unngå produkter med jern, da jern har en tendens til å hope seg opp i kroppen hvis man ikke har jernmangel.

Ta i tillegg et godt B-vitamintilskudd. Det er viktig for å holde homocysteinet i blodet nede. Et normalt homocystein er med på å holde kolesterolet ufarlig.

Q10 styrker hjertet og er godt for alle som er mer enn 40 år. I tidsskriftet Sund Forskning var det en veldig utdypende og spennende artikkel om betydningen av Q10 og hva det gjør for kroppen (www.sund-forskning.dk). Bl.a. ble det nevnt at Q10 og selen hjelper hverandre for best mulig utnyttelse. Det ble også omtalt en placebo-undersøkelse med 420 hjertesvikt- pasienter som etter to år viste at de Q10 behandlede hadde 43% færre hjerterelaterte dødsfall enn kontrollgruppen.

Vitamin-C har stor betydning for hjerte og kretsløp. Daglig dose ca. 3 gram.

Lysin, en aminosyre som er mest kjent for å forebygge og kontrollere forkjølelsessår, hjelper sammen med C-vitamin å forhindre åreforkalkning.

Aminosyren Taurine som ikke er spesielt kjent, finnes i alle kroppens membraner og har også vist seg i noen tilfeller å kunne holde en hjertearytmi i sjakk.

Hagtorn styrker hjertet, beroliger og kan bringe ned et forhøyet blodtrykk.

Omega-3 fettsyrer er med på å stabilisere hjerterytmen og medvirker til å forebygge blodpropper og åreforkalkning.

Tips

Hvis du røyker, så stopp. Stopp også med å være passiv røyker. Kjemikaliene i sigarettrøyken ødelegger dine arterier.

Pass på skadelige kjemikalier som kvikksølv, kadmium (finnes i sigaretter og har en halveringstid på 30 år) bly m.m.

Hvis du er overvektig, så bli kvitt de overflødige kiloene. Det kan være vanskelig, men av erfaring sier jeg at det er verdt bryet da man oppnår større velbefinnende på alle livets områder.

Hvis du har et stressfult liv, så vær oppmerksom på det og reduser stresset der det overhodet kan la seg gjøre.

Sørg for mosjon. Hvis du ikke dyrker noen form for sport, kan du starte med 30 minutters gåtur daglig, øke det med to ganger daglig og senere også øke hastigheten på gåturen. La ditt daglige mål være 10 000 skritt. De fleste smarttelefoner har en helseApp så du kan holde øye med dine skritt og kilometerantall.

Pass på temperamentet. Det har vist seg at mennesker som er veldig sinte oftere lider av hjerteproblemer. Energien følger dine tanker og derfor må du for din egen skyld dempe ditt sinne og i stedet fylle hjertet med kjærlighet som både gleder og gagner deg og dine omgivelser.