Et glass eller to for helsen

Vindrikking har vært en del av menneskenes sosiale, kulturelle og religiøse ritualer siden tidenes morgen. I middelalderen trodde man at munkene i klostrene levde lenger på grunn av deres faste, men moderate vinforbruk. I dag har vi vitenskapelige bevis på at disse antagelsene inneholder en kjerne av sannhet. Men er det sunt å drikke et glass vin om dagen for å «rense blodårene», som var den glade nyheten forskerne bragte oss på 1990-tallet? Her er hva noen av de siste helserapportene sier om vindrikking – på godt og ondt.

Vin er unektelig en verdensomspennende kjempeindustri som aldri har vært mer utbredt enn nå – i hele 195 land. Det er derfor rimelig å anta at de fleste av oss har et forhold til vin. I 2024 økte det globale vineksportvolumet med 1,4 % til 9,96 milliarder liter. Dette var den første veksten etter to år med nedgang, selv om den totale eksportverdien viste en minimal nedgang på 0,3 % til omtrent €36 milliarder. Det globale vinforbruket sank samtidig til et anslått 214,2 millioner hektoliter (mhl) i fjor, hvor 1 mhl tilsvarer 100 millioner liter vin. Dette var 3,3 % lavere enn nivået i 2023. Nedgangen skyldes i stor grad uforutsigbare og ekstreme værhendelser på både den nordlige og den sørlige halvkule, forårsaket av klimaendringer.

Ifølge den internasjonale vinorganisasjonen OIV var USA det største vinkonsumlandet i 2024, med et totalt forbruk på 33,3 mhl. Deretter fulgte Frankrike (23 mhl), Italia (22,3 mhl), Tyskland (17,8 mhl), Storbritannia (12,6 mhl) og Spania (9,6 mhl).

Når det kommer til hvilket land som drikker mest vin per person, er portugiserne de største vindrikkerne, med hele 61,1 liter vin per person per år. Italienerne følger med 42,7 liter og franskmennene med 41,5 liter. Spanjolene ligger et godt stykke bak sine naboer med bare 26,1 liter vin per person per år, noe som delvis kan forklares med at de også drikker mye øl og andre typer alkohol. 

Vredens tre største vinproduserende landene i verden i 2024 Italia med 18,5 % av den globale vinproduksjonen, Frankrike (16,3 %) og Spania (14,9 %).

Helserisko

Ifølge Medical News Today øker vindrikking risikoen for å utvikle opptil 40 forskjellige krefttyper. Samtidig er mennesker i dagens samfunn utsatt for generelt høyere kreftrisiko simpelthen gjennom hverdagslivet. Drukket med måte, representerer vin en langt mindre helserisiko i forhold til andre aktiviteter vi gjør til daglig – som å begi oss ut i byen til fots, reise med offentlig transport, kjøre bil, eller spise typer bearbeidet mat.

Vinforbruk bør derfor sees i en sosial og økonomisk sammenheng, hvor man aksepterer en viss risiko for at man kan dø eller få en alvorlig sykdom ut fra livsstilen man velger.

Alkoholforbruk er samtidig forbundet med både kortsiktige og langsiktige helserisikoer som trafikkulykker, vold, risikabel seksuell atferd, høyt blodtrykk, overvekt, slag, kreft, leversykdommer, depresjon, selvmord, ulykker og alkoholisme.

Godt for hjertet?

Spesielt rødvin har blitt studert i dybden (både av flasken og i laboratoriet) for å finne dens mulige helsefordeler. Den amerikanske hjerteforeningens forskning konkluderer at folk som drikker moderate mengder vin med måltider har mindre risiko for å utvikle type 2 diabetes, mens det motsatte skjer for de som drikker øl eller sprit.

Presidenten for den panamerikanske kardiologiforeningen (SIAC), Adrián Baranchuck opprettholder at vin er bra for helsen – i begrensede mengder. Han anbefaler maks 10 og 12 glass i uken, med to vin-frie dager i midten. Kardiologen uttaler at hvis man drikker små mengder vin kan det ha en positiv innvirkning på hjertet: økt blodomløp, redusert kolesterol, reduksjon i glukosenivået, forbedret blodviskositet og begrensing av koagulering og blodpropper. På den andre siden, hvis man overdriver forbruket, påpeker Baranchuck at de positive effektene blir omgjort til negative, fordi de kan øke risikoene for blant annet hjerteinfarkt og slag.

Kjønnsfordeling

Det har i lengre tid vært sagt at kvinner bør drikke mindre enn menn, men er det riktig, og i så fall hvorfor? En undersøkelse fra Science Direct bringer opp spørsmålet om alkoholforbruk og kjønn. Undersøkelsen påpeker at den tradisjonelle konklusjonen om at kvinner bør drikke mindre enn halvparten av den anbefalte maksimumsforbruket som anbefales for menn, er basert på teorier, fordommer og stereotyper fra tiår gamle kardiologiguider. Undersøkelsen fant manglende dokumentasjon for å kunne konkludere at kvinner bør ha redusert daglig alkoholforbruk i forhold til menn, men sier at videre studier er nødvendige for å fastsette om det finnes kjønnsspesifikke forskjeller i metabolismen av alkohol og dens betydning for hjerte- og karsystemet.

Det sagt, er det ingen tvil lenger om at alkohol og graviditet ikke må kombineres, og at kroppsvekten til individet påvirker metabolismen av alkohol. Siden kvinner gjennomsnittlig har mindre kroppsvolum, lavere vanninnhold i kroppen og lavere vekt enn menn, kan kvinner generelt bli beruset raskere og har som konsekvens større risiko for alkoholrelaterte helseproblemer.

Billig eller dyr vin?

Er det noen forskjell på dyre og billige viner i helsesammenheng? Annet enn personlige preferanser og smaksforskjeller fra en vin til en annen, er det det samme fra et medisinsk synspunkt om man drikker en kartongvin eller den dyreste årgangsvinen, ifølge kardiologene.

Allikevel er spørsmålet så bredt at et vanlig ja eller nei svar ikke rekker. Kort sagt er svaret «vanligvis». Som med andre produkter, kan man finne dyre årgangsviner som skuffer og rimelige viner som overvelder, samtidig som kvaliteten på rimelige viner er mye bedre enn for noen tiår siden.

Prisen på vin avhenger blant annet på druetype og lagringstid, men kan også variere grunnet type jordbruk (tradisjonelt/industrielt eller økologisk/biodynamisk), fermentering (kjemisk eller naturlig) og andre spesielle prosesser. Generelt sies det at yngre viner (som generelt er rimeligere) er sunnere, fordi de inneholder mer polyfenoler. Men andre undersøkelser påpeker at eldre og dyrere viner er sunnere, fordi konsentrasjonen av antioksidanter og andre fordelaktige enzymer er mer konsentrert. Viner som har tilbragt lengre tid i eiketønner har en høyere konsentrasjon av garvesyre, som også sies å være helsebringende.

Så, billig, dyr, eller midt på treet? Ved å investere i vintyper som Crianza, Reserva, Gran Reserva og Premium eller bedre og kjøpe fra lokale vindyrkere har man iallfall en høyere sjanse for at vinen har vært lagret i tønner uten for mange tilsetningsstoffer og ikke bare i enorme stålfat som de billigere vinene ofte har ‘modnet’ i.

Hvit eller rød?

Det er en vanlig misforståelse at rødvin er laget av røde og blå druer, mens hvitvin er laget av grønne druer. Forskjellen mellom rød og hvitvin er at rødvinen er fermentert med drueskinnene, mens hvitvin ikke er det. Hvitvin kan også lages på røde druer, og kalles da blanc de noirs. Vindruer inneholder kraftige antioksidanter i form av resveratrol, og mesteparten av resveratrolen finnes i skallene og frøene. Derfor inneholder rødvin mer resveratrol enn hvitvin (alkoholfri rødvin inneholder også resveratrol). Rødvin har samtidig blant annet mer kalium, magnesium, jern, vitamin B2 og niacin enn hvitviner.

Ifølge andre nylige forskningsrapporter kan hvitvin også være helsebringende. Antioksidantinnholdet i hvitvin er omtrent det samme som en olivenolje eller avokadoer, og kan være fordelsaktiv for hudens elastisitet og celleproduksjon. Hvitvin har også færre kalorier enn rødvin og dens innhold av karbolsyre kan hjelpe med å forebygge hukommelsestap og selv Alzheimer. I tillegg er mineralene i hvitvin bra for skjelettet og kan redusere risikoen for benskjørhet. På den andre siden har hvitvin høy surhetsgrad og kan slite på tannemaljen. Tørre hvitviner er ellers generelt sunnere enn de søte.

Helsedebatten rundt vin vil fortsette. Effekten vin har på helsen vår er som et tveegget sverd grunnet dets evne til å slå hardt i begge retninger. Vin kan være meget skadelig eller ha gode helsefordeler, alt avhengig av hvem, hva, hvor mye og delvis når man drikker.

«Et glass vin er en unik opplevelse for alle fem sanser.»  

Adrián Baranchuck, kardiolog

(Kilder: Glass International, Medical News Today, El País, Página 12, OIV, Science, Medical Xpress, Decanter, Science Direct og Step to Health)