Den andalusiske appelsinen

Overalt i Sør-Spania pynter appelsintrærne opp på gater og torg. At den runde frukten har så stor plass i gatebildet, har sin historiske forklaring.  

I Jadines de Murillo ved bymuren i Sevilla prøver en norsk familiefar forgjeves å rekke opp til en av de fristende oransje appelsinene i rekken av trær. Etter et par hoppeøvelser, løfter han opp sønnen, og sammen får de plukket en appelsin. Familien må nok dessverre regne med at smaksopplevelsen blir mer enn småsur, for mange av trærne som pryder gatebildet i andalusiske byer, bærer frukter av den bitre arten citrus aurantium som er nærmest uspiselige.

Spiselige eller ikke, så er de mange appelsintrærne i gatebildet et herlig syn. Et av de stedene hvor appelsintrærne tar seg ekstra pent ut med sine historiske rammer, er appelsingården Patio de los Naranjos foran moské-katedralen La Mezquita i Córdoba. På den stemningsfulle plassen omgitt av den gamle moskeens massive yttermurer, står 96 appelsintrær i et gittermønster, og ved foten av trærne løper et nøye uttenkt nettverk av små vanningskanaler. Det var her de troende vasket seg før bønnen den gangen Córdoba var hovedstad i det muslimske kalifatet Al-Ándalus.     

Frukten kom med erobrerne
Nettopp araberne og deres erobringer av store deler av Spania på 700-tallet er forklaringen på appelsintrærnes plassering i første rekke i det sørspanske gatebildet. For muslimene – kalt maurerne – innførte en rekke nye frukter og planter til den iberiske halvøya – blant annet sukkerrør, ris, sitroner og appelsiner.

Erobrerne hadde sans for å skape velfungerende vanningsanlegg, og den evnen kom også til uttrykk i form av imponerende prydhager med bassenger og springvann. Et vakkert eksempel er det gamle mauriske palasset Alhambra som troner over Granada. Her inngår appelsintrærne og andre grønne elementer i en harmonisk sammensmeltning med vannbassenger og karakteristisk, arabisk ornamentikk.  

Det var ikke bare appelsintrærne og de flotte hageanleggene som blomstret under det muslimske kalifatet. Også kunst, filosofi og vitenskap hadde gode vekstforhold under det muslimske styret som i flere hundre år representerte en tolerant og vitebegjærlig utgave av islam. Faktisk snakker historikere om at Córdoba i sin gylne periode var sentrum for det mest siviliserte samfunnet i middelalderens Europa. Den andre kalifen, al-Hakam II, opprettet et bibliotek som etter sigende inneholdt 400 000 bind, og jøder, kristne og muslimer levde i fredelig sameksistens i byen.

Men ingenting varer som kjent evig. På midten av 1100-tallet overtok en religiøs-fanatisk retning styret i Córdoba og jagde jøder og kristne på flukt. Og etter den kristne gjenerobringen av Córdoba i 1236, var det maurernes tur til å la seg integreres med tvang eller bli utvist.  

Arabiske fotspor
En annen severdig appelsingård med historiske rammer finner man ved Sevillas imponerende katedral, hvor gravmonumentet med de jordiske restene av selveste Christoffer Columbus er en av hovedattraksjonene i det enorme kirkebygget. Akkurat som ved moské-katedralen i Córdoba, er trærne forbundet med et fint mønster av små vanningskanaler som vitner om at muslimene også har vært i Sevilla. Og katedralen som er verdens tredje største kirkebygg, er da også bygget på fundamentet av en moské. Det 93-meter høye klokketårnet La Giralda er bygget oppå den opprinnelige minareten, og i murverket kan man se overgangen fra arabisk ornamentikk til kristen renessansestil.   

Katedralen i Sevilla er likevel en noe mer harmonisk bygning enn moské-katedralen i Córdoba der en kristen kirke ble plassert midt inniblant skogen av arabiske søyler i den enorme moskeen. Den malplasserte bygningen er et bastant symbol på at respekten religionene imellom har vanskelige kår – både før og nå. Likevel bør man ikke unnlate et besøk i moské-katedralen hvis turen går til Córdoba, for bygningen er både severdig og fascinerende.  

Appelsinens reise nordover
Etter den kristne gjenerobringen og arabernes tilbaketog, ble appelsinene i Spania, og i de følgende århundrene dro de oransje fruktene på litt av et seierstokt gjennom Europa. De eksotiske fruktene ble mote blant Europas kongelige, og danske Christian 5. fikk bygget et oransjeri ved Rosenborg som likevel ikke eksisterer i dag, fordi bygningen ble omdannet til kaserne for livgarden.
Vi må et stykke opp på 1900-tallet før appelsinen ble allment kjent blant folk i Nord-Europa, og den klassiske appelsinjuicen på kartong ble først vanlig i Skandinavia på 1970-tallet.
I dag er de spanske appelsintrærne selvfølgelig også noe annet og mer enn vakre innslag i gatebildet. Spania er en av verdens største eksportører av sitrusfrukter som vokser i store plantasjer, og produsentene får kritikk for bruk av både illegal arbeidskraft fra Nord-Afrika og giftig overflatebehandling av fruktene.

Men den andalusiske appelsinen er fortsatt like romantisk når man finner fram til et lite, vakkert torg mellom de hvitkalkede husene i Sevilla, Córdoba eller en annen sørspansk kulturby. Tross imponerende historiske severdigheter, kan det fort bli dagens beste opplevelse når man setter seg til rette under skyggen av appelsintrærne med en god bok, et par småretter fra den lokale tapasbaren – eller bare et glass ferskpresset appelsinjuice.  

Fakta om appelsinen
Ordet appelsin kommer fra det tyske apfelsine og betyr kinesisk eple. Det er ikke så rart, for frukten stammer opprinnelig fra Kina. På spansk heter appelsin naranja som viser til fargen oransje. Ordet naranja har rot i det arabiske narun.

Appelsinen har også fått sin plass i symbolspråket og mytologien. Spanjolene snakker om å finne sin media naranja (sin halve appelsin) i form av kjærlighet til den eneste ene. Og når man får en appelsin i turbanen, er man jo bare en heldiggris.

Av Laura Kjestrup Nielsen. Foto: Morten Herlev