De Hellige Tre Konger anno 2025

Tradisjonen tro føres parader med De hellige tre konger gjennom gatene i spanske byer den 5. januar. Bak på lastebilene står kongene Kaspar, Melkior og Baltasar side om side med Mikke Mus og Svampebob Firkant. Og midt i opptoget – med konger og tegneseriefigurer av varierende kvalitet – kan det være vanskelig å danne seg et bilde av hva det egentlig vil si å feire Reyes Magos (de hellige kongene) i Spania i dag.

For de fleste skandinaver er julestrien overstått på dette tidspunktet. Gavene ble gitt 24. desember, og barna har hatt romjulen til å leke med sine nye presanger. Men for spanjolene er julen langt fra over. Selv om julenissen etter hvert har fått innpass i Spania, foretrekker de aller fleste å holde fast ved Reyes-tradisjonen. Derfor varer den spanske julen helt til Helligtrekongersdag, 6. januar. Det er denne dagen som markerer julens egentlige avslutning – og det er kongene, selvsagt, som gir gavene.

Ifølge Bibelens fortelling var dette dagen da Jesus-barnet fikk besøk av de tre vise menn, ledet av Betlehemsstjernen til stallen der den nyfødte lå i krybben. De tre mennene, som senere ble omtalt som konger, hadde med seg gaver til barnet som skulle være Guds sønn. Det er denne hendelsen den spanske tradisjonen bygger på.

Opptogenes opprinnelse

Den spanske staten feiret første gang høytiden med et offisielt opptog for De hellige tre konger i 1885. Paraden ser nok ganske annerledes ut i dag. Kongene har nå følge av alt fra klovner til Disney-figurer, og i noen opptog virker det som om alle som eier et kostyme, får bli med. Paraden regnes likevel som den eldste i Spania – noen sier til og med i verden.

Kaspar, Melkior og Baltasar kjøres gjennom gatene mens de kaster ut sukkertøy, før de i nattens mulm og mørke legger gaver i hjemmene til spanske barn. Og mens kongene i den opprinnelige fortellingen hadde med seg myrra, gull og røkelse, kommer de i dag med klær, leker og spesielt elektronikk.

Ingen høytid uten kake

En viktig del av den spanske Helligtrekongersdagen er el Roscón de Reyes – som spises om formiddagen 6. januar og som er formet som en krans for å symbolisere en kongekrone. Kaken er pyntet med fargerike kandiserte frukter som skal forestille edelstener. Den kjøpes som regel hos bakeren eller på supermarkedet, og inni er det gjemt en liten plastfigur – omtrent som mandelen i grøten. Den som finner figuren, blir «konge for en dag», derfor selges ofte kaken med en liten papirkrone vedlagt.

I kaken ligger det også en bønne, og den uheldige som får den, må ifølge tradisjonen betale for neste års Roscón – noe som kan bli en kostbar fornøyelse, for kakene kan koste mange ganger mer enn vanlige kaker. Tradisjonene varierer fra sted til sted, og i noen familier blir man bare ‘Svarteper’ for dagen hvis man får bønnen.

Tradisjonen 5. januar

For at kongene skal vite hvor de skal legge gavene, setter barna ifølge tradisjonen frem skoene sine før de legger seg 5. januar. På den måten kan kongene ikke unngå å se dem når de kommer om natten og legger gavene i skoene. Mange foreldre bruker nå juletreet som gaveplass, siden gavene etter hvert har blitt altfor store til å få plass i et par barnesko.

I likhet med julenissen får også kongene servert noe å spise og drikke, mens kamelene får vann og høy som takk for den lange reisen de har tatt fra Østen. Neste morgen kan barna ofte følge sporet av høy fra skoene til gavene, et bevis på at kongene faktisk har vært der.

Kjære Kaspar…

Når kongene og deres følge beveger seg gjennom gatene i opptogene som starter på ettermiddagen, har barna gjerne på forhånd skrevet brev til sin favorittkonge for å fortelle dem om sine ønsker. Har de vært snille, får de gavene de ber om – og har de vært rampete, får de en kullbit – riktignok laget av sukkersøt marengs. Dette skal minne barna om å oppføre seg bedre i året som kommer, selv om få foreldre i dag nøyer seg med ‘kull’ som gave.

De aller fleste steder arrangerer opptog av varierende størrelse, men prosesjonen i Málaga er spesielt storslått. Akkurat som julefeiringene, kan den være en tålmodighetsprøve, da gatene fylles av folk, musikk og, ikke minst, et sukkertøyregn – i fjor ble det kastet ut 12 tonn smågodt til jublende barn.

Riktig gledelig Helligtrekongersdag!