Tøffe tider - Januar 2015

Sliter du med spansken? Slapp av og lytt! Det er rådet fra den australske språkforskeren Paul Sulzberger. Forklaringen er at om du lytter jevnlig på for eksempel spansk radio, lager hjernen din automatisk nye strukturer for å takle det nye språket og gjør det samtidig lettere å lære.  
– Det høres sprøtt ut, men bare å lytte på språket, selv om du ikke forstår det, er avgjørende, sier språkforskeren i en pressemelding.
– Dette er samme måte som små barn lærer morsmålet på, sier språkforskeren.
Paul Sulzberger begynte å forske på språklæring etter å ha undervist i russisk i sju år. Han lurte på hvorfor det er så vanskelig å lære ord i fremmede språk når vi hele tiden plukker opp nye ord i vårt eget morsmål.
Språkforskeren mener at ukjente språk har lydkombinasjoner som vi ikke har noe mentalt bilde av. Når vi lærer nye språk hjelper hjernen til med å utvikle nye strukturer og nervebaner som kan behandle de nye språklydene.
Det handler rett og slett om å høre det fremmede språket, selv om du i starten ikke skjønner ”bæret”.

 

 

Humøret påvirker ganglaget ditt
Dårlig humør? Prøv å gå deg en tur, rett opp ryggen og vift med armene! En tysk studie viser nemlig at endrer du gangstilen, kan det også endre humøret ditt.
I den nye studien deltok 39 personer som fikk se en liste over negative og positive ord mens de ble bedt om å gå på en tredemølle på ulike måter. Noen beveget seg med skuldrene foroverbøyd og med begrensede armbevegelser, mens andre spaserte i en opplagt stil med svingende armer og løftet hode. Deltakerne fikk ikke vite hva som var hensikten med forsøket.
Etter å ha forlatt tredemøllen, fikk deltakerne beskjed om å gjenkalle de ordene de hadde blitt vist før forsøket. De deltakerne som fikk beskjed om å innta en ”glad” gange, var mer tilbøyelige til å huske flere positive ord enn negative. ”Deprimert” gange gjorde at deltakerne husket flere negative ord enn positive.
Nå lurer forskerne på om endring av gangstilen kan brukes som terapi for deprimerte personer, og kanskje få dem til å bli kvitt negative tanker.
– Ved at man etterhvert får større kunnskap om hvordan kroppsholdning og bevegelse påvirker tanker og følelser, kan det godt tenkes at det kan brukes som del av behandlingen av deprimerte, sier Martin Aker, ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo.

 

 

Valnøtter bra mot prostatakreft
Mange mener at valnøtter er blant de sunneste nøttene du kan spise. Nå bekrefter en studie gjort på mus, at valnøtter har stor helseeffekt.
Forskeren Paul Davis har tidligere vist at valnøtter har en god effekt på prostatakreft, men inntil nå har han ikke visst akkurat hva som gir den helsebringende effekten.
Det kunne være omega-3-fettsyrene, nøtteoljen eller nøtten i sin helhet. Dersom det var omega-3, ville det betydd at helsefordelene ikke er unike for valnøttene.
Derfor valgte forskeren å dele opp mus i tre grupper. Én gruppe fikk hele valnøtter, én annen fikk oljen fra valnøttene og den siste gruppen fikk en alternativ kilde til omega-3.
Resultatet viste at både hele valnøtter og oljen reduserte kolesterolet og hemmet utviklingen av kreften. Det skjedde derimot ikke hos musene som fikk den alternative omega-3-kilden.
Davis understreker at virkningen av nøttene og oljen foreløpig bare er påvist hos mus. Slike resultater lar seg ikke bestandig overføre på mennesker. Dersom man ønsker å oppleve de samme effektene som musene i studien opplevde, må man spise rundt 70 gram valnøtter daglig i 18 uker.

 

 

Luredop lurte langdistanseløpere
Da langdistanseløpere fikk noe de trodde var et EPO-lignende dopingmiddel, løp de nesten 10 sekunder raskere på 3.000 meter. Det løperne ikke visste var at de bare hadde fått saltvann.
Til sammen 15 langdistanseløpere deltok i eksperimentet som forskerne i Glasgow gjennomførte. Løperne følte seg enda sprekere etter at de fikk injisert ”vidundermiddelet” OxyRBX som skulle være en etterligning av EPO. I virkeligheten var det altså bare vann.
Løperne fortalte at etter at de hadde tatt luredopet, kunne de yte mer uten å bli slitne. De ble raskere restituerte og motiverte til å øke innsatsen. Den gode effekten var også målbar, for deltakerne løp faktisk raskere med sine daglige sprøyter med saltvann i kroppen.
Da deltakerne etterpå fikk vite at de var blitt lurt, reagerte de med både overraskelse og vantro. Men ingen av dem angret på at de var med.

 

 

Lurt av nettbutikken?
Prisen du betaler for varer du kjøper gjennom amerikanske nettbutikker kan variere med hva du tidligere har kjøpt og hvilke nettsteder du har besøkt. Amazon.com er blant nettbutikkene som utnytter brukeres søke- og kjøpshistorikk. Resultatet er at ofte vises de dyreste varene og tilbudene øverst blant søkeresultatene dine. Det gjør at noen betaler mer enn andre for samme vare. Dette går fram av en studie med 300 tilfeldige personer og som ble gjennomført av forskerne ved Northeastern University.
De amerikanske forskerne fant eksempler på prisstyring og prisdiskriminering i en rekke store nettbutikker, og forskjellene var på opp mot 100 dollar. Der én Amazon.com-bruker for eksempel fikk et tilbud på 633 dollar for et hotellopphold, fikk en annen en pris på 565 dollar for akkurat samme tilbud.
Allerede i 2000 ble det avslørt at Amazon.com priset populære DVD´er ulikt for ulike kunder. Nettbutikken kom raskt med en beklagelse og betalte penger tilbake til de kundene som hadde betalt for mye.
– Jeg mener det er uheldig om prisforskjeller som dette går for langt. Vi får et annet marked om man skal få en pris ut fra hvem man er, fremfor produktenes kvalitetskostnader, sier direktør Bjørn Erik Thon i det norske Datatilsynet. Tilsynet vil i år prioritere å se nærmere på bruken av personopplysninger på internett.

 

 

Spinkle 14-åringer kan bli topp fotballspillere
Sent utviklede 14 år gamle fotballspillere har større sjanser for å ende opp som toppspillere, enn sine mer utviklede jevnaldrende. Det går fram av en studie der 52 serbiske gutter ble fulgt fra de var 14 år til de fylte 22. Guttene spilte alle for ledende klubber i Serbia, 12 av dem var også med på U14-landslaget. Konklusjonen er at de sent modne spillerne oftere når målet om landslagsspill og spill i de viktigste europeiske ligaene.
Forklaringen kan være at sent utviklede fotballspillere tvinges til å overvinne de biologiske forskjellene ved å utvikle andre egenskaper som øker deres prestasjoner, mener Sergej Ostojic ved Universitetet i Novi Sad. Han mener smidighet, teknikk, taktiske evner og mental styrke alle er egenskaper som kan hjelpe de små til å klare seg mot, og kanskje også overvinne, de større guttene.
Ifølge studien nådde hele 60 prosent av de sent utviklede 14-åringene sine mål om landslagsspill og spill i de viktigste europeiske ligaene, mens bare 12 prosent av de tidlig utviklede og 38 prosent av de ”normalt” utviklede kom like langt.
– Fotballen ser ut til å ekskludere tidlig utviklede gutter til fordel for sent utviklede etter hvert som prestasjonsnivået deres øker, skriver forskerne i studien.