Hvis vi skiller mellom begrepene trussel og risiko, er trusselen for et terrorangrep på spansk jord er absolutt til stede. Men risikoen er liten. Slik vurderer terroreksperter situasjonen.
Risikoen for at en innbygger blir drept i en trafikkulykke er større enn i et terrorangrep. Men det har kostet ressurser og vært et langt steg for å komme der vi står i dag. Den vestlige verden ble for alvor rystet 11. september 2001 med terrorangrepet på World Trade Center. Vi fikk et nytt slag 11. april 2004 med togbombene i Madrid og året etter, da terrorismen rammet Londons metro. Men siden dette har det i Europa og i USA ikke vært noen terrorangrep av betydning. Det internasjonale politisamarbeidet har fungert bra. Alle vestlige lands etterretningstjenester samarbeider i kampen mot den ekstremistiske og religiøse terrorismen. Alle tips, analyser, mistanker, spor, avhør og overvåkninger deles på tvers av landegrensene. Og det gir resultater. Så godt at de ekstremistiske gruppene i dag i den vestlige verden ikke har noen operativ plattform, men bare en liten kapasitet til individuelle, sporadiske angrep og i stedet angriper de i Afrika og Østen.
Det er en stor opptrapping innenfor antiterror. Særlig i land der trusselen og risikoen for et terrorangrep tross alt er til stede. Et av de landene er Spania.
Spania langt mer utsatt
Siden det forferdelige angrepet på togene i Madrid der 199 mennesker mistet livet og mer enn 1000 personer mistet armer, ben, syn eller hørsel, har den spanske etterretningstjenesten fått en helt annen form og prioritering enn tidligere.
”Et helt ny antiterrorkops (CNCA) ble etablert sommeren 2004 som følge av terrorangrepet på togene i Madrid. Den gang bestod enheten av 36 nøye utvalgte personer fra Nasjonalpolitiet, Guardia Civil og militæret. I dag er enheten femdoblet med hensyn til bemanning og budsjett og er en nøye integrert del av hele landets politiarbeid.”
Ordene kommer fra Manuel Marlasca. Han er journalist og tv-kanalen La Sextas ekspert innenfor politi- og antiterrorarbeid. Han har, som en av de få, innsikt i politiets og CNCAs arbeid.
”Spania lever nesten konstant i faresonens nivå 2 for et terrorangrep. Nivåene går fra null til fire. Det betyr at myndighetene er i konstant alarmberedskap. Ikke bare med ekstra politi og militær i lufthavnene og på andre strategiske steder. Men man tar sin forholdsregler – alle steder og hele tiden,” forklarer den spanske journalisten. Han betegner ikke situasjonen i dag som verre enn tidligere, for Spania har i flere årtier levd med frykten for terror.
”ETA har siden midten av 70-tallet drept over 800 mennesker og alltid skapt frykt i samfunnet. Frykten for de nye islamistiske terrorgruppene er ikke større, men naturligvis skaper det farlige tanker når de så klart melder fra at deres mål er å ramme Spania.”
Og man behøver ikke grave dypt i historien for å finne ut hvorfor. Spania var ytterst aktiv i Irak-krigen og går man lenger tilbake i historien, var hele den sørlige delen av Spania på arabiske hender.
”For første gang noensinne, har de islamistiske terroristene sent ut trusler på spansk om at Spania skal gjenerobres. Blant annet derfor er vi på nivå 2 for et terrorangrep,” avslutter Manuel Marlasca.
Bomben i Leganés
Det er vanskelig å komme i dialog med den spanske etterretningstjenesten. Den spanske radiostasjonen COPE fikk likevel for noen måneder siden et intervju med José Luis Serrano som er sjefstrateg for det spesielle spanske antiterrorkorpset CNCA. Han sover lagt bedre om natten i dag enn tidligere. Det internasjonale antiterrorsamarbeidet er effektivt og ingen terrorgrupper har i dag en operativ plattform i Spania eller i det øvrige Europa, forsikrer han.
”Risikoen for et ny 11. mars i Spania er minimal. Men frykten er alltid der. For meg er det frykten for å ha oversett noe i vårt arbeid,” forteller José Luis Serrano som har været med i CNCA siden starten i 2004.
”Vårt svake punkt heter Al Andalus (Søs-Spania), som de islamske terrorgruppene ser som sitt territorium. Vi vet det er grupperinger av terrorgrupper i Nord-Afrika og at de har midlene til å gjøre skade. Derfor er, og må vi alltid være på tå hæl,” forteller den spanske etterretningsmannen og utdyper: ”De arrestasjonene vi foretok i løpet av 2014 i Andalucía og Madrid, viser klart at antatte terrorister forsøker å få etablert seg i landet. Men arrestasjonene viser også at vi gjør arbeider vårt ordentlig. Selv de minste spor følges og det gir resultater.”
Det er nå mer enn ti år siden de grusomme angrepene på togene i Madrid lammet landet. Det er også mer enn ti år siden at den siste, alvorlige terrorhandling fant sted, eller kanskje rettere: skulle ha funnet sted.
”Vi var på sporet av en gruppe terrorister som vi visste holdt til i Leganés (forstad til Madrid) der de også hadde sprengstoff liggende. Vi var på vei inn i leiligheten da de valgte å sprenge leiligheten i luften. De fire terroristene døde. Det samme gjorde en av våre folk dessverre”, forteller den spanske etterretningsmannen som til gjengjeld gleder seg over at dette foreløpig har været den siste terrorhandlingen på spansk jord fra islamske terrorister.
I CNCA fornemmes en begrenset optimisme og håp for framtiden. Men det vil nok alltid være en eller annen form for terrorisme i verden. Kommer vi den islamske terrorismen til livs, kommer det bare en ny. Kanskje økologisk terrorisme der ekstremister er klar til å slå ihjel i kampen for et bedre miljø og færre klimaendringer?
