Det snør, det er glatt. Det er kaldt å komme seg til hovedstaden. Det er bare å se rundt seg. Folk skutter seg og tramper i snøen og isen på bakken for å holde varmen i føttene. Jan Roger og James står og venter på Nesoddbåten for å kommer seg på jobben i Oslo. På fjorden er det is.
Dette er starten på en drøm.
To godt voksne bor i det idylliske området som heter Hellvik på Nesodden, hvor topp-politikere, kunstnere, bohemer og hytteeiere bor side om side, hvor det er lov å tenke annerledes og plass til både buddhister og andre filosofer. Men de bærer på en drøm som kan ta de bort fra dette ganske perfekte stedet. De verdsetter badestranden som er 3 min unna i gåavstand fra sitt hus, og de elsker panoramautsikten i Oslofjorden fra sitt stuevindu. Ett og annet søtt dådyr besøker hagen deres, og kattene har de perfekte omgivelsene til å kose seg utendørs uten fare for trafikk. Nei, det er ikke dét de vil vekk fra. James og Jan Rogers ønske om å få være sine egne sjefer og å være selvstendige, bestemme over sin egen hverdag og slippe å måtte stå i den sure vinden på kaia for å vente på Nesoddbåten, er drivkraften.
Med Jan Rogers bakgrunn fra Bardufoss og James fra Vancouver i Canada, er de vant til mennesker med ulike erfaringer og andre perspektiver. Lysten til å være mer tilstede der ulike kulturer møtes, vokser. En eiendomsannonse, et fallende boligmarked i Spania pirker i deres nysgjerrighet. En tur til Spania for å se om dette kan la seg realiseres, blir raskt til en tur til – og én til. Plutselig en dag er det gjort. De har solgt huset sitt og kjøpt ny eiendom nær Costa del Sol som skal bli deres nye bosted og begges levebrød som eiere av et gjestehus. En ny hverdag er i vente.
Panoramautsikt mot Oslofjorden er byttet ut mot panoramautsikt i Álora-dalen. Fra sitt nye hjem kan de se høyhastighetstoget som går til Madrid og se årstidene forandre seg fra gulbrunt til en grønn dal på vinteren. Denne grønne årstiden gir solgule appelsiner som dekorerer så vakkert adventstiden. På våren er synet av Nordens vakre epleblomster byttet ut til blomstrende oliventrær og mandeltrær. Når mandeltrærne står i full blomst, er det Spanias svar på våren og nok en varm sommerdag er nær.
Å starte egen forretning i et nytt land, har ikke bare vært dans på roser. Det krever å sette seg inn i landets lover og regler, og landets overmakter har i den perioden de har vært her, forandret regler hele tiden. Det gjelder å følge med. Innkjøringstiden var også tøff med stramt budsjett og begrenset tid til privatliv. Det ble jobbing døgnet rundt for å få gjestehuset til å bli kjent nok og få tilbakevendende gjester. Håpet om å lære seg spansk, lot vente på seg da tiden ikke strakk til. Fordi de ikke kunne spansk, ble det brukt engelsktalende for å leie inn ekstern hjelp til huset. Dette ble både dyrt og dårlig. Etter at de har lært seg nok spansk til å bruke hjelp fra den lokale befolkningen, ønsker de å avlive myten om spanjoler som ”tar en spansk en”. For media utenfor Spania har gitt inntrykk av at spanjoler er pågående, sleipe og høylytte folk. Deres erfaringer er nå en annen. De har fått god hjelp til både god service og god pris.
– Tempoet her er jo litt tregt. Men man blir vant til det også, og en av godene av å bo her, er nettop det lave tempoet. Man slipper presset som er i nordeuropa.
Til overraskelse for andre nordmenn som besøker Spania på vinteren, er det kaldt og rått på grunn av høy luftfuktighet og dyr strøm som igjen betyr kalde hus. Da liker de selv å være som andre nordmenn som flykter til varmere strøk. Spanias svar på syden er også Spania, men enda lengre syd – til Gran Canaria. Hver vinter blir en Gran Canaria-tur kombinert med besøk av foreldre fra nord . Slik får alle varmen tilbake i kroppen og gutta er klare til dyst før en ny sesong starter. I de stille månedene, kan de også nyte 2-3 måneder av året hvor de stenger. De elsker selv å være turister og har reist til Malaysia, New Zealand, Brunei, Marokko og selvfølgelig dratt hjem til Vancouver og Norge.
Alt i alt har det vært berikende, og de har lært mye om seg selv ved å treffe nye mennesker fra ulike land. Men det har også vært tøft å holde på hvor det til tider ikke har vært mulig å være sosiale, knytte kontakter eller ha ork til å studere spansk. Når venner inviterer og de må si nei fordi de har gjester, så synes de det har vært kjipt å ikke kunne dra fra jobbene sine.
Med tiden har de lært seg å prioritere og si nei – selvom en av tingene de elsker med jobben sin er å ha gjester som er fornøyde. Én ting de vil rette på, er å bruke mer tid på venner de har fått fra Norden, Storbritannia og Spania. De har Cordoba, kjente Ronda, Alahambra i Granada, Sierra Nevada, Málaga og kysten mindre enn 2 timer unna. De ønsker å nyte godt av å kunne reise lokalt for å ha det gøy med venner eller ta med seg besøkende fra hjemlandet for å vise frem det varierende og vakre Andalucia.
Det kan høres veldig romantisk ut å leve ut drømmen. Den som intet våger, intet vinder. Om de én dag velger å dra tilbake til Norge eller Vancouver, er det ikke spansk, god eller dårlig økonomi som avgjør det. De er jo litt avskåret fra spanske konjunkturer da inntektene deres kommer fra utenlandske turister.– Men drømmer kan endre seg og om det ikke blir som man tror, kan man jo bare dra hjem igjen. Det er bare å prøve og hoppe i det som Nike sitt slagord sier – Just do it! – sier de begge med et lurt smil.
