– Vin viktigere enn mosjon En ny studie viser at vin hver dag minsker det farlige kolesterolet nesten like effektivt som medisiner. – Det finnes mer støtte for påstanden om at vin er sunt enn at legenes råd om å begynne å trimme er bra, sier den svenske professoren Fredrik Nyström. Han konkluderer i sin studie med at et glass vin eller to hver dag før sengetid gir bedre prognoser enn totalavhold. For vin i moderate mengder er bra for hjertet og gir bedre søvn. Nyström lot i studie 45 deltakere i alderen 25 til 35 år deles i to grupper. Den ene fikk ikke drikke alkohol på tre måneder, men den andre gruppen drakk vin hver dag, 1,5 dl. til kvinner og 3 dl. til menn. Underveis i forsøket ble det gjort prøver bl.a. på lever, fettet i blodet og den totale mengden fett ellers i kroppen. Resultatene overrasket like mye professoren selv som alle andre: – Fettet i blodet ble bedre enn forventet, og det farlige kolesterolet sank med 17 prosent hos vindrikkerne sammenlignet med kontrollgruppen, sier professor Fredrik Nyström. Også leveren kom langt bedre fra undersøkelsen enn forventet: – Vi tok fem ulike prøver og de viste absolutt ingenting. Det undret meg, jeg hadde på forhånd ventet at alkoholen skulle være hard for leveren. Men det fant vi heller ingen bevis for, sier Nyström som legger til at hans studie av alkoholinntak er den lengst varende som noen sinne er foretatt.
Illustrasjon: En kraftig sol, forstørret sol, eksplosjon på sola
Ni dager unna katastrofen 22. juli 2012 inntraff den kraftigste solstormen på 150 år. Nå mener forskerne at denne stormen kunne slått ut hele den morderne verden om den hadde kommet ni dager tidligere. I den kraftige stormen som er en av de største noensinne på Sola, ble flere milliarder tonn elektroner og protoner slynget ut i verdensrommet i det som forskerne kalle et koronamasseutbrudd. Partiklene holdt en hastighet på 3.000 km i sekundet! Forskere fra Berkeley-universitetet som har studert informasjonen fra NASAs Stereo-satellitter som overvåker Sola, kaller ekstremværet for «den perfekte storm» og mener at jorda og de andre planetene ble reddet fordi de under utbruddet befant seg på den andre siden av Sola. Hadde vi vært på samme side som utbruddet, ville vi fått et intenst og storslagent nordlys når partiklene fra Sola kom inn magnetosfæren til jorda. Dette kunne ført til fullstendig sammenbrudd i vår moderne verden, hevder forskerne. Styrken i utbruddet i 2012 sammenlignes med den såkalte Carrington-hendelsen i 1859. Dette er den kraftigste solstormen som er registrert, og den traff jordkloden med full styrke. Den var så kraftig at telegrafledningene glødet i mørket, det kom flammer ut av elektrisk utstyr og folk fikk brannskader. Men for 150 år siden var telegrafen vår eneste avanserte teknologi. I 2014 dag ville en slik solstorm gitt et helt annet scenario. Det er tidligere beregnet at en storm med like stor styrke som den i 1859 i dag ville ha kostet verdenssamfunnet 2,6 billioner dollar og flere millioner mennesker livet! – En slik superstorm utgjør en alvorlig trussel mot kritisk infrastruktur i et moderne samfunn. Det er avgjørende for verdens sikkerhet og økonomiske interesser at vi forstår hvordan slike stormer opptrer, skriver astrofysiker Ying D. Liu, som er hovedforfatteren bak studien.
Derfor har sebraen striper Forskere ved University of California mener nå at de vet hvorfor sebraen har striper. Etter å ha forsket lenge og vel, har de offentliggjort sine resultater i magasinet «Nature Communications». Her konkluderer de med at årsaken er at sebraen utviklet striper fordi det er et mønster som ikke tiltrekker seg sykdomsspredende fluer. Mønsteret går igjen hos flere dyrearter i utsatte områder, hevder forskerne.
Bra med soling Kvinner som unngår sola har dobbelt så høy dødelighet som kvinner som soler seg ofte. Dette går fram av en svensk undersøkelse der forskerne har fulgt 29.000 kvinner over 20 år. Forskergruppa ved Karolinska institutet Skånes onkologiske klinikk i Lund tok i undersøkelsen hensyn til faktorer som overvekt, røyking, mosjon, alkoholforbruk, økonomi og utdanning. Kvinnene som var i alderen 25 til 65 år måtte bl.a. svar på disse spørsmålene: – Soler du deg om sommeren? – Bruker du solarium? – Soler du deg i vinterferien? – Reiser du sydover for å sole deg? – De som svarte nei på alle fire spørsmål ble definert som at de har unngått sola. Blant dem var risikoen for dødelighet dobbelt så stor over de 20 årene studien vart, sammenlignet med de som svarte ja på tre eller fire spørsmål, sier Pelle Lindquist som er dosent ved Karolinska institutet. Flere studier har vist at D-vitaminet som man får gjennom sola gir beskyttelse mot en rekke sykdommer. Det er derfor mulig at nettopp høyere D-vitamin gir kvinner som soler seg en bedre beskyttelse. Men, advarer forskerne; selv om det altså er bedre å sole seg litt enn ikke å gjøre det, må alt skje med måte. Man må unngå sjokksoling og ikke bli brent. Man vet jo at altfor mye sol øker risikoen for hudkreft.
Røyking tredobler risikoen for frafall En ungdomsskoleelev som røyker, har rundt tre ganger større risiko for senere å droppe ut av videregående skole enn en ikke-røyker, ifølge ny studie. Professor Lars Lien ved Høgskolen i Hedmark karakteriserer røyking, alkoholmisbruk og lav fysisk aktivitet som risikoatferder for frafall. – Selv om vi kontrollerer for en rekke forhold, inkludert psykisk helse, har de som røyker nesten tre ganger høyere risiko for å droppe ut av videregående skole, sier Lien som står bak studien sammen med Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Helseregion øst og Sør. Forskerne har analysert data om helseatferd og sosiale forhold blant omkring 11.000 ungdomsskoleelever. Studien er publisert i tidsskriftet BMC Public Health.
Sterk vekst for solenergi Solenergi kan få et enormt omfang. Noen av verdens største finansselskaper tror fossil energi mange steder vil bli utkonkurrert av solstrøm. I dag dekkes mindre enn én prosent av verdens strømforbruk med solceller, men veksten har vært svært kraftig de siste årene. Produksjonskapasiteten globalt økte med 35 prosent bare i 2013, ifølge bransjeorganisasjonen EPIA. – Jeg tror strømproduksjon med solceller vil få et vanvittig mye større omfang enn i dag, sier Erik Stensrud Marstein. Han leder Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology der både forskningsinstitusjoner og solselskaper deltar. I så fall kan solkraften bli en svært viktig brikke i arbeidet med å kutte verdens utslipp av klimagasser. Bruken av klimavennlig energi bør minst tredobles innen 2050 hvis vi vil unngå global oppvarming på mer enn 2 grader, ifølge tredje del av FNs klimapanels nye hovedrapport. I tillegg til sol-, vind- og vannkraft anbefaler klimapanelet atomkraft og fossil energi med fangst og lagring av CO2. Også flere av verdens tyngste finansaktører tror sol og annen fornybar energi går en lys framtid i møte. – Den fornybare energiens tidsalder begynner, erklærte storbanken Citigroup i slutten av mars. Goldman Sachs vil investere 40 milliarder dollar i fornybarsektoren, som banken betegner som en «ekstremt interessant» investeringsmulighet. Og sveitsiske UBS mener det bør være solceller på taket av nesten hvert eneste bolighus og næringsbygg i Tyskland, Italia og Spania mot slutten av dette tiåret. – Innen 2050 kan sol og vind være fundamentet i energiproduksjonen. De andre energikildene vil komme i tillegg, sier Marstein.
Planlagt vedlikeholdsarbeid:
Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.
