13 gjess ved katedralen i Barcelonas

 

I tillegg til Carrer del Bisbe som er det fine smuget med den gotiske buegangen som fører fra plassen foran katedralen og inn i hjertet av den gamle bydelen Barri Gòtic, ser man klostrets gårdshage, en såkalt korsgang. Her finnes en brønn som heter Font de les Oques, altså gåsebrønnen, som egentlig er et basseng, og her holdes 13 gjess under nøye oppsyn og kjærlig pleie. Det samme har gjennom hundrevis av år vært tilfellet med deres forgjengere.
13 er ikke et tilfeldig antall, og den siste delen av navnet på katedralen er knyttet til historien.

 

Legende og mirakel
Saken er den at Santa Eulàlia som er én av den katalanske hovedstadens skytshelgener, ifølge en legende skal ha vært en ung kvinne som led martyrdommen da romerne regjerte i byen.
Det var på 300-tallet, det helt korrekte året kjenner man ikke, men hendelsen skal ha funnet sted på begynnelsen av vår tidsregning, den gangen kristendommen begynte å bli utbredt, men før romerne hadde godkjent den som sin offisielle trosretning. Den unge Eulàlia skulle derfor straffes på grunn av sin kristne overbevisning, og romerne tok fra henne alt tøyet og beordret henne til å stå naken på en åpen plass i byen, til spot og spe for alle.
Da skjedde det mirakel som har udødeliggjort hennes navn. Selv om det var på våren, begynte det å snø, og den hvite snøen dekket kroppen hennes. Det passet ikke romerne, for lide det skulle hun. Derfor puttet man den stakkars kvinnen i en tønne med kniver stukket inn i, og så rullet de tønnen nedover gaten. Det er den gaten som i dag kalles Baixada de Eulàlia, og som ligger mellom katedralen og Las Ramblas.
Den turen overlevde ikke Eulalia, og hennes jordiske levninger ligger nå i krypten under alteret i den katedralen som er oppkalt etter henne.

 

13 torturmetoder
I andre versjoner av denne historien heter det at hun skulle være torturert på 13 forskjellige måter av romerne som til slutt korsfestet henne og til slutt skar halsen over på henne. Da det skjedde, skal en hvit due ha fløyet ut av kroppen hennes, og denne duen skal ha representert den hellige ånd.
Uansett hvilken historie man heller til, er det tallet 13 som går igjen.
Gjessene hadde fra tidenes morgen også oppgaven med å kvekke og dermed advare munkene når de fikk uventede og kanskje uønskede besøk, altså et slags tidlig alarmsystem.
I dag er det fredfylt her, og klostergården er en slags skyggefull oase med palmetrær og blomster, søyler og fontener, midt i den svært livlige delen av Barcelona.
Den hellige Eulàlia feires hvert år den 12. februar, mens de 13 gjessene hver eneste dag og til glede for de mange besøkende som kikker inn gjennom gjerdet rundt klostergården, høylytt kvekkende minner alle om Eulàlia.

 

En titt inn i katedralen
I krypten under alteret står den sarkofagen som inneholder Santa Eulàlias jordiske rester.
Katedralen ble oppført mellom 1200- og 1400-tallet oppå på restene av en visegotisk basilika som ble ødelagt av maurerne i år 985, og som stod endelig ferdig i 1890 da den fikk sin nåværende fasade.
Katedralen gjemmer på mange andre religiøse og kulturelle skatter, blant annet en minnetavle for de første seks indianerne dom kom til Europa og som i 1493 ble døpt nettopp her.