PAUL B. BERGQUIST

Fra Oljeingeniør til Krimforfatter.

Har du drømt om å skrive en krim, men aldri funnet tid og anledning? Paul. B. Bergquist (66) leste Hardy-guttene og Bobsey-barna som barn, men det var først etter en lang karriere i olje- og energisektoren at han prøvde seg som krimforfatter. Tolv år senere kom hans egenutgitte bok FLOKE ut, en krimroman som bringer oss fra Haugesund, innom San Francisco og, ikke minst, til kjente trakter på Costa del Sol. Dette måtte vi vite mer om, tenkte jeg og arrangerte en samtale med ham over frokost.

Man kan ikke gå glipp av Paul. Han er høy og stor og norsk og smilende, og snakker klingende haugesundsk. For anledningen har han tatt på seg en sort T-skjorte med The Godfather, slik at jeg lett kjenner ham igjen – og kanskje litt for å passe i rollen som krimforfatteren med skrivekurs fra selveste Hollywood.

Paul er utdannet siviløkonom og har jobbet blant annet i Statoil og Statkraft og har vært selvstendig næringsdrivende siden 2014. Oljeingeniøren hadde også en avstikker til bankbransjen i fem år. I tillegg tilbragte han et par år som gründer i Chennai hvor han solgte programvare på nett med 24/7-kundeservice, noe som ville ha vært for kostbart i Norge. Men bortsett fra disse ‘avvikene’ som han kaller det, har jobben hans alltid vært innen energi og olje.

Når startet drømmen om å bli forfatter?
Drømmen om å skrive har jeg hatt siden jeg oppdaget biblioteket under oppveksten på Haugalandet. At man bare kunne gå der og hente bøker! Jeg var litt nerdete anlagt og slukte alt jeg kom over. Så, ideen om å skrive en bok har alltid ligget der, men så skjer livet, man har barn og jobb og alle disse tingene.

Fra oljeekspert til skribent, hvordan gikk den forvandlingen?
Det tok sin tid … Jeg hadde skrevet fagrapporter i mange år, men måtte lære meg dramatikk og fortelleteknikk, for det er jo noe helt annet å skrive skjønnlitteratur. Jeg søkte på et kurs med den amerikanske manusforfatteren John Truby, men da det var fullt, endte jeg opp med et intensivt ukelangt skrivekurs i Los Angeles i stedet. Uten at jeg visste det, satt det bestselgerforfattere og folk fra amerikansk TV og film der. Og så meg da – en kar fra Haugesund! Men her ble grunnstrukturen i boken utviklet, og mye av researchen om politiarbeid og rettsmedisin kom også derfra. Etter kurset kjørte jeg opp California-kysten. Derfor fikk Floke en politibakgrunn fra San Francisco  .

«Drømmen om å skrive har jeg hatt siden jeg oppdaget bibliotek som ung. At man bare kunne gå der og hente bøker! Jeg var litt nerdete anlagt sånn»

Hvor valgte du en kjent viking-figur for din hovedperson?  
Floke er en moderne antihelt inspirert av norrøn historie. Floke Vilgerdarson, eller Hrafna-Flóki Vilgerðarson, regnes som Islands første bosetter. Jeg kom over en kaffebordbok om ham på Ryvarden Fyr da jeg feiret min 50-årsdag, og historien fascinerte meg. Navnet Floke er også interessant fordi det på norsk betyr problemer og knuter, noe som passet godt. I boken har han røtter i Mølstervåg utenfor Haugesund, og heter Floke Wilhelmsen.

Er Floke ditt alter ego? Høy, mørk og kjekk?
Floke er alt jeg skulle ønske jeg var, med noen feil lagt inn. Han er vestlending, men flyttet til San Francisco med faren sin og jobbet i politiet der. Selv om han bodde lenge i USA, er han en jordnær, nordisk fyr med litt kanter.

Du skrev fem versjoner av boken. Gir du aldri opp?
Jeg hadde skrevet fire utkast og egentlig gitt opp, men i 2016 lanserte Cappelen Damm sin Krimforfatterskole. Av 200 søkere tok de inn rundt 15, og jeg var én av de heldige. Vi møtte etablerte forfattere, og det ga en følelse av å være innenfor bokverdenen. Jeg hadde skrevet Floke i tredjeperson, men ble utfordret til å prøve førsteperson, og da løsnet det hele. Jeg skrev femte versjon i jeg-form og engasjerte veilederen min fra skolen som redaktør. Det tok to år til, for han var nådeløs på innstramning og reddet meg fra mange typiske begynnerfeil. Når det norske manuset var på et visst nivå, oversatte jeg manuset til engelsk og sendte det til en amerikansk redaktør jeg kjente. Å se teksten på et annet språk ga meg samtidig ideer til hvordan jeg kunne skjerpe det norske språket.

Boken ble utgitt på ditt eget forlag. Hva er fordelene og utfordringene med det?
Noen av de yngre fra kullet på Krimforfatterskolen gikk til større forlag, men to av oss valgte egenutgivelse. I mitt tilfelle passet det å ha kontrollen, så jeg etablerte Forfatterfabrikken som er mitt forlag. Mitt fokus var bare å bli ferdig med skrivingen, så jeg var dårlig forberedt på markedssiden. Ulempen ved egenutgivelse er distribusjon, og utfordringen er at de store forlagene eier bokhandlerkjedene og disponerer mye av budsjettet for høst- og vårslipp. Det er begrenset plass til «frie» bøker, men heldigvis tok lokale bokhandlere og biblioteker den inn.

«Jeg hadde jo skrevet mange forretningsrapporter, men det er noe helt annet når du skriver skjønnlitteratur»

Hvordan arrangerer du distribusjon og salg? Jeg har drevet nettbutikk tidligere, så jeg utvidet Forfatterfabrikken til en nettbokhandel som nå også inkluderer andres bøker. Jeg brukte sosiale medier og forhåndssalg, og planla levering til november for å treffe julesalget. Men trykkeriet ble forsinket, og boken kom 14. desember. Jeg satt og signerte og Nordli kjørte skytteltrafikk med pakker for å få dem ut før jul, og det gikk akkurat. Jeg håndterer stort sett utsendinger selv, og man kan også bestille boken via ulike nettbutikker.

Hvordan var responsen og hvilke mediekanaler har funket best for deg?
Responsen var overraskende god. De to første krimbloggomtalene ga terningkast seks! Min største frykt var at redaktøren skulle si «Finn deg en annen hobby», men han trodde på prosjektet, så da tenkte jeg at kanskje dette kan være noe. Når det gjelder medier, virket lokal-TV, lokale sosiale mediegrupper og jungeltelegrafen best. Samtidig er frie forhandlere og Lokal Hylle viktige. Nettbutikken min gir en stabil base, og jeg kan postlegge boken til folk som bor her nede når jeg er i Spania.

Hvordan ble Costa del Sol en del av historien?
Det var egentlig en kombinasjon av flere ting. Mange nordmenn har jo et forhold for Spania og Costa del Sol. Samtidig har jeg hatt timeshare i Elviria siden tidlig 90-tallet og kjenner området godt. Solkysten har mange dramatiske kontraster, strøk med gated communities med private vakter, store penger og et heftig kriminelt miljø, og det gir en troverdig ramme for krim.

Hvilke Solkyst-destinasjoner kan leserne forvente å møte i boken?
En hel del, blant annet Elviria del Sol, Ojén, La Cañada, Málaga flyplass, Calahonda, Hacienda las Chapas, Parque de la Alameda, Puerto Banús og Sinatra Bar. Antonio’s Bar som ble nedlagt i 2015, lever i beste velgående i boken. I tillegg har jeg med en oppfunnet nattklubb i Puerto Banús som jeg har kalt Shout Out, som selvsagt ikke har noe å gjøre med eksisterende nattklubber i området med lignende navn. lignende navn.

Hvordan jobber du som forfatter? Jeg er nok litt prosess-skadet fra alle årene i energibransjen, så jeg har en 40-trinns arbeidsplan fra idé til trykkeklart kapittel: alt fra grovskisse, gjennom karaktermål, vendepunkter, sceneliste, to-tre runder språk og rytme, til redaktørfeedback og innarbeiding. Når et kapittel er gjennom den løypa, rører jeg det ikke før den redaksjonelle runden.  

Hva er styrken din som en relativt ny skribent?
Godt spørsmål og jeg kunne ønske jeg hadde et godt svar … Utholdenhet og struktur. Jeg liker å bygge plot som løser seg opp i riktig rekkefølge. Jeg har også sans for underdrivelser og liker å legge inn glimt av humor for å lette historien. En Emmy-vinnende manusforfatter på kurset i LA sa til meg «When you write, keep your humour». Det har jeg tatt med meg, men det må aldri skje på bekostning av dramaet.

Og hva er det vanskeligste ved skrivejobben – bortsett fra at det tok deg 12 år …
Det vanskeligste er når teksten kjennes kjedelig og ikke vil fremover. Da tar jeg en «reset». Jeg legger det bort og kommer først tilbake når jeg har en ny komplikasjon eller vinkel. Redaktøren min lærte meg også å stole på underteksten: å kutte forklaringer, la leseren se og trekke konklusjoner selv. Han strøk linjer fra stort sett alle kapitlene, spesielt den aller siste linjen.

«Hvis du er glad i Spania og liker spennende bøker uten sadisme, men med en likandes og realistisk helt, da er dette en bok for deg»

Du tok nesten livet av din kvinnelige hovedkarakter?
Ja, men da sa redaktøren klart ifra at hun måtte leve, så jeg endret slutten. Redaktøren min har presset på for mer balanserte stemmer, så den kvinnelige hovedkarakteren blir viktigere videre, og i bok 2 og 3 får flere kvinnelige karakterer mer selvstendig handlekraft.

Hvem skriver du for?
På kurs i LA snakket de om å skrive for a single audience member. Min er kvinne 40+. Og det segmentet treffer ganske godt, for jeg skriver ikke veldig grotesk og blodig krim. Selvfølgelig kan menn lese boken, men tonen, intensiteten og voldsnivået mitt matcher kanskje kvinner best. Hvis du er glad i Spania og liker spennende bøker uten sadisme, men med en likandes og realistisk helt, da er dette en bok for deg.

Er det mulig å leve av å skrive krim? For noen ganske få. Gjennomsnittsboken i Norge selger 128 eksemplarer, og utenfor de store forlagene er det krevende. Det er fortsatt verdifullt å skrive, så lenge man ikke forventer å leve av det. Regner du timepris på skrivingen, er du nede på ører, men hvis trykk og markedsføring går opp i omtrent null, bør man være fornøyd.

Hva kan vi forvente oss i fremtiden fra forfatteren Paul Bergquist?
Planen min er å fortsette å skrive. Bok 2 som er i arbeid, bringer leserne til Stavanger og i den siste boken tilbake til San Francisco. Floke møter en tidligere kollega som røsker opp i noe gammelt som han må finne ut av. Ambisjonen min er utgivelse i første kvartal neste år, og jeg tenker en trilogi som minimum. Etter tre bøker får jeg ta stilling til om det fortsatt er gøy – for meg og for leserne. Så blir det kanskje mer.

Har du noen råd til folk som sitter med en krimbokidé?
Ikke la det gå 12 år! (klirrende latter), og ikke vent på ‘perfekt’. En typisk feil for mange som skriver bøker, er at de pusser og pusser og blir aldri ferdige. Sikt mot godt nok, ikke la språket stå i veien. La historien bære seg selv. Kutt forklaringer, og stol på leseren. Finn en redaktør eller lesegruppe som er ærlige. Bygg en enkel prosess du kan gjenta. Og få teksten ut til de som liker den. En bok må finne sine lesere.

Hva er du villig til å ofre for menneskene du elsker?

Etter en personlig tragedie som knuste både livet og karrieren hans, flytter den tidligere drapsetterforskeren Floke Wilhelmsen og hans 15 år gamle datter, Charlene, tilbake til den rolige vestlandske kystbyen Mølstrevåg for å finne fred.

Men freden blir brutt når en venninne av Flokes bror, Olav, ringer og forteller at Olav har forsvunnet på mystisk vis fra leiligheten i Marbella. Floke reiser til Spania for å lete etter ham, og kastes inn i en verden full av bedrag og drap. Hvert spor han følger, avdekker familiehemmeligheter og forbindelser til kriminelle som truer alt han holder kjært.