Desember måneds norske ildsjel skrives i flertall – ildsjeler. Her er nemlig snakk om Selofads Døtre, basargruppen til støtte for Sjømannskirken.
Vi starter med begynnelsen. Selofads døtre ble stiftet 8. mars 2005, og det var meget viktig at den offisielle stiftelsen ble på denne datoen, da det jo er den internasjonale kvinnedagen. Så en egentlig formell stiftelse måtte bare vente litt – til denne, for kvinner, viktige datoen.
Da jeg møter døtrene denne nestsiste torsdagen før julebasaren, er det full fart. Bunter av strikketøy i all verdens farger fyller bordet i kirkens ene sal, som døtrene har tatt plass rundt omkring. Planen for basaren gjennomgås til minste detalj – alt skal klaffe på denne for døtrenes viktigste dag i året. Det strikkes, flettes og hekles på livet løs, mens slagets gang besluttes av de 13 fremmøtte kvinnene.
Og mens jeg lytter nysgjerrig til hva kvinnene beslutter, oppdager noen av dem at Det Norske Magasinets utsendte ikke har noen oppgave til julebasaren, hvorpå jeg straks får tilbudt muligheten som loddselger. Ja, her kastes det ikke bort tid – alle oppfordres til å bidra.
Lotteriet som loddene selges til er for øvrig også en innbringende affære, som mange lokale virksomheter donerer til.
Og det er ikke småting kvinnene får utrettet. Det er store beløp de får samlet inn, noe som har gjort at døtrene har kunnet bidra med en rekke forskjellige ting som det ikke var budsjettert for, som f.eks. en hjertestarter, en fontene i patioen og puter til alle stolene i kirkens lokaler. ”Det skal være noe helt konkret vi samler inn til, og vi bestemmer det i fellesskap fra år til år,” forteller Solveig Sundby, en av de originale Selofads døtre, som har været med siden stiftelsen i 2005.
Solveig Sundby og Ellen Margrete Arnesen, som også har vært med i foreningen siden begynnelsen, forteller her hvordan det er å være en del av Selofads døtre:
”Gruppens formål er å være en kvinneforening, hvor våre største aktiviteter er jule- og påskebasaren – vi føler det som vår plikt å være med på å drive kirken. Resten av året forbereder vi ting til basarene. Det er for det meste strikkede eller heklede ting,” forteller Solveig, og Ellen Margrethe skynder seg å tilføye: ”Vi pleier å si at man kan bidra med sitt sytøy, sitt strikketøy eller sitt snakketøy,” og de to bryter ut i en hjertelig latter.
Med hensyn til foreningens navn, forteller Ellen Margrethe og Solveig at det hittil ikke har vært en eneste én av de prestene eller biskopene som har besøkt Sjømannskirken som har kjent til historien om Selofads døtre, og de forteller meg videre at ingen av dem har forlatt kirken uten å ha lært historien å kjenne. (Interesserte kan lese om Selofads døtre i fjerde Mosebok, kapitel 36.)
Årets gevinst
Beløpet som ble samlet inn under årets julebasar lyder på svimlende 8 020,60 €, som søstrene nå skal beslutte hva skal brukes til. Fra kirken har de fått en ønskeliste, som bl.a. innebærer en ny bibel til presten og en ny komfyr til kjøkkenet. Men til syvende og sist er det søstrenes avgjørelse, hva beløpet skal gå til. Og det er viktig å understreke at pengene ikke bare doneres til kirken – Selofads døtre kjøper selv inn det som de ønsker å donere til kirken.
Helt til slutt lyder budskapet fra Selofads døtre: Alle er velkommen, uansett kreative evner. Så lenge man har lyst til å delta og bidra er søsterskapet åpent for nye medlemmer, som skulle ha lyst til å hjelpe til.
Selofads døtre
Navnet Selofads døtre kommer fra den bibelske historie, hvor en mann (Selofad) hadde fem døtre, men ingen sønner eller mannlige arvtagere, og dermed ingen arvinger. Da Selofad døde tok kvinnene saken i egne hender og fremsatte overfor Moses at de burde ha retten til å eie Selofads navn og eiendom, da dette ellers ville gå tapt. Denne retten fikk de, og farens eiendom tilfalt døtrene.
Barna klipper snoren til julebasaren, som er så populær at den må sperres av i dagene før den starter. Helen, som er ansvarlig for gjestehuset ses sittende på knærne i midten.
Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com
