Profil: JEREMY MEYER

kommunikasjonssjef for Marbellas basketball

Club Baloncesto Marbella fyller 50 år i år, men veldig få mennesker på Costa del Sol kjente til dette faktum før Jeremy Meyer ble ansatt som deres internasjonale kommunikasjonsleder. Etter bare noen få måneder har nordmannen som tidligere jobbet med profesjonelle sportslag i Los Angeles, bidratt med å bringe det lokale tredjedivisjonslaget og Marbellas basketballklubb frem i rampelyset. 

Det Norske Magasinets redaktør møtte Jeremy under lagets trening i Marbellas Pabellon Carlos Cabezas hvor han fortalte om sin livsreise og om hvordan han havnet i denne jobben.

På flyttefot

I dag bor Jeremy Meyer (41) i Estepona, men hans hjemadresse har også vært både Kristiansand, Marbella og Los Angeles. Moren til Jeremy var mer internasjonal enn de fleste i hjembyen på Sørlandet, og jeg vil nok si at eplet ikke har falt så langt fra stammen. Kristiansanderen som vokste opp i Stavanger, flyttet til Costa del Sol med sin mor da han var 11 år gammel. «Vi var lei av kulden i Norge. Ingenting har forandra seg der.» Etter et par år på internasjonale skoler i San Pedro de Alcántara og senere Sotogrande, var de på flyttefot igjen. Denne gangen tok hun med sønnen til Los Angeles. Det var her Jeremy ble involvert i amerikansk fotball, og som de sier ‘over there’: The rest is history …

Hvorfor ville du spille amerikansk fotball? 

Som alle på den tiden, hadde jeg sett amerikanske filmer og viste at hvis du er gutt og er stor nok, så må du selvsagt spille amerikansk fotball. Første dag på High School spurte rektoren hvilke fag jeg ville ha, og jeg var mektig imponert over at jeg kunne velge! Mor insisterte på at jeg skulle ta fag som gjorde at jeg ble ferdig på fire år. Men jeg ville også spille amerikansk fotball, selv om jeg aldri hadde gjort det før. Treneren lot meg bli med på laget fordi jeg hadde spilt rugby i Spania, men det var ikke før jeg kom til Santa Monica College at sporten begynte å bli mer enn bare noe jeg gjorde etter skolen.

«Problemet mitt var at jeg ankom som én som hadde jobbet med profesjonelle lag og ligaer, så jeg var ganske høy på pæra»

De fleste som er involvert i profesjonell sport, er utøvere. Hvordan havnet du i rollen som kommunikasjonsleder for lagene?

Jeg har alltid visst at jeg ikke kom til å være god nok til å spille profesjonelt. Jeg gikk faktisk på universitetet for å lære å lage videospill, men så trengte skoleavisen noen til å skrive om fotballaget deres. Jeg skrev for dem i ett semester, men fikk sparken fordi redaktøren mente (med rette) at jeg trengte å lære meg mer om skrivekunsten. Jeg fulgte anbefalingen hennes, og da jeg kom tilbake, fikk jeg ‘sjefsredaktørstillingen’ i skoleavisen fordi ingen andre ville ha jobben. Etter universitetet ble jeg tilbudt å ha ansvar for kommunikasjonen for universitetets fotballag, mens jeg også skrev freelance for blant annet Los Angeles Examiner og Westside Chronicle. Det kom én mulighet etter den andre, og til slutt begynte jeg å jobbe med lagoperasjoner for det amerikanske nasjonale fotballaget. De fleste artiklene jeg skrev, var likevel om basketball. Men det er egentlig samme greia – de taper, de vinner, og de får en ring.

En ring? Jeg ser at du har på deg en ring i dag, hva er disse ringene for?

Denne ringen fikk jeg da det amerikanske landslaget vant The International Bowl mot Mexico i 2019. Jeg pleier ikke å gå med den til vanlig for den er litt for stor, men jeg tok den på for anledningen i dag. Jeg har fire ringer i alt fra fire mesterskapseiere.

Returen til Costa del Sol

Etter 18 år i California, flyttet moren tilbake til Spania. Jeremy som da var godt voksen, ble boende i USA, mens han blant annet jobbet for Los Angeles Galaxy og California United Strikers FC.

Hvorfor i all verden kom du så tilbake i Spania?

Hvert år prøvde mor å overtale meg til å flytte tilbake til Spania. «Det er så fint her. Du vil trives så godt!», fristet hun. Etter tre år med masing, lovet jeg henne at hvis jeg vant én ring til, ville jeg komme til Spania. Sist jeg hadde vunnet en ring, var i 2014, så jeg visste at det ikke ville være en lett oppgave og trolig ville ta år og dag. Men seks måneder senere, da jeg jobbet med nasjonallaget, vant vi den internasjonale turneringen. Så da måtte jeg bare stå ved mine ord og flytte til Spania – 21 år etter at jeg forlot landet. 

«Man ikke kan komme hit og fortelle klubbene hva de bør gjøre, men man kan komme inn og starte noe som de egentlig ikke bryr seg om. Uansett hva man gjør, er det mer enn hva de har gjort før»

Hvordan gikk overgangen fra LA til Costa del Sol? Og hva med spansken?

Språket var ikke noe problem for meg, for jeg lærte meg spansk i LA (Når man bor i California, bør man nesten snakke spansk). Problemet mitt var at jeg ankom som én som hadde jobbet med profesjonelle lag og ligaer, så jeg var ganske høy på pæra. Samtidig tenkte jeg fremdeles som en amerikaner og trodde jeg visste alt. Jeg fikk jobb med et par lag i Estepona og prøvde meg også i Gibraltar, men mentaliteten her er svært forskjellig fra hva jeg var vant til. Ta laget vårt her i Marbella. De har vært her i 50 år, og jeg var overbevist om at uten meg ville de ikke greie seg i 50 år til. Men slik tenker ikke de, så det har ikke akkurat vært lett …

Men du greide å komme deg inn likevel?

Jeg fant snart ut at jeg ikke kunne gjøre så mye med lagadministrasjon, for det vil de gjøre selv. Samtidig bryr lagene her seg egentlig ikke om de kommer i pressen, selv om de burde det. Så jeg tenkte: Hvorfor ikke jobbe mot gruppene som de ikke går til – som skandinaver, briter og de andre internasjonale her nede? Med en gang jeg gjorde det, åpnet dørene seg litt mer. Jeg fikk en stilling med internasjonale relasjoner og operasjoner for kvinnefotball, for det var lettere å komme inn der enn med herrelagene. Det er ikke så mange årene siden ingen her brydde seg om kvinnesport. Sjansene til å bli profesjonelle for kvinner er fremdeles egentlig veldig liten i forhold til for menn, og sjansen for at de kan spille på et lag som betaler dem, er enda mindre. Etter de spanske kvinnenes seier i verdenscupen i 2023, har ting begynt å endre seg. Man kan fremdeles ikke komme hit og fortelle klubbene hva de bør gjøre, men man kan komme inn og starte noe som de ikke bryr seg om. Og uansett hva man gjør, er det mer enn hva de gjorde før.

Hvorfor Marbella basketball og hvordan endte du i akkurat denne jobben?

Marbella basketballklubbs styre tenker litt out of the box og vil at laget skal være mer internasjonalt. Klubben opererer med en profesjonell struktur og stiller med et seniorlag i nasjonale konkurranser. De legger stor vekt på sitt ungdomsakademi og samarbeider med Marbella Basket for å sikre at unge basketballutøvere får best mulig trening. Jeg kontaktet sekretæren for laget en torsdags kveld. En halvtime senere svarte han meg og ville møtes, lørdag var jeg her på stadion og søndag begynte jeg å jobbe med dem. Tingen er at han visste hva han ønsket og trengte, og forsto hva jeg kunne gjøre for dem. Og jeg tror jeg har fått utrettet ganske mye på de fem månedene som jeg har jobbet med dem. Samtidig har jeg gjort ting som ikke har blitt gjort før for basketball i Marbella.

Og hva er så spesielt med basketball?

Basket er min favorittsport. Selv om du aldri har sett basketball, kan du se på en kamp og skjønne hva som skjer. Ballen går inn, de får poeng. Ballen går inn igjen, mer poeng og de vinner. I amerikansk fotball vil du som en utenforstående ikke forstå noe. Hvem har ballen, hvorfor springer de og hvorfor stopper de hele tiden? En amerikansk fotballkamp varer i tre timer, og bare 17 minutter er aktivt spill. Basketball er mye raskere, og ting skjer hele tiden.

En æressak

I anledning basketballklubbens 50-årsjubileum, er inngangsbillettene til alle kampene i år gratis.

Dette dekkes av sponsorene og av Marbella som blant annet betaler for å ha kommunens logo på draktene deres og i paviljongene etc.

Kan man si at basketballaget hjelper med å fremme ‘merket’ Marbella?

Absolutt. Hver gang laget har en kamp, representerer vi jo Marbella. Kommunen bruker en haug med penger på å fremme byen og investerer kanskje én million euro i markedsføring for at folk fra nord skal komme ned hit. Men hvis byens basketballag spiller bra, så kommer Marbella i pressen. Byen får sikkert like mye gratis publisitet, pressedekning og goodwill hvis laget deres vinner, enn hvis de annonserer alle mulige steder.

«Ut fra min erfaring er muntlig markedsføring fortsatt én av de mest effektive markedsføringsformene som finnes»

Er det mulig at laget kommer opp i neste divisjon?

Akkurat det er noe som ikke jeg kan hjelpe dem med, men jeg tror de har en sjanse. Laget er nå i tredjedivisjon. Det finnes andre basketballag i Andalucía som er bedre, som Málaga Unicaja som er i førstedivisjon, UDEA Algeciras i andredivisjon og CAB Estepona kvinner og Unicaja kvinner som begge er i andredivisjon. I april er det playoffs, så da får vi se. Vi har vunnet ni kamper og tapt to, og jeg tror at laget vil ha flere seire i den nærmeste fremtid. På den andre siden er det dyrere å spille i en høyere divisjon, for da koster alt mye mer.

Finnes drømmejobben din på Costa del Sol eller må du tilbake til Statene for å finne den?

En eller annen dag er drømmen min å eie mitt eget kvinnebasketballag. Jeg håper at Club Baloncesto Marbella vil gi en sjanse for kvinner til å spille profesjonelt igjen. De hadde et lag i fjor. Det er stor interesse blant de unge og mange jenter som spiller med oss, men problemet er at du trenger minimum 14-18 jenter for å spille på et profesjonelt lag. Sesongen for herrelaget vårt er nesten ti måneder, hvor de holder på tre-fire timer hver dag. Jentene må også være villige til å ofre hver lørdag til kamper åtte måneder av året, og det er ikke lett å overtale dem til det.

Hva kan du gjøre for Marbellas basketball og profesjonell sport på Costa del Sol?

Hva jeg kan gjøre for dette laget, er hvorfor du og jeg sitter her nå. Jeg har fått to innlegg i Euro Weekly i den siste måneden, en artikkel i Essential Magazine i januar og intervju med RTV Marbella, i tillegg til artiklene i de skandinaviske magasinene. Ut fra min erfaring er muntlig markedsføring fortsatt én av de mest effektive markedsføringsformene som finnes. Hvis folk lurer på om jeg har gjort jobben min, så spør jeg: Hvor mange ganger har du sett Essential Magazine gi fire sider til et lokalt sportslag?!  Min jobb er å få folk til å snakke og skrive om klubben, oppmuntre en kultur internt som fremmer en åpenhet for internasjonalisering og å nå ut til mennesker og organisasjoner som kan hjelpe med å promotere klubbene utenfor Marbella. Uansett hvilket lag det er – hvis folk ikke vet at det eksisterer, så gjør det ikke det. Så det er min jobb å passe på at laget blir sett.