Vindmøller til kamp mot klimaendringer

– Etter en årrekke i ledelsen vedrørende kapasitet for grønn energi fulgte noen år med stagnasjon, men nå er Spania igjen begynt å tenke i de grønne og fornybare baner.

 

På Spanias sydvestlige hjørne omkring Tarifa og Cádiz blåser det som oftest en sterk vind inn fra Atlanterhavet. Derfor var det her, at man tilbake i 1990-årene stilte opp noen av landets første vindmøller. Flere kom til i de følgende tiårene, og det samme skjedde i andre av landets stormfulle områder, spesielt i Galicia og Navarra, nærmere betegnet i Perdón-fjellene. Her oppførte spanske EHN og Gamesa 40 vindmøller i samarbeid med danske Vestas på slutten av 90-tallet, hvilket den gangen var den største vindmølleparken i Europa. Samtidig ble andre kilder til fornybar energi, heriblant solcelleanlegg, oppført med stor glede over det grønne.
Spanias energisektor var altså blant pionerne. I årene 2007 – 2010 hadde landet verdens neststørste produksjon av grønn energi – kun overgått av Tyskland. På en god dag kunne de fornybare energikildene levere godt og vel 40 prosent av all elektrisiteten og 16,2 prosent av all energi, som inkluderer bl.a. fjernvarme. Vindenergi produserte to tredjedeler mer enn sol, hvis gigantiske potensiale man så smått var begynt å utforske.
I en årrekke gikk det kun fremover, og i 1998 beskjeftiget industrien over 40.000 mennesker. I dag er det tallet halvert.
Fra 2010 har det vært minimal innsats på området. Eksempelvis var der i hele 2015 kun en økning i utvunnet grønn energi på 0,01 prosent, viser de tallene som i slutten av 2017 ble offentliggjort av Eurostat. De spanske produsentene har overlevd ved å eksportere størstedelen av produksjonen på noen områder.
Den manglende investeringen har dyttet Spania ned på en femteplass hva angår kapasitet, og landet er nå forbigått av India, Kina, USA og Tyskland.

Fra å være en solstrålefortelling om grønn energi, betydde den økonomiske krisen fra 2008 at regjeringens fokus ble endret fra bæredyktighet og innovasjon, til besparelser og atter besparelser. Den kursen holdt statsminister Mariano Rajoy da han og PP kom til makten i 2011. I mellomtiden har man i stedet holdt liv i de pensjonsmodne atomkraftverkene og CO2-syndere som kullkraftverk.
Klimaforandringene merkes naturligvis globalt, men også lokalt i Spania, hvor knapt 1.300 mennesker de seneste to tiårene har omkommet på grunn av naturkatastrofer som kan skyldes klimaforandringer. Oversvømmelser forårsaket noen av dødsfallene, mens hetebølger og skogbranner tok andre liv. At vår forurensning påvirker klimaet er ikke nytt, men FN og en lang rekke vitenskapelige institusjoner advarer atter en gang om at klimaendringene ikke kun påvirker temperaturene, men også øker antallet og intensiteten av naturkatastrofer. Det har dessuten en selvforsterkende effekt, som konverterer land til ørken og tap av land til stigende hav.
Fra 2016 begynte det dog igjen å skje noe bra. Paris-avtalen dyttet seg frem, og i Spania var og er økonomien i bedring.
I slutten av 2017 inngikk Gas Natural og Vestas en avtale om oppføring av fem nye vindmølleparker, som årlig skal produsere 86 megawatt grønn energi. Arbeidet forventes påbegynt i andre halvdel av 2018. På samme tid oppføres erstatninger for de snart 25 år gamle vindmøllene ved Tarifa, hvorav møllene i mølleparken El Cabrito er de eldste. De foreløpig 12 nye møllene får en kapasitet som er ti ganger større enn de gamle. Det tyske selskapet Nordex står for denne oppgaven. Det er et par lovende eksempler på at ambisjonene er våknet til live igjen.

Det synes fremdeles langt frem til de mål som ble satt i Paris-avtalen. Her ble 195 av verdens land i 2015 enige om at den gjennomsnittlige globale temperaturstigningen ikke må bli på mer enn 1,5 grader. For å nå dette målet skal alle redusere CO2-utslippet, som skal tilbake til et nivå som kan opptas av trær og planter. Det ser man gjerne først skje mellom 2050 og 2100. Avtalen inkluderer bl.a. også et frivillig Robin Hood-element, hvor rike land skal finansiere fattige lands omstilling til grønn energi.
Avtalen trådte i kraft i 2016, men gjelder som sådan først fra 2020. Inntil videre har 147 land gjort punktene i avtalen til en del av deres egen lovgivning, mens Nicaragua, Syria og nå senest USA, har trukket seg fra avtalen. Etter president Donald Trumps avbud har flere eksperter dog uttalt at selv om det umiddelbart har hatt en fryktelig signalverdi for avtalens gyldighet, er man ikke alt for bekymret, da størstedelen av USAs stater har egne handlingsplaner som fullt ut kan måle seg med Paris-avtalen.
Spania har underskrevet Paris-avtalen og er naturligvis oppmerksom på nødvendigheten av å eliminere bruk av fossile brennstoffer som er ansvarlig for utslipp av drivhusgasser. Men fremfor å redusere utslipp forventes en stigning over de neste 20 årene, da ligningen også inkluderer et stigende forbruk. I 2040 forventes landet å avgi 357,7 millioner tonn med CO2 i atmosfæren. Det er 18 millioner tonn mer enn i 2015.
Det offisielle målet er dog at 20 prosent av all energi i 2020 skal komme fra de fornybare energikildene.

Regjeringen jobber med en lovpakke, som statsminister Mariano Rajoy lover ferdig i denne regjeringsperioden. Til tross for regjeringens mindretallshandicap og en noe splittet kongress har alle partiene fokus på miljøet, og umiddelbart synes manglende ambisjoner å være den eneste hindringen for en vedtakelse.
Utfordringene er bl.a. transport, da kun en ubetydelig andel av kjøretøyene på de spanske veiene kjører på elektrisitet. Fra 1990 til 2015 steg utslippet fra transportsektoren med 41 prosent.
På den positive siden er prisene falt på produksjon av strøm fra fornybare kilder, primært på grunn av teknologiske fremskritt, men et kvantesprang vil kreve enighet mellom ikke bare de politiske partiene, men også industrien. Det mangler også satsninger på privatpersoners produksjon fra solceller, noe som har vært rammet av en forhatt avgift.
Viljen til å finne løsninger holder man på å gjenfinne, kunnskap har man allerede.
På det nasjonale senter for fornybar energi, CENER, som har hovedkontor i Navarra, videreutvikler man metoder til oppbevaring av strøm, slik at når solen ikke steker over solcelleanleggene i det andalusiske innlandet, og vinden en sjelden gang legger seg ved Tarifa, vil det allikevel være strøm å få, og dermed ingen hindring for at Spania en dag vil kunne fungere 100 prosent på grønn energi.

PS20 er det poetiske navnet på et stort solcelleanlegg i Sanlúcar la Mayor nær Sevilla.
Det består av 1.255 bevegelige solpanel, såkalte heliostater, som speiler solstrålene opp i det 165 meter høye tårnet, hvor turbiner konverterer det til elektrisitet.
Det står ved siden av dens forgjenger, PS10, og er utstyrt med flere betydelige teknologiske forbedringer i forhold til PS10.
PS20 ble innviet i 2009 og var verdens mest produktive soltårn frem til 2014, da et større tårn ble tatt i bruk i California.
Selv på en solskinnsdag lyser PS20 opp og kan ses på lang avstand, samtidig som det leverer energi til 180.000 boliger.

 12% av det samlede europeiske energiforbruket kommer fra fornybare energikilder.
 Spania har en oppstilt vindmøllekapasitet på 22,99 gigawatt.
 I 2013 leverte vindenergien mest strøm i Spania, men nå er sektoren forbigått av både atomkraft og kull.
 Tyskland og Spania er de landene i Europa som er størst hva angår installert effekt, og de står for henholdsvis 1/3 og 1/6 av Europas vindkraft.
 På verdensplan leder Kina med 1/3 av verdens vindkraftkapasitet.
 Energi har ansvaret for 80 prosent av Spanias CO2-utslipp. Herav står produksjon av elektrisitet for 26 prosent og transport for 25 prosent.
 EU har lovet å ha CO2-utslippet redusert med 80 prosent i 2050.